Forsøksdyrene lider

Publisert 14.01.2019

De kan påføres smerte og ubehag som ellers er forbudt å påføre dyr i hjemmet eller landbruket. Forsøksdyrene har den svakeste beskyttelsen av alle dyr i Norge.

Rotte testes - mindre gult

Forsøksdyrene er blant de mest utsatte dyrene, da regelverket tillater en bruk og behandling som ikke ville vært lov i noen andre sammenhenger.

Foto: BigStock

De kan påføres smerte og ubehag som ellers er forbudt å påføre dyr i hjemmet eller landbruket. Forsøksdyrene har den svakeste beskyttelsen av alle dyr i Norge.

Det finnes utallige former for dyreforsøk, felles for dem alle er at de på en eller annen måte er belastende for dyret som det utføres på. Det er også tillatt å la være å bruke bedøvelse og smertestillende midler hvis det kan være til hinder for forsøket. Bare i 2017 ble nesten 55.000 forsøksdyr i Norge utsatt for det som klassifiseres som «betydelig belastende forsøk». 

Motivene for dyreforsøk 

Susanna Lybæk er zoolog, og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen. Hun forteller at det gjøres mange ulike former for forsøk, mange av dem er såkalte husdyrforsøk, hvor hensikten ofte er å tjene mest mulig penger på dyrene. 

– De fleste forsøksdyrene i Norge brukes ikke for å utvikle menneskemedisin, men for å utvikle medisin for husdyrene våre. Det er fordi vi holder dyrene i unaturlige miljøer der de pådrar seg sykdommer, og trenger medisiner og vaksiner på grunn av det. 

Hunder i terminale dyreforsøk

altNår hunder brukes i forsøk brukes som regel rasen beagle. I 2017 ble åtte hunder brukt i terminale forsøk her i Norge. Noen av de vanligste forsøksdyrene i Norge er fisk, mus, rotter, amfibier, griser, høns, sau og geit og storfe.

Det er mange som tror at det ikke gjøres dyreforsøk på for eksempel hunder her i Norge. Men bare i 2017 ble det brukt åtte hunder i terminale forsøk. Det vil si at de ble lagt i anestesi og utført forsøk på, og aldri fikk våkne igjen. 

Tvinges til å svømme til de nær drukner

Livet som forsøksdyr er i utgangspunktet belastende. Det er likevel grader av belastning. 

Lybæk forteller at et betydelig belastende forsøk for eksempel kan være giftighetstesting, hvor et dyr utsettes for en gift frem til dyret dør. 

Et annet eksempel er når et dyr utsettes for elektrisk sjokk som de ikke kan komme unna. Dette kan gjøres for å fremkalle «tillært hjelpeløshet», altså at dyret gir opp å komme unna. 

Tvunget svømming er også et eksempel på lidelsen et dyr gjennomgår i et betydelig belastende forsøk. Dyret plasseres da i dypt vann uten mulighet til å komme seg opp av vannet. Dyret er nødt til å svømme for å holde seg i live, helt til kroppen ikke orker mer og dyret nær drukner av utmattelse. 

– Man kan jo tenke seg selv hvordan det er å svømme og svømme og aldri klare å komme seg opp av vannet. Det er enorme stressbelastninger, sier Lybæk. 

Et ensomt og trist liv som forsøksdyr 

altDyrene holdes ofte i små bur, i grupper eller helt alene. Disse rottene er oppstallet for forsøk i Norge. Foto: Dyrevernalliansen Det er ingen tvil om at selve forsøket kan være en enorm belastning, men livet som forsøksdyr utenom forsøkene er også en påkjenning. Dyrene som brukes i forsøk holdes ofte i unaturlige omgivelser, og med liten plass til å utfolde seg. Det hender ofte at dyrene holdes i unormale sosiale grupper - for store eller for små grupper etter hva de selv har behov for. Noen forsøksdyr blir så frustrerte at de utvikler abnorm adferd, som gnaging på sprinklene i buret eller på egen kropp.

– Den mentale belastningen kan bli svært høy. For mange dyr er nok avlivningen i slutten av forsøket en slags velsignelse, sier Lybæk.

Noen ganger er dyrene avlet for å få bestemte sykdommer og deformiteter. Noen dyr isoleres totalt over lang tid.

Lybæk forteller at i noen tilfeller hvor det skal forskes på bakterier og andre mikroorganismer, må dyrene holdes så «rene» som mulig. 

– Da tas dyret med keisersnitt. Den lille ungen får aldri møte mor, og holdes isolert i helt sterile omgivelser.  

Alternativer til dyreforsøk 

Mange av forsøkene som utføres på dyr er unødvendige. Testing på dyr kan gi usikre resultater både fordi dyrene er forskjellige fra mennesker, og fordi de kan påvirkes på uforutsette måter under forsøket.

altSusanna Lybæk er zoolog og jobber som vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen. Det utvikles stadig nye modeller som gir mer pålitelige resultater. Takket være midler fra Dyrevernalliansens forskingsfond, Dyrevernfondet, har forskere klart å lage et filter som gjør det unødvendig for andre forskere å bruke forsøksdyr i noen av de mest belastende forsøkene, hvor de blant annet undersøker hvordan ulike stoffer tas opp gjennom brannskadet hud.

Stadig flere dyreforsøk

Over én million forsøksdyr i 2017 bare i Norge er mye, men de siste årene har det vært betydelig flere. I de seneste årene, har Norge brukt et svært høyt antall dyr sammenlignet med resten av Europa.

Årsaken til at Norge har hatt et så skyhøyt bruk av forsøksdyr, er oppdrettsnæringen.

Dyrevernalliansen hjelper forsøksdyrene

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. Vår daglige leder Anton Krag, er nasjonal ekspert på alternativer til dyreforsøk. I tillegg jobber Lybæk for å få på plass den planlagte Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, slik at hun kan sørge for at komiteen blir den beskyttelsen som dyrene fortjener. 

– Vi håper å se at antallet forsøksdyr faller, spesielt i de mest belastende forsøkene. Tiden er inne for å ta i bruk mer fremtidsrettet forskning som går bort fra å bruke dyr og over til å bruke sikrere og mer etiske metoder.

alt

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!