Rotemateriale er viktig for grisen

Publisert 06.06.2016

For at griser skal trives, må de få mulighet til å rote med trynet sitt etter mat på bakken. Til tross for regelverkskrav om rotemateriale, får norske griser ikke tilfredstilt dette behovet. Dette arbeider Dyrevernalliansen for å endre.

Grisunge som roter i halm

Denne grisungen har vært så heldig å få tildelt mye rotematerialle. I norske fjøs er det vanlig å ikke tildele tilstrekkelige mengder.

Foto: I. L. Hauge

For at griser skal trives, må de få mulighet til å rote med trynet sitt etter mat på bakken. Til tross for regelverkskrav om rotemateriale, får norske griser ikke tilfredstilt dette behovet. Dette arbeider Dyrevernalliansen for å endre.

Griser har et sterkt behov for å rote med trynet i jorda etter mat og bruke tid på å tygge og spise. Dette har de behov for å bruke store deler av dagen på – selv om de har fått spise seg mett på kraftfôr tildelt av bonden.

For grisen er slik aktivitet grunnleggende viktig for å trives. Det er en langvarig stressbelastning hvis levemiljøet ikke gir mulighet for dette. Norsk forskrift for hold av svin stiller derfor krav om følgende:

§ 21 Rotemateriale
Svin skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengde materiale som de kan undersøke, rote i og sysselsette seg med. Materiale som for eksempel halm, høy, sagspon, torv, tre(spon), jord eller en blanding av disse kan benyttes. Rotematerialet skal ikke bringe dyrenes helse i fare.

Industrilandbruk sikrer ikke god velferd

altSpaltegulvet i bingen er en av årsakene til at det ikke tildeles nok rotemateriale. Foto: I. L. HaugeNorsk svineproduksjon er industrialisert. Det vanlig å ha grisene i binger med betonggulv, der deler av gulvet har spalter hvor avføringen kan falle gjennom. I en naken betongbinge er det lite å utforske. Spisingen er gjerne unnagjort i løpet av minutter. Hvis grisene ikke får tilfredstilt sitt rotebehov blir de frustrerte. De kan i verste fall begynne å plage hverandre, og halebiting kan oppstå. Derfor er det pålagt at bonden skal sikre tilstrekkelig utdeling av rotemateriale. 

Halm og flis er bedre enn ingenting, men det beste er spiselig fiberrikt rotemateriale siden rotebehovet er relatert til eteadferd. Grisene opplever større tilfredstillelse om rotematerialet er spiselig. Slikt spiselig materiale kalles grovfôr, og er i for eksempel høy, surfôr og grønnsaker. Det er kun påbudt å tildele grovfôr til foreldredyrene.

For dårlig praksis på norske gårder

En del gårder følger forskriftskravet om rotemateriale. Både Mattilsynet og bøndenes fagsenter Animalia påpeker imidlertid at variasjonen mellom gårdene er stor, og at andelen gårder som ikke følger kravet er for høy. Mattilsynet sier følgende i en nasjonal tilsynsrapport for 2015:

Det er betydelig rom for skjønn i vurderingen av om kravet er oppfylt, men det er likevel grunnlag for å hevde at resultatet er for dårlig. Det er nødvendig med økt forståelse for hvor viktig tilgang på nok rotemateriale er for grisens velferd.

Lovbryterne begrunner typisk forsømmelsen med at at rotemateriale kan tette igjen spaltene i gulvet, og at rotemateriale koster tid og penger. I områder av landet der det er billig tilgang på halm ser Mattilsynet bedre etterlevelse av kravet.

Dyrevernalliansen arbeider for bedre driftsformer

Dyrevernalliansen arbeider for å at grisene skal få tilfredstilt sitt rotebehov: 

  • Vi arbeider for at regelverket skal etterleves. I 2015 bidro vi til at Mattilsynet sjekket etterlevelse av kravet nasjonalt. Det er viktig at Mattilsynet nå lager tydelige retningslinjer for minimumskrav til kvalitet, kvantitet og frekvens på tildeling. Det er også behov for at Animalia, Nortura og Norsvin prioriterer å gi bøndene bedre rådgiving og oppfølging.

altFrilandsgris har et bedre levemiljø. Foto: I. L. Hauge

  • Vi arbeider for at alle griser skal få grovfôr. Grisene ønsker helst at  rotematerialet skal være spiselig, og helsemessig har de behov for fiber i kosten. En opplagt løsning er å tilby grisene spiselig fiberrikt rotemateriale som de kan bruke tid på å ete. Dette vil være en vinn-vinn situasjon fordi spaltegulvet ikke tettes igjen hvis grisene spiser opp rotematerialet.
     
  • Til forbrukere som spiser kjøtt, anbefaler vi å kjøpe fra gård med frilandsgris. Der får grisene mer enn nok å rote i. De går utendørs på et jorde eller utmarksområde året rundt, med tilgang til isolerte hytter.
  Vis kilder

Jørgensen, A. og Fredriksen, B. (Animalia), ”Helse og velferd i nye hus”, Svin 7, 24-25, 2013.

Animalia, ”Grovfôr til purker – et kinderegg i svineproduksjon”, Svin 9, 14-15, 2011.

Mattilsynet, Brannsikring i svinehold - Nasjonalt tilsynsprosjekt 2015, URL: mattilsynet.no, Rapport, 25. februar 2016. 

Bjørnstad, L., ” Vil forhindre at griser biter hverandre i halen”, URL: forskning.no, 24. desember 2014.  

Jensen, M. B., et al., ”The effect of type of rooting material and space allowance on exploration and abnormal behaviour in growing pigs”, Applied Animal Behaviour Science 123, 87-92, 2010.

Holm, L. et al., "The importance of a food feedback in rooting materials for pigs measured by double demand curves with and without a common scaling factor", Applied Animal Behaviour Science 111, 68-84, 2008.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!