Økonomien på gårdene

Her kan du lese hva bøndene kort forteller om økonomien i dyreholdet sitt, på gårdene med bedre dyrevelferd.

I eggproduksjonen er driften automatisert.

På Asmyr gård blir eggene samlet opp automatisk, fra redene hønene har fritt tilgang til.

Foto: A. Krag

Her kan du lese hva bøndene kort forteller om økonomien i dyreholdet sitt, på gårdene med bedre dyrevelferd.

Griseproduksjonen på Åmot gård:

Fôringen og vanntildeling tar mer arbeidstid, sammenlignet med når grisene holdes innendørs i et vanlig grisehus. Siden grisene holdes i små grupper på flere jorder, tar det lang tid å frakte fôr og vann dit med traktoren. 

Vanntildeling kunne blitt automatisert, ved hjelp av vannkabler til drikkekarene. Dette vil være en kostnadskrevende investering. 

Saueholdet på Søstu stai gård:

Om vinteren er det kaldere i hallen, sammenlignet med tradisjonelle isolerte fjøs. Dette innebærer at sauene spiser mer. Det gir større fôrutgifter, men samtidig er det i disse periodene lavere kostnadene for strø til talla.

Storfeholdet på Åmot gård:

Siden alle dyrene kun får grovfôr, slipper bonden kraftfôrutgifter. Økologisk kraftfôr er dessuten såpass dyrt, at kraftfôrbruk ville ha fordyret hele produksjonen vesentlig. 

Siden dyrene kun spiser grovfôr, får de leve lengre. Ungdyrene lever for eksempel dobbelt så lenge som på vanlige gårder. 

Melkeproduksjonen på Grøndalen gård:

Det tar mer tid for bonden å melke ei ku som går med kalv. Kalven drikker litt ulikt fra de fire spenene, og bonden må tilpasse melkingsapparatets sugetid ut fra dette. Dessuten kan det være nødvendig å melke ei ku i to omganger, fordi hun har vanskeligere for å gi ned melka til bonden i perioden hun går med kalv.

Bonden har valgt å skille kalven fra kua ved to måneders alder av økonomiske årsaker. Etter som kalven blir eldre, drikker den stadig mer melk. Ved to måneders alder drikker den såpass mye, at melkemengden som blir igjen begynner å bli for liten i forhold til melka bonden selv trenger for osteproduksjonen.

Kyllingoppdrettet på Holte gård:

Gården har tilgang på rimelig bioenergi, i form av et flisfyringsanlegg. Fôrutgiftene er større enn i vanlige kyllinghus, siden kyllingene får være utendørs.

Gården selger direkte til butikker og restauranter, uten mellomledd. Det innebærer arbeidstimer på frakt og stabling av varer i butikk, men fører også til høyere inntjening per kylling.

Eggproduksjonen på Asmyr gård:

Økonomien er i dag brukbar, men varemottakeren varsler om at de har for mye egg. De prøver derfor å tilpasse produksjonen, som vil føre til reduserte innsett for produsenten. Dette vil føre til store utfordringer med de store innvesteringene som har vært nødvendig for å få et moderne anlegg.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!