Fakta om dyretransport og slakting

Publisert 04.01.2018

Dyretransport og slakt innebærer ofte store lidelser for dyrene. Det er vanlig at slakterier nekter filming og fotografering av avliving og bedøving. De vil ikke at publikum skal få se hvordan slakting foregår i virkeligheten. I tillegg til lidelsene på slakteriet, dør titusener av dyr hvert år på norske dyretransporter.

Griser kan bli bilsyke og stresset på vei til slakteriet
Foto: Free Animal Pix

Dyretransport og slakt innebærer ofte store lidelser for dyrene. Det er vanlig at slakterier nekter filming og fotografering av avliving og bedøving. De vil ikke at publikum skal få se hvordan slakting foregår i virkeligheten. I tillegg til lidelsene på slakteriet, dør titusener av dyr hvert år på norske dyretransporter.

Slakting og transport innebærer ofte store lidelser for dyra. Lang transporttid, hardhendt behandling og minimalt med plass medfører fysiske skader, stress, frykt og at dyr dør under transport.

Dyretransport

Fjørfe som kyllinger, kalkuner og høner er spesielt sårbare for transport. Plukking og lasting medfører lett brudd i ben og vinger, og fuglene er sårbare for forandringer i temperaturen. Norsk og europeisk regelverk har likevel ingen maksimal transporttid for fjørfe som sendes med dyretransport til slakteri. I praksis gjelder likevel en grense på maksimum 12 timer, fordi det er grensen for hvor lenge fjørfe kan være uten vann og fôr. Nyklekkede kyllinger kan transporteres i enda lengre tid – hele 24 timer. 

Pattedyr som kyr og griser kan transporteres i åtte timer. I Nordland, Troms og Finnmark er tillatt transporttid forlenget til 11 timer. Liten plass og sammenblanding av dyr som ikke kjenner hverandre kan føre til slåssing, som kan gi både skader og sterk frykt.

Hvert år dør mange tusen dyr under dyretransport i Norge. En stor del av disse er fjørfe. Dødstallene gjenspeiler at syke og skadde dyr også blir sendt med dyretransport til slakteriet, til tross for at dette er forbudt. Velferden til et dyr kan ofte være svært dårlig før det dør.

Slakteri

Klikk her for å laste ned faktaark
som PDF
Dyrene må iblant vente i mange timer på slakteriet før de blir slaktet. Kyr, okser, griser, sauer og geiter stalles opp på binger i slakteriene, fjørfe må ligge i transportkassene og vente.

Fjørfe bedøves enten ved bruk av strømførende vann eller gass. Ved bruk av vann blir hver fugl festet etter beina og slept gjennom et elektrisk vannbad. De fortsetter videre til slaktekniven som kutter strupen på alle fuglene som slepes forbi.

Ved bruk av gass blir de sendt inn i et gasskammer med CO2, som bedøver fuglene. Deretter avlives de individuelt.

Griser bedøves med elektrisk støt eller gass. Elektrisk bedøvning foregår ved at grisene får satt en tang med elektroder over hodet. Gassbedøving foregår i et gasskammer med CO2. Deretter heises grisen opp etter bakbeina og halspulsåren skjæres over slik at den tappes for blod.

Storfe og småfe bedøves vanligvis med strømtang som settes over hodet eller med boltpistol som skyter et prosjektil inn i hjernen. Deretter heises de opp etter beina og tappes for blod.

Det er lov å gi griser, storfe og småfe på over ett år elektriske støt for å tvinge dem fremover til bedøving.

Bedre alternativer

Ved bruk av mobile slakterier slipper dyra å fraktes med dyretransport og sammenblanding med andre dyr. Det finnes også gårdslakterier og mindre bygdeslakterier hvor dyra blir behandlet skånsomt og får bedre oppfølging. Her slipper de ofte også lang transporttid og sammenblanding med andre dyr.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!