Forsøksdyr fra UiO fikk nytt liv

Publisert 07.09.2007

Forsøksdyravdelingen ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo måtte stenge etter dyreplageri. Dyrevernalliansen, som arbeidet i flere år for å få stengt avdelingen, mener dette var på høy tid. Det er første gang en forsøksdyravdeling stenges av dyrevernhensyn i Norge. Flere av dyrene fra forsøksdyravdelingen har blitt omplassert og fått et nytt og bedre liv.

gauper fra uio fikk nytt og bedre liv

Forsøksdyravdelingen ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo måtte stenge etter dyreplageri. Dyrevernalliansen, som arbeidet i flere år for å få stengt avdelingen, mener dette var på høy tid. Det er første gang en forsøksdyravdeling stenges av dyrevernhensyn i Norge. Flere av dyrene fra forsøksdyravdelingen har blitt omplassert og fått et nytt og bedre liv.

Forsøksdyravdelingen på Blindern i Oslo ble i lengre tid drevet i strid med offentlige krav.

Ved siden av forsøksdyr har forskjellige ville dyr blitt stallet opp ved avdelingen. Flere av dem har blitt holdt innesperret under klanderverdige forhold i mange år, uten noe godt vitenskapelig formål. Et eksempel er flere gauper, som har blitt holdt nærmest som en attraksjon.

Etter at Forsøksdyrutvalget hadde inspisert forsøksdyravdelingen og konkludert med at den burde stenges, fattet Mattilsynet endelig vedtak i saken. Forsøksdyravdelingen måtte stenge. Det er første gang en forsøksdyravdeling er blitt stengt av hensyn til dyrevern i Norge.

Biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Anton Krag, har kritisert forholdene på avdelingen i flere år. Han representerer dyrevernorganisasjonene i Forsøksdyrutvalget, og har prioritert saken høyt. Krag har flere ganger besøkt gaupene og de andre dyrene som har blitt holdt innesperret under kummerlige forhold, og uten noe klart formål.

To gauper, en mor og hennes datter, har fått et nytt liv. Da forsøksdyravdelingen ble stengt, fikk de flytte til en stor innhegning i Namskogan familiepark.For første gang har de tilbragt sommeren i skog, mellom bekker og trær. Overgangen fra 90 kvadratmeter betong i forsøksdyravdelingen til 12 mål natur har gitt dem et liv nærmere det de er skapt for.

– Forholdene ved avdelingen har vært under enhver kritikk. Avdelingen burde vært stengt for mange år siden. Forholdene var middelalderske - eksempelsvis mår, rev og gaupe levde sine liv på noen kvadratmeter betong, mens regelverket for moderne dyreparker krever flere hundre kvadratmeter vegetasjon for slike ville dyr, påpeker Krag.

– Det sier seg selv at dyr som lever under slike forhold ikke viser normal adferd, og forskning basert på slike dyr har derfor liten vitenskapelig verdi, fastslår Krag.

I sitt vedtak skriver Mattilsynet at burene for dyrene er for små, at det mangler skikkelig ventilasjonssystem og det er for dårlig kontroll med temperatur, lys og luftfuktighet. I konklusjonen oppsummeres forholdene slik: "Konklusjonen er at forholdene ved dyreavdelingen går ut over dyrenes helse og trivsel [...]".

– Når forsøksdyrforskriften faktisk gir adgang til å stenge avdelinger av hensyn til dyrene, er dette stedet et typisk eksempel på en forsøksdyravdeling som ikke bør få drive videre, avslutter Anton Krag.

Biolog Anton Krag i Dyrevernalliansen er glad på dyrenes vegne, og mener saken viser at fagbasert dyrevernarbeid er viktig og nyttig. – En fantastisk belønning å vite at disse gaupene har fått et bedre liv, sier han.

  Vis kilder Skjul kilder

- Mattilsynet, Universitetet i Oslo - endelig vedtak om ikke å gi godkjenning som forsøksdyravdeling, 31. januar 2007.
- Mattilsynet, Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyreparker, (R-369) M-5/1995.
- Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om forsøk med dyr, nr. 23 av 15. januar 1996.
- Dregelid, S., Trives i sitt nye hjem, Aftenposten, 26. juli 2007.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!