– Xenotransplantasjon er et villspor

Publisert 24.03.2014

Xenotransplantasjon er transplantasjon av organer, vev eller celler fra forsøksdyr til mennesker. Slik transplantasjon bringer med seg en rekke etiske problemer, og har liten støtte blant folk flest. 

Griser trenger et underlag de kan rote og grave i.

Dyrepolitiets arbeid inkluderer forbrytelser mot alle dyregrupper, også produksjonsdyr. 

Foto: iStock

Xenotransplantasjon er transplantasjon av organer, vev eller celler fra forsøksdyr til mennesker. Slik transplantasjon bringer med seg en rekke etiske problemer, og har liten støtte blant folk flest. 

– Høsting av organer fra dyr er et villspor, sier biolog og vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen. Hun finner det etisk uforsvarlig å produsere dyr i kliniske omgivelser, kun for at de skal brukes for reservedeler til mennesker.

For at dyr skal kunne brukes som donorer, må organene deres tilpasses menneskers immunforsvar. Dette innebærer genmodifisering, slik at organene ikke støtes ut fra menneskekroppen. Slike genmodifiserte griser er allerede produsert. Griser er vurdert som det beste dyret å bruke til xenotransplantasjon. Dette er fordi de fysiologisk ligner på mennesker, men samtidig ikke er vurdert som så menneskeaktige at det reiser store etiske problemstillinger.

Det gjenstår fremdeles store utfordringer, og xenotransplantasjon er foreløpig ikke realistisk. Dette vil kreve ytterligere genmodifisering og dermed et høyt forbruk av forsøksdyr, som innebærer avl og avliving av dyr i stor skala.

– Det er et paradoks at disse dyrene vurderes som så like mennesker at de kan benyttes til produksjon av reserveorganer, samtidig som de ikke er menneskelige nok til at lidelsene deres skal tas på alvor, sier Lybæk.

Xenotransplantasjon er også et svært risikofylt forskningsområde, da transplantasjon mellom mennesker og dyr åpner for smitte av dyrevirus til transplantasjonsmottaker, deres pårørende og samfunnet generelt.

Xentransplantasjon gir dyrene dårligere kår enn i matproduksjon

Det argumenteres for at hold og avl av griser for organproduksjon ikke innebærer mer lidelse enn hold og avl av gris til matproduksjon. Dette stemmer ikke, på tre viktige punkter:

  • Dårligere rettsvern enn i matproduksjon: Regelverket for forsøksdyr er drastisk annerledes enn for produksjonsdyr. Forskere tillates mye som ikke en bonde har lov til, eller har behov for. Dette kan innebære smerte og stress for dyrene.
     
  • Genmodifisering: Organproduksjon krever genmodifisering av grisene, noe som ikke tillates i matproduksjon. Dette krever et høyt antall forsøksdyr.
     
  • Kliniske omgivelser: Hold og avl av griser i organproduksjon foregår i et betydelig mer kontrollert miljø enn i matproduksjon. Grisene må holdes isolert og smittefrie før xenotransplantasjon. Dette er vidt forskjellig fra matproduksjonen, som kan foregå på en måte som ivaretar grisens utforskningsbehov og behov for sosialt samvær med andre griser.

Alternativer til xenotransplantasjon

Å vektlegge menneskeliv over dyreliv, gir ikke oss mennesker rett til å behandle dyr slik det passer oss. En slik tankegang tilsier også at det ikke finnes noen alternativer, noe som ikke stemmer. Xenotransplantasjon handler ikke om å redde menneskeliv eller ikke, men om hvordan vi skal redde menneskeliv.

Forebyggende helsearbeid
Mange av årsakene til at mennesker trenger organtransplantasjoner er vanskelige å unngå. Likevel er enkelte helseproblemer forårsaket av livsstil, og disse er mulig å forebygge. Et eksempel er leversvikt som forårsakes av alkoholisme eller smitte med hepatittvirus. Forebyggende helsearbeid vil derfor kunne minske det økende behovet for organer til en viss grad.

Stamceller
Fokuset på forskning med stamceller har økt de seneste årene. Denne forskningen er lovende med tanke på produksjon av organer som er basert på organmottakerens eget genmateriale.

Økt tilgjengelighet på friske organer
Tilgjengeligheten av friske organer fra donorer kan økes gjennom befolkningsrettet arbeid. Dette kan oppnås gjennom økte midler til aktiviteter som kan bidra til å sikre at donorpotensialet utnyttes fullt ut.

Styrking av donorsykehusene
Opplæring av personell ved donorsykehusene, samt sikring av bemanning, er viktig for å opprettholde fokus og motivasjon.

Levende donor
I mange tilfeller kan en levende donor benyttes. Helsedirektoratet har utviklet en tiltaksplan for dette meget vellykkede programmet, og disse tiltakene må iverksettes.

Kunstige organer
I Frankrike var en 75 år gammel mann nylig den første i verden til å motta et kunstig bioprostetisk hjerte. Et slikt hjerte er laget av materialer som etterligner et ekte hjerte, og er laget for å vare i opptil fem år. Planen er å gi slike hjerter til trengende pasienter som ikke har tid til å vente på en passende donor, eller til pasienter som er for gamle for organtransplantasjon. Dialyse er et annet eksempel på utvikling av kunstige organer, og brukes ved nyresvikt.

Dyrevernalliansen oppfordrer til å fokusere på de mange andre mulighetene innen dette feltet.

Å produsere dyr som lever kun for å brukes som reservedeler er unødvendig og risikofylt, og hører fortiden til.

  Vis kilder Skjul kilder
  • Ministeriet for Videnskab Teknologi og Udvikling, Genmodificerede og klonede dyr, rapport, 2003.
  • Nuffield Council on Bioethics, Animal-to-human transplants – The ethics of xenotransplantation, Report, 1996.
  • Kuhle, H. L. (Stiftelsen Organdonasjon), ”Xenotransplantasjon”, brev til Dyrevernalliansen 22. august 2013.
  • Huet, N., ”Patient doing well with French company's artificial heart: report”, URL: www.reuters.com, Reuters, 29. desember 2013.
  • Tisato, V. and Cozzi, E., ”Xenotransplantation: An Overview of the Field”, in: C. Costa and R. Máñez (eds.), Xenotransplantation: Methods and Protocols, in: J. M. Walker (series ed.) Methods in Molecular Biology (885), 2012.
  • Azofra, M. J. and Casabona, C. M. R., ”Some Ethical, Social, and Legal Considerations of Xenotransplantation”, in: C. Costa and R. Máñez (eds.), Xenotransplantation: Methods and Protocols, in: J. M. Walker (series ed.) Methods in Molecular Biology (885), 2012.

Å vektlegge menneskeliv over dyreliv, gir ikke oss mennesker rett til å behandle dyr slik det passer oss.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!