Svar på spørsmål om dyreforsøk

Publisert 19.09.2011

Er ikke dyreforsøk nødvendige? Har ikke forsøksdyrene det bra? Her avliver vi fem vanlige myter om dyreforsøk.

Dyreforsøk i kosmetikkindustrien

Forsøkskanin får væske påtvunget i øyet.

Foto: BUAV

Er ikke dyreforsøk nødvendige? Har ikke forsøksdyrene det bra? Her avliver vi fem vanlige myter om dyreforsøk.

De aller fleste er enige om at smertefulle forsøk med dyr ideelt sett er uønsket. Ulike syn på dyreforsøk begrunnes gjerne med utgangspunkt i hvor stor grad dyrelidelse anses som et nødvendig eller unødvendig onde. Men en historisk forankring i dyreforsøk er ingen grunn til å tviholde på dyrs lidelser i fremtiden.

Fem myter om dyreforsøk

1. Myte: Dyreforsøk er nødvendige for medisinske fremskritt. Teknologiske fremskritt åpner stadig nye muligheter for alternativer til dyreforsøk. I dag kan man for eksempel studere intrikate fysiologiske prosesser i menneskehjernen uten skalpell, ved hjelp av avansert bildeteknologi (MRI, PET, CAT osv.). Tidligere ble lignende eksperimenter utført utelukkende ved å operere ledninger inn i hodet på levende dyr.

Dyreforsøk med katt på forsøksdyravdeling.Dyreforsøk med katt. Foto: BUAV

Giftighetstester som tidligere krevde titusener av dyr i EU alene, og innebar å smøre stoffer i øynene eller huden til bevisste dyr, gjøres nå på hudcellekulturer og kunstige øyemembraner.

Dyreforsøk er heldigvis en begrenset virksomhet innen vitenskapelig forskning. Forsøk med dyr har utvilsomt hatt betydning for dagens helsetilbud. Hvor stor betydning – positivt eller negativt – er imidlertid omdiskutert. Det finnes mange eksempler på forsøk på dyr som har forsinket medisinske fremskritt. For eksempel ble farene ved røyking avvist i mange år, fordi dyr som ble tvunget til å røyke ikke utviklet lungekreft. Befolkningsstudier og klinisk forskning på mennesker har mye av æren for dagens medisinkunnskap.

2. Myte: Det er bare hardbarkede dyrevernere som er mot dyreforsøk. Stadig flere akademikere er kritiske til enkelte forskingsmiljøers inngrodde tro på dyreforsøk. Vitenskapelige observasjoner fra dyr er ikke direkte overførbare til mennesker. Det er mange eksempler på stoffer som er trygge for forsøksdyr, men farlige for mennesker (f.eks. thalidomide som medførte grusomme misdannelser på menneskelige fostre). Og omvendt: Det er mange stoffer som er farlige for forsøksdyr, men har vist seg å være nyttige for mennesker (f.eks. aspirin ville blitt forbudt dersom dagens forsøk med dyr ble lagt til grunn).

Dyreforsøk med kanin på forsøksdyravdeling.Kanin i standardbur.
Foto: Anton Krag

3. Myte: Regelverket er strengt og myndighetenes kontroller hyppige. Dyreforsøk er den eneste formen for dyrehold der norsk regelverk tillater å bevisst påføre dyr alvorlige belastninger, som samfunnet erkjenner er smertefulle eller sterkt stressende. Ofte påføres lidelsene på måter som ellers ville medført strenge straffer. Eksempler er elektriske støt, brannskader, forgiftning, svulster og infeksjoner.

Myndighetene benytter minimale ressurser på kontroll av forsøksdyr. I 2010 ble det brukt totalt 1,4 millioner forsøksdyr på Norges 64 forsøksdyravdelinger. Kun 33 avdelinger ble inspisert av det statlige Forsøksdyrutvalget, hvorav ingen uanmeldte besøk. Kun 2 inspeksjoner av pågående dyreforsøk ble gjennomført.

4. Myte: Dyreforskere er godt kvalifiserte til å eksperimentere på dyr. Biologer, kjemikere og psykologer kan fritt operere på levende dyr uten annen opplæring enn én ukes teoretisk kurs og eventuelt noen timers praktisk opplæring ved sin forsøksdyravdeling. Mange av dyrene skal våkne opp og leve videre etter omfattende inngrep. Dette skjer på tross av at regelverket ellers forbyr andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer å utføre kirurgi på levende dyr.

Dyreforsøk med rotte på forsøksdyravdeling.Rotte utsatt for teststoff.
Foto: BUAV

5. Myte: Dyreforskere bruker alternativer der det er mulig. Det er ikke uvanlig at valg av dyreforsøk begrunnes med lange tradisjoner. I en presset hverdag er motivasjonen for å forske frem nye alternativer til dyreforsøk relativt lav. Samtidig er dessverre terskelen for å ta i bruk vitenskapelig fullgode alternativer fremdeles høy.Norske myndigheter har fremdeles ikke etablert et offentlig fond for alternativer til dyreforsøk, men dette alle våre naboland har forlengst satset på. Sverige øremerker ca. 15 millioner kroner årlig til forskning uten dyr. Når forskere ikke møter krav om alternativer til dyreforsøk, velger mange minste motstands vei.

Ja til alternativer til dyreforsøk!

Dyrevernalliansen arbeider for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder som er både etisk og vitenskapelig akseptable. Så lenge dyreforsøk foregår, arbeider vi også for å styrke kontrollen med forsøksdyrene, redusere antall dyr per forsøk, og forebygge smerte.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!