Norske slakterier bryter dyrevernloven

Publisert 19.04.2004

Slakting innebærer stress for dyrene. I tillegg avslører ny rapport nå grov dyremishandling: I november 2003 ble flere norske slakterier kontrollert av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Rapporten etter kontrollene ble offentliggjort 19. april 2004 og påpeker mange tilfeller av grov dyremishandling i forbindelse med slakting og dyretransport.

Døde griser henger på slakteriet

Mange norske slakterier bryter dyrevernloven.

Slakting innebærer stress for dyrene. I tillegg avslører ny rapport nå grov dyremishandling: I november 2003 ble flere norske slakterier kontrollert av EFTAs overvåkningsorgan ESA. Rapporten etter kontrollene ble offentliggjort 19. april 2004 og påpeker mange tilfeller av grov dyremishandling i forbindelse med slakting og dyretransport.

De påpekte forholdene er i strid med EUs regelverk om dyrevern, som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS-avtalen.

Rapporten retter også skarp kritikk mot Mattilsynet og dyrevernnemndene, som ikke fører skikkelig kontroll med slakteriene.

Utdrag fra rapporten:

I) Behandling av dyr på slakteri [1]

  • Husdyr måtte vente i slakteriet hele natten på å bli slaktet (på tross av at reglene krever at slakting skal skje straks).
  • Slakteriene manglet muligheter til å gi vann og fôr til kyllinger, høns og kalkuner. Husdyr var uten fôr og vann i over 18 timer av gangen. Storvokste kyr og okser hadde ikke tilstrekkelig plass til å klare å ete (på tross av at reglene krever at dyr skal få fôr og vann i tilfeller der de må vente på å bli slaktet).
  • Kasser med kyllinger og høner ble trukket over golvet slik at fuglenes føtter risikerte å bli knust.
  • Perforerte kasser med kyllinger og høner sto stablet i blodvann fra slaktingen, slik at fuglene ble liggende våte og tilskitnet.
  • Slakteri manglet muligheten til å melke kyr (på tross av at reglene krever at lakterende kyr skal melkes minst hver 12. time).
  • Griser ble blandet sammen i binger uten hensyn til alder og kjønn, noe som lett medfører slåsskamper (og derfor er forbudt).
  • Kuer og okser måtte vente med hodet fastspent i bedøvingsboks i flere minutter før de ble bedøvet (på tross av at reglene krever at bedøving skal skje umiddelbart).
  • Kuer og okser ble bedøvet med slagbolt (bolt som slås inn i hjerneskallen) uten at de var fastspent, noe som medfører stor risiko for feil (og derfor er forbudt).
  • Griser ble bedøvet med elektroder mot hodet uten at de var fastspent, noe som medfører stor risiko for feil (og derfor er forbudt). Én gris fikk for eksempel påsatt elektroden rett i øyet.
  • Griser ble jaget og fanget ved hjelp av elektriske sjokk fra elektrodene som egentlig kun skal benyttes til bedøvning. Dyrene løp fritt omkring i et rom på cirka 12 kvm. Etter først å ha fått elektrisk støt når de ble fanget av slakteriarbeideren, ble de utsatt for gjentatte elektriske sjokk for å bli bedøvet.
  • Griser som ble heist opp etter ett bakbein og deretter fikk skåret opp halsen for å blø seg i hjel, viste fremdeles tegn på bevissthet (på tross av at reglene krever at dyrene skal være bedøvet).
  • Slakteriarbeideren som skulle kontrollere om dyrene var bevisste før avblødning og skolding, var opptatt med andre oppgaver.
  • Ved slakting av pattedyr gikk det lenger tid mellom bedøvning og avblødning enn tillatt, noe som øker risikoen for at dyret våkner fra bedøvelsen under slaktebehandlingen.
  • Slaktebehandling ble igangsatt på kuer og okser før det var gått 30 sekunder etter at halspulsvenene var skåret over. Dette er forbudt, fordi det øker sjansen for at dyrene gjenvinner bevisstheten under slaktebehandlingen.

II) Dyretransport, lasting og lossing [1]

  • Kravene om ruteplan for dyretransportene blir ikke oppfylt.
  • Kravene om riktig temperatur for dyrene under transport blir ikke oppfylt.
  • Griser blir transportert for trangt i forhold til kravene.
  • Utformingen av transportbilene for kylling, høns og kalkuner oppfyller ikke kravene til dyrevern.
  • Kyllinger og høner ble stablet i perforerte kasser og satt utendørs i regnværet i påvente av lasting på transportbilen.
  • Kassene som høner og kyllinger ble transportert i, var tilgriset av møkk.
  • Dyrebilene som fraktet dyr i lenger tid enn åtte timer, var ikke tilstrekkelig utstyrt.
  • Myndighetene mangler kommunikasjon, planlegging og samhandling. Det eksisterer ikke rutiner for videreformidling av informasjon, og det finnes ikke overordnede retningslinjer for kontrollørene.
  • Dyrevernnemndenes plikter og arbeidsoppgaver var uklare, og dyrevernnemndene fungerte ikke som en effektiv kontrollinstans overfor slakterier eller dyretransporter.

Tidligere avdekket dyremishandling i slakterier:

Skolding av levende dyr, brutal håndtering og manglende kontroll er ikke noe nytt. Norske slakterier har i løpet av de siste årene blitt tatt i omfattende lovbrudd.

Eksempler:

  • I 2002 ble griser skoldet levende ved Fellesslakteriet i Tønsberg. Tilsynsveterinæren meldte fra, men forholdene ble ikke bedret. Nye griser ble skoldet levende ved ytterligere to rapporterte tilfeller. Landbruksdepartementet, som har lovhjemmel til å stenge slakteriet i slike tilfeller, nektet å gripe inn på forespørsel fra Dyrevernalliansen.[2]
  • I 2001 avslørte Dyrevernalliansen at cirka 1000 kyllinger daglig risikerte å bli skoldet levende ved Priors slakterier. Årsaken var dels uegnede slaktemetoder, dels at hastigheten under slaktingen var for høy. Prior innrømmet i et brev til Statens dyrehelsetilsyn at ikke alle høns, kalkuner og kyllinger ble tilfredsstillende bedøvet.[3] Resultatet ble at Dyrehelsetilsynet skjerpet reglene og Prior startet ombygging av sine slakterier. Men de gammeldagse slaktemetodene der fuglene risikerer å gå levende i skoldekaret, er fremdeles i bruk ved andre norske fjørfeslakterier.
  • I 1998 vurderte Fylkesveterinæren i Hedmark og Oppland Hed-Opp slakteri. Sitat: ”Slakteriets konstruksjon og utrustning (...) er slik at Fylkesveterinæren vurderer at driften ved Hed-Opp Rudshøgda slakteri ikke er i medhold av forskrift om dyrevern i slakterier...”. Blant annet ble sauer stallet opp over natten uten mulighet til å drikke, og griser ble jaget inn i gasskammeret med elektriske støt.[4]
  • I 1998 ble griser slaktet uten tilstrekkelig bedøvelse ved Forus slakteri. Sitat fra Næringsmiddeltilsynet i Rogaland: ”Det er tvilsomt om alle svin får nok strøm gjennom hjernen til å være tilstrekkelig bevisstløse...”. Forholdene hadde pågått over ukjent tidsperiode.[5]

Dyrevernalliansen har gjentatte ganger blitt nektet å filme eller fotografere i norske slakterier. Vi har også blitt nektet adgang, så fremt ikke slaktebransjen selv velger hvilke slakterier vi skal besøke og når.

  Vis kilder Skjul kilder

[1] EFTA Surveillance Authority, Report from a mission carried out by the EFTA surveillance authority to Norway from 24 to 28 November 2003 for the purpose of assessing the application of council directives 91/628/EEC and 93/119/EEC, as well as other acts related to animal welfare. www.eftasurv.int, 2004.

[2] Ravndal, D., Griser skoldet levende. Tønsberg Blad, 11. desember, 2002.

[3] Nordahl, J., Avlivning av fjørfe i slakteri. Brev til Statens dyrehelsetilsyn, 29. november, 2001.

[4] Fylkesveterinæren i Hedmark og Oppland, Inspeksjon og vurdering av slakteriet Hed-Opp, Rudshøgda i medhold av forskrift om dyrevern i slakterier. Brev 14. desember, 1998.

[5] Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland, Endringer i forskrift om dyrevern i slakterier - pålegg om ny handlingsplan. Brev 20. august, 1998.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!