Sirkuselefanters lidelser

Publisert 09.02.2013

Sirkuselefanter lever under uverdige forhold og viser tydelige tegn på dårlig velferd i form av forstyrret adferd og dårlig helse. Det viser tilgjengelig forskning om levekår for sirkuselefanter og elefanter i fangenskap.

Show elefant sirkus

Sirkuselefanter lever under uverdige forhold og viser tydelige tegn på dårlig velferd i form av forstyrret adferd og dårlig helse. Det viser tilgjengelig forskning om levekår for sirkuselefanter og elefanter i fangenskap.

Norske sirkus - internasjonale elefanter

I Norge finnes det fire - fem sirkus som benytter seg av asiatiske eller afrikanske elefanter. Antallet elefanter som benyttes av norske sirkus er vanskelig å fastsette ettersom identiteten og antallet varierer fra år til år, avhengig av hvilke dyrenumre sirkusene leier inn. Men hvert sirkus har som oftest mellom én og tre elefanter med på turné. Fremvisning av dyr på norske sirkus er dermed avhengig av dyretrenere fra mange ulike land.[1,2]

Uegnede boforhold for sirkuselefanter

I sirkus har en elefant begrenset bevegelsesfrihet. Dyrene bor i sine transportvogner, i små innhegninger eller i telt. Det er ikke uvanlig at elefanter står bundet med fotlenke.[3]

Det omstreifende livet i sirkus gjør det svært vanskelig å oppfylle det naturlige behov for plass og stimulerende omgivelser som elefanter har. Forholdene for sirkusdyr er for eksempel langt under minimumsanbefalingene til dyrevern fra EAZA - den Europeiske dyreparkorganisasjonen. EAZA anbefaler blant annet minimum 400 kvm uteareal med et variert underlag, steiner, trær og en vanndam, samt et isolert inneareal på cirka 50 kvadratmeter per elefant.[4]

Elefanter er svært sosiale dyr som knytter sterke bånd til hverandre. Forskning utpeker artsfrender som den viktigste trivselsfaktoren for elefanter.[5] Eksperter nedsatt av det tyske miljøverndepartement i 2000 konkluderte med at elefanter derfor bare kan importeres til Tyskland hvis de skal holdes i familiegrupper på fem eller flere dyr.[6] På et alminnelig, norsk sirkus holdes det sjelden mer enn ett eller to dyr, noe som er svært unaturlig for elefanter.

Stadige dyretransporter for sirkuselefantene

Sirkussesongen i Norge varer fra april til oktober. Hvert sirkus besøker mellom 120-140 steder i løpet av sesongen. Dette innebærer 10.000 km eller mer med reising. Dermed utsettes elefantene for stadig skiftende omgivelser og klimaforhold. [2,3,7]

Elefantene fraktes ofte med lastebil i en ombygget container. Det finnes ingen fastsatte krav til dyrevern, som ventilasjon, oppvarming eller annet som har betydning for elefanters velferd. Når sesongen i Norge er over reiser elefantene videre med andre sirkus i Europa.

Forstyrret adferd hos sirkuselefanter

Alle adferdsstudier som er gjort på sirkuselefanter har avdekket ulike tegn til mistrivsel i form av unormal adferd.[8] Stereotypier, (gjentatte meningsløse bevegelser), for eksempel kroppsveving (vugging fra side til side) og kontinuerlig nikking med hodet er vanlige å se på sirkuselefanter.[3,9-12] Forskere mener at adferdsforstyrrelsene skyldes at elefantens naturlige adferd blir sterkt innskrenket i fangenskap. Forekomsten av stereotypier, og dermed dårlig dyrevelferd, øker ved minsket bevegelsesfrihet, for eksempel bruk av fotlenker.[13,14]

Dårlig helse hos sirkuselefanter

Sirkus har ikke følge av fast veterinær, og lokale veterinærer har svært sjelden noen ekspertise om eksotiske dyrearter. Derfor er reisende elefanters helse dårlig sikret og deres velferd mangelfullt overvåket. Ansvaret for sirkusdyrenes velferd er fordelt på mange lokale myndigheter, og kontrollene er sporadiske.

Omfattende europeiske undersøkelser viser blant annet følgende dyrevern- og helseproblemer hos elefanter i fangenskap:[8]

  • Over 50% av elefanter i fangenskap har fotlidelser, grunnet for eksempel manglende mosjon, dårlig fotstell og uegnet underlag.
  • Dødligheten blant elefantunger er svært høy i fangenskap, gjennomsnittlig tre av fire dør før de er ett år gamle. Dette er en av årsakene til at flertallet av elefantene i fangenskap er villfanget (cirka 60% av asiatiske og 80% av afrikanske). Det er ikke uvanlig at mødrene forlater eller dreper sine unger i fangenskap, noe forskere mener skyldes mangel på et naturlig sosialt nettverk.
  • Hudlidelser, leddproblemer, overvekt og fordøyelsesbesvær er også vanlige hos elefanter i fangenskap.
  • Den gjennomsnittlige levealderen for asiatisk elefant i fangenskap er cirka 15 år, mens det under naturlige forhold er nærmere det dobbelte.

Uregulerte treningsmetoder av sirkuselefanter

I naturen er det størrelse og erfaring som avgjør rang i elefantflokken. Elefanttreneren må øve kontroll til tross for sin manglende størrelse. Dominans etableres tidlig i livet ved å "knekke" dyrets viljestyrke - for eksempel ved begrensning av mat, søvn og bevegelsesfrihet, samt fysisk avstraffelse og isolasjon fra familiemedlemmer. Disse metodene er godt dokumentert hos arbeidselefanter i Asia, og på en rekke dyreparker og sirkus.[8,15]

Elefantkroken regnes som et uunnværlig redskap under treningen, selv om den innebærer dyremishandling. Det er til og med utviklet detaljerte kart over ømfintlige punkter på elefantkroppen, der elefantkroken er mest effektiv.[16] Trenere av elefanter på norske sirkus har innrømmet at de anser bruk av vold ovenfor elefantene sine som nødvendig.[1]

Veien fremover

En stadig økende mengde vitenskapelig forskning viser at hold av elefanter i sirkus ikke kan tilfredsstille moderne krav til dyrevern.

Mange vil si at sirkus uten elefanter betyr slutten for sirkusforestillinger. Dette er også argumentet fra sirkusmiljøer i land som vurderer forbud mot tradisjonelle dyrearter som tigre, bjørn og løver, som av hensyn til dyrevern ikke tillates på norske sirkus.

Men dyr er ingen en nødvendighet for sirkustradisjonen. EU har tatt konsekvensen av dette, og bevilget betydelige midler til utvikling av såkalt ny-sirkus, som er en sirkusform uten dyr.[17]

  Vis kilder Skjul kilder
  1. Buer, L., I elefantens øye. Dagbladet, 15. september, 1996.
  2. Mauren, A., Den store sirkuskrigen. Aftenposten, 15 mai, 2002.
  3. Rådet for dyreetikk, Dyr i sirkus. Uttalelse avgitt i juni, 1997.
  4. EAZA, Recommendations for elephant husbandry. European Association of Zoos and Aquaria, 1997.
  5. Rees, P.A., Are elephant enrichment studies missing the point? International Zoo News, 47(6 , no. 303), 2000.
  6. Rietschel, W., Elephants in circuses, personlig meddelelse, 6. september 2002.
  7. Toscana, M.J., et al., Environmental conditions and body temperature of circus elephants transported during relatively high and low temperature conditions. Journal of the Elephant Managers Association, 12(3): p. 115-149, 2000.
  8. Clubb, R. and G. Mason, A review of the welfare of zoo elephants in Europe. 2002, Animal Behaviour Research Group, Dep. of Zoology, Univ. of Oxford.
  9. Friend, T.H., Behaviour of picketed circus elephants. Applied Animal Behaviour Science, 62: p. 73-88, 1998.
  10. Kiley-Worthington, M., Animals in Circuses and Zoos: Chirons World? Aardvark Publishing, 1990.
  11. Schmid, J.K.F. Stereotypies in captive Asian elephants. in International Symposium on Physiology and Ethology of Wild and Zoo Animals. 1996.
  12. The Circus Working Group, Welfare of circus animals. 1998, Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals.
  13. Friend, T.H. and M.L. Parker, The effect of penning versus picketing on stereotypic behavior of circus elephants. Applied Animal Behaviour Science, 64, 1999.
  14. Gruber, T.M., et al., Variation in stereotypic behavior related to restraint in circus elephants. Zoo Biology, 19: p. 209-211, 2000.
  15. Hart, L.A., The Asian elephant-driver partnership: the drivers´perspective. Applied Animal Behaviour Science, 40: p. 297-312, 1994.
  16. Fowler, M.E., Restraint and Handling of Wild and Domestic Animals, Iowa State Univ. Press, 1995.
  17. Anon., Seks EU-millioner til nysirkusprosjekt. Nationen, 19. desember, 2001.
  18. Despard Estes, R., The behavior guide to African mammals, University of California Press, 1992.
  19. Derby, P. and E. Stewart, Everything you should know about elephants. Performing Animal Welfare Society, 1996.
  20. Hart, B.L., et al., Cognitive behaviour in Asian elephants: use and modification of branches for fly switching. Animal Behaviour, 62: p. 839-847, 2001.
  21. McComb, K., et al., Matriarchs As Repositories of Social Knowledge in African Elephants. Science, 292: p. 491-494, 2001.

Fakta om ville elefanter [18-21]

Elefanter er det største landlevende dyret i verden. Både afrikansk og asiatisk elefant lever i flokker med ti til tyve hunner og ungdyr. Flokken ledes av en erfaren matriark. Kjønnsmodne hanner lever i ungkarsgrupper i løs tilknytning til hovedflokkene.

Ville elefanter har store leveområder der de finner egnede plasser til å spise, drikke, vann- eller støvbade, hvile, og utføre annen naturlig adferd. Elefanter har gode mentale evner og kan forme redskaper for å nå vanskelig tilgjengelig mat og drikke, eller for å kvitte seg med plagsomme insekter. Lyder i mange frekvenser er basisen for elefantenes språk, men de kommuniserer også ved hjelp av lukter, kroppsspråk og berøring. Flokkmedlemmene er svært lojale mot hverandre, og er kjent for sin altruistiske (uselviske) adferd, for eksempel adopsjon av forlatte unger.

Hvis flokken blir forstyrret, samles alle elefantene rundt lederhunnen. De yngste dyrene står under mødrene sine, og de større kalvene presser seg inntil. Hunnens lederskap og erfaring er meget viktig for flokken. Det er årsaken til at elefanter lever lenge etter at de har sluttet å være fertile.

Elefanter kan bli opptil 70 år gamle, og at de har god hukommelse er ingen myte. Når et flokkmedlem dør vil resten av elefantene utføre rituell adferd, noe som også forekommer når de oppdager benrester etter avdøde slektninger eller venner.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!