Forslag om frilandstilskudd for gris

Publisert 21.05.2013

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vurdert å fremme forslag i Jordbruksforhandlingene om innføring av beitetilskudd, eller et såkalt "frilandstilskudd", for gris.

I norsk landbruk holder noen få gårder frilandsgris.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vurdert å fremme forslag i Jordbruksforhandlingene om innføring av beitetilskudd, eller et såkalt "frilandstilskudd", for gris.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vurdert å fremme forslag i Jordbruksforhandlingene om innføring av beitetilskudd, eller et såkalt "frilandstilskudd", for gris. Å ha gris på beite kan inngå i helårig utehold av gris, eller kombineres med at grisene er innendørs deler av året. 

Dyrevernalliansen støtter forslaget om et slikt tilskudd for gris. Vi er enig med Småbrukarlaget om at helhetlig politikk bør fremme matproduksjon som er positivt for miljø, selvforsyning, dyrevelferd og folkehelse.

Mange positive effekter av beitende griser

Mens dietten til storfe og småfe er grovfôrbasert, får gris og kylling i dag nesten kun kraftfôr. Andelen griser på beite er minimal, til tross for at grisen kan nyttiggjøre beite og er en effektiv jordbearbeider. I gamle dager brukte grisene å være med på setra om sommeren. 

Det er mange gode argumenter for at myndighetene bør legge til rette for økt hold av beitende utegris:

Mer økologisk landbruk
Innføring av frilandstilskudd for gris kan sies å være positivt for det landbrukspolitiske målet om 15 prosent økologisk produksjon innen 2020. Antall økologiske dyr gikk tilbake i 2011. Utviklingen for økologisk kjøtt er spesielt uheldig. Beregninger gjort av Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at man ikke vil nå mer enn ti prosent økologisk innen 2020, med den politikken som føres i dag. Frilandstilskudd vil stimulere til økt hold av utegris, som vil kunne bidra til å opprettholde og øke økologisk svinekjøttproduksjon.

Bedre dyrevelferd 
Grovfôr er viktig for grisens fordøyelse og helse. I dagens konvensjonelle grisehold får grisene for lite grovfôr, som bidrar til produksjonslidelser som magesår og liggesår. Beite gir større andel grovfôr i dietten. Dessuten gir beite grisene en unik mulighet for sysselsetting, frisk luft og mosjon. Grisen har et sterkt behov for å bruke mesteparten av dagen til å lete etter mat, via beiting og roting med trynet i jordbunnen.

Sunnere svinekjøtt
Flere forskningsstudier har vist at maten blir sunnere når husdyra får beite. Kjøtt fra beitedyr inneholder sunnere fettsyresammensetning. Sunnere fett i maten kan redusere betennelser, samt kreft og hjerte-karsykdommer. Bioforsk har konkludert med at melk og kjøtt fra kyr på stølsbeite er sunnere. Det svenske Livsmedelverket har konkludert med at næringsinnhold i egg er best når hønene har hatt tilgang til beite. Disse studiene om andre husdyrslag indikerer at svinekjøtt fra beitende griser mest sannsynlig er sunnere enn vanlig grisekjøtt. 

Gunstig for global matsituasjon
Hold av frilandsgris kan tilrettelegges slik at behovet for kraftfôr reduseres. Verdensbefolkningen øker, og global matsituasjon er en økende utfordring. I dag importerer norske bønder nesten 50 prosent av kraftfòret som brukes. Dermed baserer norsk matproduksjon seg på andre lands begrensede ressurser, ved å beslaglegge enorme jordbruksareal i disse landene. Det er problematisk å la fattige land dyrke råvarer til rike lands kraftfôr, framfor at jordbruksarealene ble brukt til å dyrke menneskemat til egen befolkning. Mer grovfôrbasert svinekjøttproduksjon vil dermed være gunstig for global matsituasjon.

Gunstig for miljø
Den høye kraftfôrimporten innebærer transportbehov og energiforbruk. Kraftfôrbasert svinekjøtt fører derfor til utfordringer når det gjelder forurensing og klimagasser. Beitende griser vil kunne minske dette problemet.

Økt nasjonal selvforsyning 
Mindre importert kraftfôr vil være positivt for målet om økt nasjonal selvforsyning. I lys av det økende behovet for global matproduksjon, kan ikke norsk landbruk ta som en selvfølge at dagens høye kraftfôrimport vil være mulig eller etisk akseptabel å videreføre i framtida.

Mer nisjeproduksjon
Det er et landbrukspolitisk mål å stimulere til økt nisjeproduksjon. Nisjebedriftene Fjellgris og Grøstadgris er blant dem som har satset på utegris. De siste årene har disse bedriftene opplevd økende etterspørsel, på grunn av dyrevelferd og kjøttkvalitet. Bak suksesshistoriene ligger imidlertid mye hardt gründerarbeid. Innføring av frilandstilskudd for gris vil kunne gjøre det lettere for flere å satse på utegris, og dermed bidra til å utnytte markedspotensialet for slike kvalitetsprodukter.

Frilandstilskudd er i tråd med god landbrukspolitikk

Frilandstilskudd vil kunne legge til rette for økt produksjon av beitende utegris som alternativ til konvensjonelt innendørs grisehold. I dag utbetales beitetilskudd kun til storfe, småfe, hest og hjort. At ordningen med beitetilskudd også kan inkludere husdyrslaget gris, er i tråd med intensjonene til ordningen. Landbruksmyndighetenes ønsker at beitetilskuddet skal få flere dyr ut på beite og at beitesesongen for dyrene skal bli lengre. 

I følge St. meld. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, er beitetilskuddet en sentral del av nasjonalt miljøprogram. Dette programmet har som mål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, et bredt utvalg av særlige verdifulle biotoper, naturtyper, kulturminner, og at kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Videre skal nasjonalt miljøprogram også bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Dagens landbrukspolitikk legger opp til økt andel kraftfôrbasert kjøttproduksjon, noe som er lite miljøvennlig eller bærekraftig.

Ønsket utforming av frilandstilskudd for gris

Hold av gris på beite innebærer høyere fôringsutgifter, fordi grisen spiser mer og har saktere tilvekst. For at tilskuddet skal fungere etter intensjonene, bør det ha en så høy sats at det dekker disse økte fôrkostnadene. Dessuten bør det kompensere for mindre produksjonsvolum, siden det vil være vanskelig med for store besetninger av frittgående gris. Optimalt sett bør tilskuddet være så gunstig at bonden faktisk vil prioritere denne formen for produksjon av sunt kjøtt, framfor konvensjonelt innendørs grisehold.

  Vis kilder

Dyrevernalliansen, Frilandstilskudd for gris, fagnotat april 2013.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!