Brann i landbruket fører til dyretragedier

Publisert 15.03.2007

Hvert år rammes mange norske husdyr av brann. En del dyr brennes levende eller kokes av varmen, mens andre dør av røyken. Dyr har en naturlig frykt for ild og røyk, og får panikk der de står fastbundet på bås eller er innestengt i binger eller bur. Mange av disse dyretragediene kunne vært unngått med bedre brannsikring av landbruksbygg. Dyrevernalliansen har bidratt til påbud om brannvarsler i hønsehus og fjøs for storfe, sau og geit. Men arbeidet for å hindre landbruksbranner er ikke avsluttet.

brann på gård fører til dyretragedier

Hvert år rammes mange norske husdyr av brann. En del dyr brennes levende eller kokes av varmen, mens andre dør av røyken. Dyr har en naturlig frykt for ild og røyk, og får panikk der de står fastbundet på bås eller er innestengt i binger eller bur. Mange av disse dyretragediene kunne vært unngått med bedre brannsikring av landbruksbygg. Dyrevernalliansen har bidratt til påbud om brannvarsler i hønsehus og fjøs for storfe, sau og geit. Men arbeidet for å hindre landbruksbranner er ikke avsluttet.

Dyrenes lidelser under brann

Brann i husdyrrom vil ofte utsette dyrene for ufattelige smerter og panikk. En har tilfeller der dyr brennes eller kokes levende, og tilfeller der dyrene dør av røykforgiftning. Også røykforgiftning kan være forbundet med smerter og panikk. Det forhold at dyrene ofte er fastbundet på bås, eller innestengt i binger eller bur, forsterker sannsynligvis dyrenes følelse av panikk i det fluktreaksjon er utelukket.

Landbrukets brannvernkomité uttaler: ”I andre tilfelle er det høyrt mykje hyling frå grisehus under brann, så biletet er ikkje eintydig. I den grad dyra ikkje er medvitne om eller skjønar at røyken er farleg er det liten grunn til å tru at dei vart nemnande redde når røyken kjem, kanskje som med sovande menneske. Merkar dei derimot at røyken stikk i nasen eller merkar uvanlege lydar eller open eld reagerer dei med stor frykt, på same måte som oss menneske.”[1]

Årsaker til landbruksbrann

Brann i driftsbygninger kan oppstå av forskjellige grunner. Utstrakt bruk av elektrisk utstyr til oppvarming, automatisk fôring, melkemaskiner og lignende utgjør en risikofaktor, fordi brann kan starte på grunn av feil med elektrisk utstyr.[1] En annen mulig brannårsak er selvantennelse i for eksempel fôr eller halm.[1] I tillegg benyttes ofte bygningsmateriale som er lett antennelig eller lite brannsikkert.

Branner i husdyrbygg utvikler seg ofte svært fort.[1] Manglende brannvarslingsanlegg gjør at brann ofte ikke oppdages før bygget er overtent, og det er for sent å slukke eller redde ut dyr.

Brannvern

Overspenningsvern og regelmessig kontroll av elektrisk anlegg kan forhindre at brann oppstår. I tillegg kan bygningsmateriale og konstruksjoner hindre at brann oppstår, eller begrense utviklingen og skadene.[1]

Godkjent brannalarmanlegg i driftsbygninger er et meget godt hjelpemiddel til å kunne oppdage en brann så tidlig at brannen kan slukkes med håndslukkingsustyr.

Undersøkelser viser at i løpet av fire år ble over 4.000 dyr reddet på grunn av brannvarsler.[2]

Forsikringsselskapene tilbyr gunstige vilkår for dem som vil investere i brannanlegg og andre brannforebyggende og -begrensende tiltak.[1] I mange tilfeller vil premiereduksjon betale tilbake investeringene i løpet av få år.

Gode evakueringsmuligheter er også vesentlig for å få dyr ut raskt, selv om dette i mange tilfeller er vanskelig. Gjennomføring av regelmessige brannøvelser vil gjøre evakueringen lettere både for dyr og mennesker.[1]

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen har bidratt til påbud om brannvarsler i hønsehus og fjøs for storfe, sau og geit.[3-5]

Dyrevernalliansen arbeider for:

  • Påbud om brannvarsler i alle landbruksbygg der dyr oppholder seg, særlig grisehus.[6]
  • Bedre lovverk om brannsikring av bygg med dyr.
  • Økt fokus på brannvern i landbruket.
  Vis kilder Skjul kilder
  1. Landbrukets brannvernkomité, Branntrygging av husdyrrom, udatert.
  2. Gjensidige NOR and Elotec A/S, Rapport fra spørreundersøkelsen om brannalarm i landbruket, 2000.
  3. Landbruksdepartementet, Forskrift om hold av storfe, 22. april, 2004.
  4. Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om velferd for småfe, 18. februar, 2005.
  5. Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember, 2001.
  6. Landbruksdepartementet, Forskrift om hold av svin, 18. februar, 2003.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!