I naturen

Feltforsøk – dyreforsøk på ville dyr

Feltforsøk er dyreforsøk som foregår i naturen. Stadig oftere blir ville dyr i norsk natur brukt som forsøksdyr. De blir utstyrt med merker, sendere og dataloggere. Følger man med på enkelte naturprogrammer, er det lett å få inntrykk av at dyreforsøk i naturen er en selvfølgelig del av menneskets omgang med dyreriket.

Feltforsøk er dyreforsøk som foregår i naturen. Stadig oftere blir ville dyr i norsk natur brukt som forsøksdyr. De blir utstyrt med merker, sendere og dataloggere. Følger man med på enkelte naturprogrammer, er det lett å få inntrykk av at dyreforsøk i naturen er en selvfølgelig del av menneskets omgang med dyreriket.

Norsk lov anser merking av ville dyr som et alvorlig inngrep. Forskrift om forsøk med dyr definerer merking av dyr som dyreforsøk, med mindre det ikke er grunn til å anta at dyrets normale livsutfoldelse påvirkes, eller at inngrepet kun medfører forbigående lett smerte eller ubehag.[1]

Selv om tusenvis av ville forsøksdyr blir merket i Norge hvert år, er det forbausende få studier som belyser konsekvensene for dyrenes velferd og økologi. Dette til tross for at flere faginstanser har vært svært kritiske til virksomheten.

Feltforsøk, forsøksdyr, fauna og forvaltning

Ville dyr stresses når de blir fanget og håndtert av mennesker. I tillegg representerer selve merket et velferdsproblem. Spesielt gjelder dette utvendige merker slik som øremerker, ringmerker rundt foten på fugler, radiohalsbånd og ulike seler.

Disse utvendige merkene kan være i veien under normale bevegelser slik som løping, svømming og flyvning. I tillegg kan merkene ødelegge dyrenes naturlige kamuflasje. Klirring og risting kan være forstyrrende både for dyrene selv, deres flokkmedlemmer og under for eksempel jaktadferd. Innvendige merker, slik som sendere som opereres inn, kan skape problemer i dyrets fordøyelsessystem. Såret fra operasjonen medfører dessuten smerter og risiko for infeksjon.[2]

Hvor mange som er blitt påført varige skader eller lidelser, finnes det ingen oversikt over, da slike lidelser er vanskelige å oppdage hos ville dyr. Hos gaupe har tre unge dyr omkommet etter å ha satt fast tennene i halsbåndet. Fjellrev har fått skadet huden og pelsen rundt nakken som følge av isdannelse på radiohalsbåndene. Hos hjort ble det funnet at merking med halsbånd medførte negativt samspill med andre dyr i flokken.[2]

Dyrevernalliansen arbeider for ville forsøksdyr

Dyrevernalliansen retter medias søkelys mot lidelsene som påføres ville dyr i forskningens navn.

Vi oppfordrer også forskningsmiljøer til å heller benytte alternativer, som DNA-spor fra hår og avføringsprøver for å forske på dyr, fremfor risikofylt merking.

Du kan hjelpe ville dyr til å unngå dyreforsøk!

  Vis kilder
  1. Forskrift om forsøk med dyr av 15. januar 1996 nr. 23.
  2. Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Risikovurdering av dyrevelferd ved merking av vilt., Rapport, 2013.

 

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!