Driftsutfordringer på gårdene

Det er knyttet utfordringer til all slags produksjon. Heldigvis er ikke utfordringene på gårdene med dyrehold til inspirasjon, større enn andre steder.

I norske sauefjøs skjer grovfôrtildeling på forskjellige måter.

Tilstrekkelig med eteplasser er viktig for sauenes trivsel, på Søstu stai gård.

Foto: M. Kulø

Det er knyttet utfordringer til all slags produksjon. Heldigvis er ikke utfordringene på gårdene med dyrehold til inspirasjon, større enn andre steder.

Griseproduksjonen på Åmot gård:

Som i griseproduksjon generelt, er dårlige mødre et problem også på Åmot gård. Dermed dør endel griseunger de første ukene. For eksempel bør en god mor sjekke at ingen griseunger er i veien før hun legger seg ned. Noen purker virker derimot å legge seg ned uten å bry seg. Årsaken til problemet er trolig at morsegenskaper ikke var inkludert i avlsarbeidet over flere tiår. 

Endel purker får dårlig beinhelse. Siden beinproblemene oppstår til tross for optimale leveforhold, med mye mosjon og bevegelse, kan også dette problemet tilskrives norsk svineavl. 

Bonden skulle gjerne ha brukt villsvin istedet for norsk landrase, men per i dag virker det ikke som markedet ønsker villsvin. Morsegenskaper er nå tatt inn i svineavlen, men kun delvis. Bonden savner sterkere satsing på denne egenskapen i svineavlen.

Saueholdet på Søstu Stai gård:

Utfordringen med å ha mange sauer i løsdrift, er å forhindre sterke sauers tendens til å jage unna de som er yngre og svakere. Dette løses ved å gruppere søyene i mindre grupper etter behov. Dessuten er det viktig å ha tilstrekkelig antall eteplasser.

I beiteområdet om sommeren kan det være problem med rovdyr. Gjeting vil dessverre ikke kunne minske dette. En gjeter ville bare kunne ha passet på noen få, fordi sauene går veldig spredt og vegetasjonen stenger for utsyn. Bonden prøver å minske beitetap ved å slippe sauene seint på beite om våren og sanke dem tidlig inn på høsten.

Storfeholdet på Åmot gård:

Kastrerte oksekalver vokser vesentlig saktere, men kjøttet blir fetere og får bedre marmorering. Norturas klassifiseringssystem for slakt er ikke tilrettelagt for å sikre bedre utbetaling for kastratkjøtt. Bonden vil dermed ikke få ønsket pris ved levering til Nortura, og har derfor valgt å selge kjøttet direkte fra gården.

Melkeproduksjonen på Grøndalen gård:

Som i landbruket generelt, kan det være fare for at spekalven ikke får i seg nok råmelk. For å unngå dette, følger bonden ekstra godt med på om kalven drukket tilstrekkelig fra juret de første levetimene. For eksempel kan det være et problem at noen uvante mødre ikke står nok i ro, slik at kalven får mindre tid til å die. Stort sett går det bra. I løpet av de siste ti årene har bonden kun hatt to kalver som han har måtte gi råmelk og daglig melk fordi mor ikke lot kalven suge.

Kyrne har tilgang til et uteområde rett ved fjøset året rundt. Det betyr at det potensielt både kunne bli et problem med gjørme og med parasitter. For å unngå for mye belastning på de mest brukte områdene, har bonden gruset en sti der som kyrne bruker. Dette fungerer fint. Parasitter har aldri vært et problem. Bonden har derfor ikke sett det nødvendig med forebyggende parasittbehandling.

Kyllingproduksjonen på Holte gård:

Bonden ønsker å bruke en annen rase enn Ross 308, som er den vanlige kommersielle rasen. En sunnere rase ville gitt en mer robust og vital kylling med bedre helse. Derfor har bonden prøvd ut endel saktevoksende raser. Erfaringen hans er at det er veldig vanskelig å finne kjøpere til de mest dyrevennlig rasene, fordi kjøttet er mer trevlete og stykningsdelene mindre.

Eggproduksjonen på Asmyr gård:

I hønsehus med aviar kan det være mye støv i lufta. Dette er et problem både for mennesker og dyr. Bonden har derfor plan om å installere et overrislingsanlegg. Dette vil skille ut vanndråper som kan binde noe av støvet. Hønene kan også få vanndråper på seg, som de synes er fint.

En annen utfordring er ville dyr når hønene går fritt ute, samt smittepress fra naturen og særlig ville fugler.

Ellers kan overproduksjonen føre til sviktende økonomi. Det kan også være en utfordring med tilgang på nødvendige gode fôrmidler hele tiden.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!