Time 3

Hvordan har dyra det?

Hva er god dyrevelferd, og hvordan har produksjonsdyra det? I denne timen får elevene lære om velferdsutfordringer i norsk matproduksjon, og bli kjent med matmerking.

Hvordan har dyra det?

Hva er god dyrevelferd, og hvordan har produksjonsdyra det? I denne timen får elevene lære om velferdsutfordringer i norsk matproduksjon, og bli kjent med matmerking.

Dyra bor på gård, slik at de kan brukes til matproduksjon. Denne timen handler om moderne gårdsdrift. Elevene får se at det ikke alltid blir lagt til rette for at dyra skal få utløp for sine naturlige behov. De blir bevisstgjort at mennesker er ansvarlige for at dyra skal ha det bra.

Til slutt er temaet alternativ gårdsdrift og produksjon. Elevene lærer om Ø-merket, som står for godkjente økologiske produkter. De får lage sine egne dyrevelferdsmerker.


Powerpoint
Powerpointen viser bilder av gårdsdrift og matmerking, med tilhørende lydspor. Manuset til lydsporet er i notatdelen av powerpointprogrammet, slik at læreren kan følge lydsporet eller selv fortelle om bildene.

Video
Her er presentasjonen av time 3 om moderne gårdsdrift og alternative produksjonsmåter tilrettelagt som film med lydspor. Læreren kan stoppe filmen ved spørsmålene underveis, for å invitere til refleksjon og samtale med elevene.

Aktivitetsark
"Hva trenger jeg for å ha det bra?" - Elevene lager et tankekart med seg selv i midten.
Elevene får tegne sitt eget dyrevelferdsmerke.

Lærerveiledning

Relevante mål i læreplanen:

Naturfag

Fagets egenart:
Naturfag er et allmenndannende fag. Det betyr at faget skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter som folk flest trenger for å kunne delta aktivt i samfunnet, for å kunne forstå samspillet i naturen og bidra til å ta vare på kloden vår. Målet med opplæringen i naturfag er at elevene får holdninger og kunnskaper som bidrar til å forstå naturvitenskaplig informasjon, til å ta bevisste og gjennomtenkte valg for eget liv og med tanke på å ta vare på jorda vår på en bærekraftig måte. Det er også viktig at naturvitenskapens produkter, prosesser og samfunnsmessige betydning blir tydeliggjort i opplæringen. Gjennom å velge eksempler fra elevenes hverdag kan faget gjøres mer relevant.

Mangfold i naturen
- fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger
- beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen

Norsk

Fagets egenart:
Norskfaget er både et dannelsesfag og et ferdighetsfag. Det betyr at faget skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter som skal styrke deres språklige trygghet og identitet, og ruste dem til å delta aktivt i kultur og samfunnsliv.

Muntlig kommunikasjon
-lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
-bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger
-samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
-følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Skriftlig kommunikasjon
-finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir
-lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster
-skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving
-lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy

Samfunnsfag

Fagets egenart:
Samfunnsfaget skal styrkje føresetnadene elevar og vaksne deltakarar har for å vere aktive og demokratiske samfunnsborgarar. Gjennom kunnskap om kultur og mangfald i fortid og notid skal faget medverke til å utvikle respekt og forståing for at ulike menneske lever ulike liv. Fordi samfunnet er stadig i endring, er det ei viktig oppgåve for faget å gje motivasjon til å tileigne seg ny kunnskap og livslang læring. Omtalen av føremålet i læreplanen bidreg til å setje faget og kompetansemåla inn i ein større samanheng.

Samfunnskunnskap
- drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd
- gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

Forskerspiren
-formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

KRLE

Filosofi og etikk 
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden.

-  føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier

Mat og helse

Mat og forbruk
-forstå enkel merking av varer
-fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk