Risikovurdering: Lusebehandling er skadelig for fiskevelferden

Publisert 11.05.2015

I en ny risikovurdering uttrykker Havforskningsinstituttet bekymring for lusebehandlingene oppdrettsfiskene gjennomgår for å hindre for store påslag av lakselus. Behandlingene fører til at en stor andel av fiskene dør, og behandlingene kan forårsake mye lidelse for fisken.

fisk laks oppdrettsanlegg kunstig tang skjul leppefisk
Foto: Iselin Linstad Hauge

I en ny risikovurdering uttrykker Havforskningsinstituttet bekymring for lusebehandlingene oppdrettsfiskene gjennomgår for å hindre for store påslag av lakselus. Behandlingene fører til at en stor andel av fiskene dør, og behandlingene kan forårsake mye lidelse for fisken.

Havforskningsinstituttets Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 fremhever avlusning som spesielt bekymringsfullt for dyrevelferden i fiskeoppdrettet.

Kjemikalier og badebehandling

altBiolog Susanna Lybæk er bekymret for fiskevelferden. Foto: I. PedersenØkende resistens hos lakselus fører til et behov for stadig høyere doser av avlusningsmidler. Disse kjemikaliene kan være svært stressende og skadelige for laksen. Risikovurderingen advarer også mot mekaniske skader på laks ved bruk av alternative avlusingsmetoder som spyling, børsting og varmt vann.

Risikovurderingen trekker det frem som spesielt problematisk at høye doser av stoffet hydrogenperoksid benyttes til avlusing.

– Hydrogenperoksid kan føre til alvorlige etseskader på fiskenes gjeller, og kan drepe fisken, forklarer biolog Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen. 

Med økende resistens hos lakselus, er det nødvendig å benytte stadig høyere konsentrasjoner. Marginen mellom nødvendig dose for å fjerne lus og skadelig dose for laks, blir stadig mindre. Grunnet ujevn fordeling av stoffet i vannet, kan en andel av fiskene utsettes for høyere konsentrasjoner av hydrogenperoksid enn hva de tåler, og dette har ført til stadig flere episoder med høy dødelighet under og etter behandling.

I 2014 ble det brukt fire ganger mer hydrogenperoksid enn året før.

Lusespyling

altFør lusespyling, trenges laksen tett sammen. Det kan føre til strss, oksygenmangel og skader. Foto: I. L. Hauge/DyrevernalliansenVed spyling trenges laksen sammen før den pumpes opp i en maskin hvor lakselusene spyles av. Både trenging og pumping kan medføre stress, oksygenmangel og skader, skriver Havforskningsinstituttet. Sårskader gjør laksen sårbar for infeksjoner. Selve spylingen kan i noen tilfeller være så voldsom at huden til laksen skrelles av, og laksen får store sårskader og dør.

Dyrevernalliansen har i 2015 sendt inn politianmeldelse etter et grovt tilfelle av skader som følge av lusespyling.

Rensefisk

altRensefisk drettes opp for å spise lakselus i oppdrettsanleggene. Når lusene er fjernet, sulter rensefisken. Foto: Øyvind A. Haram/FHLRensefisk lever sammen med oppdrettsfisken i merdene og spiser lakselus av oppdrettsfisken. Bruken av rensefisk har økt kraftig de seneste årene. Havforskningsinstituttet uttryker bekymring for rensefiskenes velferd, og understreker at dyrevelferdsloven er gjeldende også for rensefisk.

Dyrevernalliansen har startet arbeid for å bedre forholdene for rensefisk. Vi forventer strengere regler for bruk av rensefisk i løpet av 2015.

Etter utsett dør en andel av rensefisken som følge av sår og skader under håndtering og transport. Selv etter dette er også dødeligeheten høy, og oppdrettere må stadig fylle på med nye rensefisk for å erstatte det store antallet som dør. I risikovurderingen beskrives hold av rensefisk som et betydelig velferdsmessig problem.

Også for oppdrettsfisken er bruk av rensefisk problematisk. Nedbeiting av lus i oppdrettsmerdene kan føre til matmangel, og rensefisken sulter. Rensefisken kan da utgjøre et velferdsproblem for laksen da de kan bite laksen i øynene og på finnene.

Såkalt øyenapping og finnenapping er et velferdsproblem som enda ikke er kartlagt, så det er usikkert hvor utstrakt problemet er. 

– Ved øyenapping kan laksen blindes, som fører til at den ikke finner mat og dør av sult. Både øyenapping og finnenapping kan gjøre fisken sårbar for infeksjoner og sykdom som kan være dødelig, sier biolog Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

Dyrevernalliansen mener Havforskningsinstituttets rapport er et viktig bidrag til å bedre dyrevelferden for oppdrettsfisk i Norge.

– Dyrevernalliansen vil bidra til å formidle kunnskapen fra Havforskningsinstituttet til politikere og andre beslutningstagere, sier Lybæk.

"Ord som øyenapping, finnenapping, oksygenmangel og matmangel bør vekke ansvarlige myndigheter opp fra tornerosesøvnen. Norsk fiskeoppdrett sliter med alvorlige dyrevelferdsproblemer."
 
– Susanna Lybæk, biolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!