Kompetansekrav gjelder ikke for alle bønder

Endrede forhold gir behov for ny kunnskap

Røkteren blir ofte framholdt som en av de viktigste faktorene for å sikre god dyrevelferd. Dyrevernalliansen mener derfor at det bør innføres krav om kompetansebevis i dyrevelferd for norske husdyrbønder.

De siste åras strengere dyrevelferdskrav har ført til grunnleggende endringer i mange husdyrproduksjonssystemer. For bønder som i første del av sin yrkeskarriere har hatt dyra i bås eller bur, er det naturlig å forvente at overgang til løsdrift gir behov for ny og annen type kunnskap.

Fra at biologien skulle spille på teknikkens premisser, er idealet nå at biologi og teknikk skal spille sammen. Ved et slikt perspektivskifte er holdningsendringer og bevisstgjøring vel så viktig som påfyll av faktakunnskap.

Bøndene vil ikke på skolebenken

Norges Bondelag har gått ut mot kravene til oppdatering. Leder av Norges Bondelag, Pål Haugstad, mener at kravet om kursing er urimelig. - Dette er et krav som den norske bonden finner så til de grader urimelig, oppsiktsvekkende og provoserende at dette må vi gå videre med, uttaler han til NRK.

Dette på tross av at Bondelaget har vært kjent med introduksjonen av kompetansekrav i flere år. Forslaget kom frem i St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd, og ligger også inne i utkast til ny dyrevelferdslov.

Kompetansekrav fra Mattilsynet

Mattilsynet har i forskrifter formulert at røkteren skal ha nødvendig kompetanse for å kunne stelle og håndtere dyra på en tilfredsstillende måte. Slik kunnskap omfatter adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov og problemstillinger relatert til ulike driftssystemer. Dyrevernalliansen er skeptisk til at Mattilsynet godkjenner kurs med varighet på 15-20 timer, siden dette kun gir mulighet til overfladisk innblikk i enkelttemaer innen de nødvendige kunnskapsfeltene.

Dyrevernalliansen har forståelse for at enkelte bønder er opprørte over at alle må gjennomføre disse basale kursene, når de selv anser seg for å å være profesjonelle yrkesutøvere. En bedre ordning ville være å gjøre den teoretiske delen av kurset valgfri, og heller innføre en obligatorisk test – tilsvarende teoriprøven for bilsertifikat. Dermed kunne den enkelte selv ta stilling til hvilke temaer han/hun trengte nærmere kunnskap om.

Stortinget fritar bøndene fra å lære

I forbindelse med vedtagelse av ny dyrevelferdslov vurderte Stortinget om det bør innføres kompetansekrav til bøndene. Flertallet kom til at det bare skal innføres krav til kunnskaper om dyrevelferd for bønder født etter 1980, altså for bønder som er yngre enn 29 år.

For bønder født etter 1980, skal vanlig agronomutdanning være tilstrekkelig. Hittil har ikke agronomutdanningen hatt vesentlig fokus på dyrevelferd spesifikt for de enkelte husdyrslagene.

Dyrevernalliansen er svært skuffet over Stortingets manglende vektlegging av kunnskap, og mener dette etterhvert vil slå tilbake på bøndene selv.

Samtlige partier gikk inn for endringen av kompetansekravene, som er en svekkelse i forhold til regjeringens opprinnelige utgangspunkt.