Kalkun og kylling: ny kunnskap om bedre levemiljø

Publisert 03.04.2014

Dagens enformige levemiljø i norske kylling- og kalkunhus er i strid med regelverket. Vinduer, vagler og halmballer vil være en betydelig forbedring. Dyrevernalliansen arbeider for bedre kunnskap om slike krav, og oppfordrer Mattilsynet til å følge opp saken.  

Holte gård har har bedre dyrevelferd enn vanlig norsk landbruk.

Forskning viser at dagslys er viktig for velferden til kylling og kalkun. På Holte gård har huset for gourmetkyllinger vinduer og vinterhage. 

I. L. Hauge

Dagens enformige levemiljø i norske kylling- og kalkunhus er i strid med regelverket. Vinduer, vagler og halmballer vil være en betydelig forbedring. Dyrevernalliansen arbeider for bedre kunnskap om slike krav, og oppfordrer Mattilsynet til å følge opp saken.  

Kalkun og kylling har et sterkt utforskings- og aktivitetsbehov. De ønsker å bruke store deler av dagen på å hakke, skrape, utforske og lete etter mat. I dagens produksjon holdes fjørfeet imidlertid i store tomme haller, kun innredet med matskåler og strø på bakken. Det ensformige levemiljøet stimulerer ikke til bevegelse eller mosjon. Å være mye i ro øker risikoen for beinproblemer og dårlig helse, som fjørfeet jo er arvelig disponert for. Fuglene er understimulerte, og får ikke utløp for utforskingsbehovet. Kalkunene kan begynne å hakke på og skade hverandre. Næringen håndterer typisk slike adferdsproblemer ved å dempe lyset, slik at kalkunene blir mer passive. Slik "brannslukking" tar imidlertid ikke tak i det grunnleggende problemet: det ensformig levemiljøet.[1,2,3]

Regelverket krever et rikere levemiljø

Miljøberiking innebærer bedre etterlevelse av offentlig regelverk. Dyrevelferdslovens § 23 om dyrs levemiljø legger vekt på trivsel og artstypisk aktivitet:

”Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. […]”

I forskrift om hold av høns og kalkun er det ingen konkrete krav til miljøberiking eller sysselsetting for kylling og kalkun. § 4 og § 7 stiller imidlertid tydelige bestemmelser om å sikre fjørfeets adferds- og aktivitetsbehov. Til tross for forskriftens krav om å ta hensyn til artstypisk adferds- og bevegelsesbehov er det generelt kun strøet i kylling- og kalkunhusene som kan sies å være tiltak for å etterleve disse bestemmelsene. Et positivt unntak er en rekke kyllingprodusenter som har satset på dyrevelferd i sin markedsføring. Her er en oversikt over slike kyllingmerker.

Enkle tiltak vil heve velferdsnivået betydelig

I norsk landbruk har kylling behov for rikere levemiljø.Halmball, hengende objekter og vagle er eksempler på miljøberiking. Foto: RSPCA

Beriking av levemiljøet – for eksempel vinduer, hallmballer og vagler – vil kunne forebygge adferdsproblemer og øke trivselen radikalt. Forskning viser at det dessuten kan bedre fjørfeets utnyttelse av gulvarealet, og føre til at de forstyrrer hverandre mindre. I Norge er slik miljøberiking lite utprøvd. Næringen har liten erfaring med dette, og er skeptiske til økte kostnader og eventuelle praktiske problemer. Erfaring fra norske enkeltprodusenter og utlandet viser imidlertid at miljøberiking fint lar seg gjennomføre, uten å gå på akkord med smittevern og hygiene. Miljøberiking i kylling- og kalkunhus innebærer økte kostnader og merarbeid. Samtidig kan slike tiltak føre til at fjørfeet utnytter tilgjengelig areal bedre, ved at de sprer seg mer utover.

Miljøberiking kan dessuten gi gunstig effekt på produksjonsparametre som tilvekst og dødelighet. For eksempel kan berikingen føre til at fjørfeet er mer aktive, plager hverandre mindre, får bedre helse og får mindre sviskader.[4] Dyrevernalliansen arbeider derfor med å spre kunnskap om behovet for slik miljøberiking og om at regelverket faktisk krever slik bedring av dagens levemiljø. 

  • Dagslys gir bedre forståelse av omgivelsene: Dagslys peker seg ut som et av tiltakene med spesielt gunstig effekt. Dagslys øker det generelle aktivitetsnivået og fremmer bruken av andre miljøberikinger. Kylling og kalkun ser trolig best ved høy lysstyrke og når lyset inneholder UV-lys. Bedre belysning vil kunne gi færre tilfeller av hakking og føre til større grad av utforskingsadferd. Belysning som miljøberiking kan være i form av vinduer, tilgang til vinterhage eller eventuelt som kunstig UV-lys.[3,4,5] Det er viktig at dagslysinnslipp ikke har skarpe overganger. Vinduslemmer kan anvendes for å stenge sterkt sollys ute, og kan også brukes for mørklegging av rommet. [4] 
     
  • Vagling er artstypisk behov: Kalkun og kylling vagler gjerne, når vaglene har riktig utforming og høydeplassering. Vagling og plattformer gir utløp for aktivitetsbehov, og er gunstig for beinhelse og kondisjon. Dessuten gir vagler og plattformer mulighet for kontroll med omgivelsene. Fjørfeet får i mindre grad kontakt med eventuelt etsende strø. Helsemessig kan vagling forebygge beinproblemer, brystblemmer og tråputeskade.[4] Vaglers utforming og høyde over gulvet bør ta hensyn til at kalkun og slaktekylling har stor kropp i forhold til skjelettet, med tungt brystparti. Installering av vagler og plattformer gir mer effektiv arealbruk, siden det innebærer at rommet også utnyttes i høyden. Slike installasjoner kan dessuten føre til at fjørfeet er mer spredt i rommet og mer skjermet mot hverandre. Det kan redusere forekomsten av uønsket adferd eller forstyrrelser.[4]
     
  • Objekter for utforsking og hakking: Tildeling av høy, halm, hele korn eller rotgrønnsaker kan gi gunstig effekt på helse og adferd. Erfaring viser at eventuell risiko for dårlig hygiene eller smitte kan forebygges ved å følge sikkerhetsrutiner relatert til innhøsting og lagring. Grovfôr gjør fjørfeet mer harmonisk fordi de sysselsettes og føler seg mer mett. Grovfôr kan også forebygge kråsbetennelse. Andre hakkeobjekter kan for eksempel være hengende trådstumper eller CD-plater.[4,6,7] Halmballer fungerer meget godt for aktivisering, med positiv effekt på beinhelse. Hos kalkun er det påvist reduksjon i fjørhakking. Halmballer kan ha en gunstig bieffekt som romdelere. Romdelere gir fjørfeet mulighet til å søke skjul og få mer uforstyrret hvile. At halmballen over tid endrer form og spres mer utover, gir ytterligere beriking av miljøet.[4,6,7] 

Mattilsynet bør følge opp næringens praksis

Mattilsynet er kjent med at det er vanlig å holde kylling og kalkun i ensformig levemiljø. Likevel ble dette ikke fulgt opp da Mattilsynets gjennomførte en nasjonal tilsynskampanje i kyllingproduksjonen i 2011.[8] Dyrevernalliansen har nå oppfordret Mattilsynet til å kartlegge i hvilken grad miljøberiking anvendes i kylling- og kalkunproduksjon. En slik kartlegging vil være et viktig utgangspunkt for vurdering av hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre at produksjonen er mer i tråd med regelverket. Den vil også kunne være et viktig bakgrunnsdokument når forskriften for hold av høns og kalkun etter hvert skal revideres.[9]

  Vis kilder

[1] Janczak, A. (UMB), Risiko av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om høns og kalkun, Litteraturgjennomgang, Rapport til Vitenskapskomiteen for mattrygghet, URL: vkm.no, 2008.

[2] Marchewka,J., Watanabe, T. et al., “Review of the social and environmental factors affecting the behavior and welfare of turkeys (Meleagris gallopavo)”, Poultry Science 92, 1467–1473, 2013.

[3] Dalton, H., Wood, B. and Torrey, S., ”Injurious pecking in domestic turkeys: development, causes, and potential solutions”, World's Poultry Science Journal, 69, December, 865–876, 2013.

[4] Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling – miljøberiking, Fagnotat, januar 2014.

[5] Bailie, C. L., Ball, M. and O'Connell, N. E., ”Influence of the provision of natural light and straw bales on activity levels and leg health in commercial broiler chickens”, Animal, URL: journals.cambridge.org, November, 2012.

[6] RSPCA, RSPCA welfare standards for turkeys, September 2012.

[7 ] RSPCA, RSPCA welfare standards for chickens, November 2013.

[8] Mattilsynet, Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011: dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen, Sluttrapport, februar 2012.

[9] Dyrevernalliansen, "Kalkun og slaktekylling: Behov for tilsynsprosjekt vedrørende miljøberiking", Brev til Mattilsynet 26. mars 2014.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!