Hvorfor få gårder med bedre dyrevelferd?

Vi har spurt bøndene: "Hvorfor tror du det ikke er flere bønder som velger driftsformen du har på gården din?"

I norsk landbruk holder noen få gårder frilandsgris.

Vi har spurt bøndene: "Hvorfor tror du det ikke er flere bønder som velger driftsformen du har på gården din?"

Sauebonde Odd Grundt, Søstu stai gård:

Det er en ganske stor investering, og mange ser ikke på egen arbeidskraft som en stor kostnad. Selv mener jeg arbeidskraft er en av de største kostnadene i landbruket. Flere steder i landet legger dessuten rovdyrproblemene en demper på investeringslysten og pågangsmotet. Det skal også sies at et fjøs som mitt passer best i tørre innlandsstrøk med tilgang på strø.

Kubonde Hans Arild Grøndahl, Grøndalen gård:

Min driftsform er melkeproduksjon og kjøttproduksjon på eget påsett foruten litt korn. Mange har denne driftsformen, men skiller ku og kalv kort tid etter fødselen. Jeg har ku og kalv sammen i 6-8 uker før adskilling. Dessuten er det få som har halmtalle eller lar kuene fritt gå ut eller inn hele året. Årsakene er nok at det ikke blir undervist om i fagskoler, og at veiledningsapparatet i landbruket heller ikke anbefaler dette. Skal du få ut en merpris på bedre produkter må du selv jobbe for det. Det krever tid og ressurser.

Kyllingbonde Halvor Olsen, Holte gård:

Jeg tror det er fordi de er redde for sin egen økonomi.

Grise- og storfebonde Heinrich Jung, Åmot gård:

Selv om det er en mer motiverende driftsform, er den arbeidskrevende. Jeg tror dessuten flere ville valgt denne driftsformen om de opplevde tydeligere signaler fra markedet om betalingsvillighet for dyrevelferd. Å være sikret at markedet betaler, innebærer at en er mindre avhengig av offentlige støtteordninger. Dette gir mer trygghet og forutsigbarhet.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!