Dyrevernalliansens arbeid i Forsøksdyrutvalget

Publisert 05.05.2007

Dyrevernalliansens ekspert på dyreforsøk, biolog Anton Krag, representerer forsøksdyrene, dyrevernorganisasjoner og publikum i Forsøksdyrutvalget. Her finner du en kort presentasjon av arbeidet for å styrke dyrevernet innenfor forsøksdyrforvaltningen.

Dyrevernalliansens arbeid i Forsøksdyrutvalget

Dyrevernalliansens ekspert på dyreforsøk, biolog Anton Krag, representerer forsøksdyrene, dyrevernorganisasjoner og publikum i Forsøksdyrutvalget. Her finner du en kort presentasjon av arbeidet for å styrke dyrevernet innenfor forsøksdyrforvaltningen.

Dyreforsøk og offentlighet

En av de viktigste forutsetningene for konstruktiv kritikk av dyreforsøk er informasjon. Forsøksdyrutvalgets arbeid har tradisjonelt vært svært hemmelig. For bare noen få år siden var det i praksis umulig å få innsyn i utvalgets saksdokumenter. Større innsyn og offentlighet har derfor vært Anton Krags fremste prioritet som representant for dyreverninteresser i utvalget.

I dag er de aller fleste sakspapirer tilgjengelige fra Mattilsynets offentlige journal. I det siste har Forsøksdyrutvalget også signalisert at "mer offentlighet" er et mål.

Dyreforsøk og de 3 R-ene

De aller fleste er enige om at dyreforsøk er et onde. Dyrevernere mener det er et uakseptabelt og unødvendig onde, mens dyreforskere mener det er et nødvendig onde. Dagens lover og regler tillater dessverre forsøk som påfører dyr lidelser. Dyrevernernes oppgave i samfunnet er derfor å opplyse offentligheten om de etiske argumentene mot dyreforsøk, og arbeide for et nytt regelverk. Dyrevernernes oppgave i Forsøksdyrutvalget er derimot å anvende dagens regelverk til beste for dyrene, bl.a. gjennom internasjonalt aksepterte prinsipper om de 3 R-ene:

Replacement (kreve alternativer til forsøk med dyr - såkalte in vitro metoder),
Reduction (kreve at færrest antall dyr brukes i forsøk) og
Refinement (kreve at det benytte metoder som forvolder minst mulig lidelse).

Om Anton Krag

Født: 1968
Yrke: Vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen
Utdannelse: Biolog (hovedfag i adferdsøkologi). Gjennomførte universitetsutdannelsen uten at dyr ble utsatt for lidelser eller død. Arbeidet aktivt i Interniche i denne perioden.
Relevant bakgrunn: Aktiv dyreverner i nærmere 20 år. Arbeidet særlig med spørsmål knyttet til dyreforsøk og industrielt husdyrhold.
Kontakt: anton@dyrevern.no

Plattform for alternativer til dyreforsøk

Inntil 2005 bidro ikke Norge til forskning, utvikling eller innføring av alternativer til dyreforsøk. De fleste europeiske land har i flere år bevilget penger til nasjonale plattformer for alternativer til dyreforsøk. Etablering av en plattform etter ECOPA modellen har derfor vært høyt prioritert av Dyrevernalliansen. I 2005 ble det endelig bevilget 1 millioner kroner til etablering av en nasjonal plattform i Norge. Les mer om Norecopa.

Om Forsøksdyrutvalget

Forsøkdyrutvalget (Utvalg for forsøk med dyr) er et offentlig forvaltningsorgan. Utvalget skal sørge for at bruk av forsøksdyr skjer i henhold til dyrevernloven og forskrift om forsøk med dyr. Utvalget fatter vedtak i enkeltsaker og saker av prinsipiell natur, driver rådgivning, foretar inspeksjoner og har myndighet til å godkjenne forsøksdyravdelinger og dyreforsøk.

Utvalget består av åtte faste medlemmer med personlige varamedlemmer som alle oppnevnes av Mattilsynet for fire år av gangen. Medlemmene har følgende kompetanse: veterinærmedisin, humanmedisin, biologi, praktisk forsøksdyrvirksomhet, genteknologi, jus og dyrevern.

Dyreforsøk og prinsippsaker

Prinsipputtalelser fra Forsøksdyrutvalget bidrar til å klargjøre regelverket, og etablere bedre forsøksdyrvern i Norges ca. 65 forsøksdyravdelinger.

SMERTEVOLDENDE FORSØK stiller særskilte krav til forsøkets vitenskapelige og praktiske nytteverdi, ifølge forsøksdyrforskriften. Tradisjonelt har begrepet "smertevoldende" vært definert veldig snevert. Anton Krag har bidratt til at begrepet i dag dekker flere forsøk som påfører forsøksdyr vedvarende eller betydelig smerte, stress og ubehag.

MERKING AV VILLE DYR foregår med radiosendere i form av halsbånd, ryggsekker eller implantater. Mens de fleste forsøk av denne typen tidligere ble godkjent lokalt, blir alle i dag behandlet av Forsøksdyrutvalget. Utvalgets policy er strammet inn slik at det må svært gode grunner til for å merke dyr med innopererte radiosendere, eller halsbånd som ikke faller av ("dropp-off") etter forsøkets slutt.

UTDANNINGSKRAV til dyreforskere er blitt innskjerpet. Kurs i forsøksdyrlære skal oppfylle strengere internasjonale krav (FELASA), og Forsøksdyrutvalget er blitt mer restriktive mht. dispensasjoner.

LD-50 (akutt giftighetstesting) går ut på å gi en gruppe dyr en enkel dose med et teststoff med en slik konsentrasjon at minimum 50% av dyrene dør. Testen ansees som svært smertevoldende. Anton Krag tok opp saken med Forsøksdyrutvalget som valgte å forby metoden fra 1/1/2004.

TESTING AV OLJEKJEMIKALIER har økt i omfang på grunn av OSPAR-konvensjonens nye krav. I utgangspunktet skulle testene foregå parallelt på en rekke arter. Etter initiativ fra Anton Krag har Forsøksdyrutvalget oppnådd at testingen må skje først på alger før det eventuelt testes på kreps og fisk. Den nye prosedyren vil spare mange dyreliv.

UNDERVISNING og OPPLÆRING i enkelte fag har tradisjonelt medført bruk av dyr for å illustrere kjent kunnskap. Anton Krag har bidratt til at Forsøksdyrutvalget nå har innført strengere krav til slik bruk av dyr.

MONOKLONAL ANTISTOFF produksjon har tidligere foregått ved å fremkalle smertefull overproduksjon av kroppsvæsker (ascites) i forsøksdyr. Dokumentasjon fra Anton Krag bidro til at det nå som hovedregel bare tillates alternative metoder, uten dyreforsøk.

DYREFORSØK TIL TESTING AV SKJELL har vært vanlig til tross for tilgjengelige alternativer. Dyrevernalliansen arbeidet hardt for et forbud de smertefulle testene på mus. I 2007 innførte Mattilsynet et forbud mot dyreteter for giftgruppene ASP og PSP.

Revisjoner og inspeksjoner

Forsøksdyrutvalgets skal kontrollere at forsøksdyrvirksomhet foregår etter lovverkets krav. Anton Krag har bidratt til dette arbeidet ved å delta på en rekke inspeksjoner og foreta jevnlige revisjoner av foretatte dyreforsøk.

Møter, kurs, konferanser om dyreforsøk

Anton Krag har talt forsøksdyrenes sak på møter og kurs for dyreforskere, samt deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser med dyreforsøk som tema.

Høringer og innspill om forsøksdyr

Anton Krag har levert innspill til arbeidet med St.meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, samt arbeidet med en rekke relevante forskriftsendringer. Uttalelsen fra NENT om dyreforsøk ble også prioritert med grundige innspill.

Enkeltsaker til fordel for forsøksdyr

Som representant for forsøksdyrene, dyrevernorganisasjoner og publikum i Forsøksdyrutvalget, deltar Anton Krag på 11 møter i året der mange kontroversielle enkeltsaker blir diskutert. Her følger noen få eksempler:

HALEKLIPPING for vevstyping har vært rutine på enkelte forsøksdyrinstitusjoner. Forsøksdyrutvalget stiller seg nå negativt til dette.

TREKKING AV TENNER ble tidligere rutinemessig utført for å aldersbestemme hjortedyr i feltforsøk. Forsøksdyrutvalget stiller seg nå negativt til dette.

FINNEKLIPPING har vært en vanlig merkemetode for fisk, men Forsøskdyrutvalget er nå negativ til fjerning av kroppsdeler for identifisering av dyr.

FANG og SLIPP fiske med rekreasjon som eneste motiv er søkt forsket på. Forsøksdyrutvalget har svart nei på slike søknader.

INJEKSJONER I TREDEPUTER har blitt brukt på gnagere i lang tid for å stimulere immunrespons. Slike metoder, som medfører smerte og halthet, tillates ikke lenger av Forsøksdyrutvalget.

TRANSPORT AV LEVENDE FISK PÅ IS for export til utlandet er søkt forsket på. Forsøksdyrutvalget har svart nei på slike søknader med piggvar.

METABOLISMEBUR er nakne plast- eller glassbeholdere med en metallrist som bunn, slik at både urin og avføring kan samles inn. De er ofte trange og dårlig egnet til langtidsoppstalling av forsøksdyr. Forsøksdyrutvalget stiller nå strengere krav til slik oppstalling.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!