Risikovurdering: Oppdrettsfisk har høy risiko for lidelser

Publisert 18.02.2014

En fersk risikovurdering fra Havforskningsinstituttet belyser dårlig dyrevelferd i fiskeoppdrett. Vurderingen trekker frem høy dødelighet forårsaket av blant annet sykdom, som en spesielt stor utfordring for oppdrettsfisk. Forfatterne nevner også lidelsene til leppefisk når de brukes i oppdrettsmerdene.

fisk laks smolt settefisk settefiskanlegg taperfisk taper fiskeoppdrett
Foto: Iselin Linstad Hauge

En fersk risikovurdering fra Havforskningsinstituttet belyser dårlig dyrevelferd i fiskeoppdrett. Vurderingen trekker frem høy dødelighet forårsaket av blant annet sykdom, som en spesielt stor utfordring for oppdrettsfisk. Forfatterne nevner også lidelsene til leppefisk når de brukes i oppdrettsmerdene.

Havforskningsinstituttet har publisert Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013. Vurderingens konklusjon er at det er høy risiko for dårlig dyrevelferd i norsk lakseoppdrett. Laksen er vår største gruppe husdyr, med 818 millioner individer i 2012.

En av fem laks som er satt ut i sjøanlegg forsvinner ut av produksjonskjeden før laksen selges som ferdig slaktet fisk.

Svinntallet inkluderer dødelighet i merd, fisk på rømmen, og fisk som av ulike årsaker har blitt sortert ut før salg.

Oppdrettsfisk har høyest dødelighet av alle produksjonsdyrene

altI norsk lakseoppdrett tillates det å holde 200.000 fisk per merd på 80.000 kubikkmeter, som kun gir hver fisk 0,4 kubikkmeter til rådighet.
Foto: Iselin Linstad Hauge
Risikovurderingen påpeker at ved enkelte utsett dør opp mot 60 % av laksen, og at nesten 20 % av den utsatte smolten dør før slakt.

Den høye dødeligheten er ellers forårsaket hovedsakelig av virussykdommer, slik som pankreassykdom (PD) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB).

Pankreassykdom gir fisken magesmerter, som gjør at den slutter å spise. Etter få uker begynner fiske å dø, og det finnes ingen kjent behandling. Pankreassykdom er et økende problem i norsk fiskeoppdrett. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er også en vanlig årsak til dødelighet, og rammer anlegg i hele landet.

Dødeligheten i lakseoppdrettet varierer fra år til år, men forfatterne skriver at ”det er ingen tydelig trend for at det går bedre med årene”.

Risikovurderingen peker på ”taperfisk” som et stort velferdsproblem. Taperfisk er en fellesbetegnelse på fisk med dårlig vekst og spesielt høy dødelighet.

altEnkelte sykdommer som PD og HSMB har økt betydelig de siste ti årene.

En undersøkelse utført av Mattilsynet i 2011 avslørte at håndtering og uhell sto for hele 30 % av laksedødeligheten ved utvalgte anlegg.

Leppefisk lider i fiskeoppdrettet

altRognkjeks drettes opp for å spise lakselus i oppdrettsanleggene. Når lusene er fjernet, sulter rognkjeksen.
Foto: Øyvind A. Haram/FHL
Leppefisk består av flere ulike arter, som sammen med arten rognkjeks benyttes som rensefisk i lakseoppdrettet. I 2012 ble 13,9 millioner rensefisk brukt i norske oppdrettsmerder.

Rensefisk (leppefisk) beiter ned lakselusene i en merd, og kan dermed bidra til å holde antallet lakselus nede uten bruk av kjemikalier.

De fleste leppefisk fiskes fra ville populasjoner, og transporteres med bil eller båt til anleggene hvor de settes ut i merder. Leppefisken opplever høy dødelighet under oppbevaring, transport og bruk.

Når oppdrettsnæringen bruker leppefisk som rensefisk, er det 100 % svinn.

Svinnet i merdene består av rømming/utslipp, predasjon og dødelighet forårsaket av skader eller sykdom. Mye av leppefisken forsvinner kort tid etter utsett. Derfor etterfylles merdene regelmessig, for å sikre et høyt antall leppefisk til enhver tid. Dette driver en høy etterspørsel etter stadig flere leppefisk. 

Årsaker til dødelighet hos leppefisk i fiskeoppdrett:

  • Transport: Mange leppefisk dør under transport fra fangstområdet til lakseoppdrettsanleggene.
  • Trykkendringer: Leppefisken holder naturlig til ved havbunnen, hvor den skjuler seg blant tang og tare. I oppdrettsmerden forsøker leppefisken å bruke dødfiskhoven som skjulested. Når denne heves for å fjerne døde fisk, skjer det en rask trykkendring, og svømmeblæra til leppefisken sprenges. Mange leppefisk dør også av sprengt svømmeblære ved rask løfting av noten under notskifte.
  • Sult: Leppefisken beiter raskt ned lusebestanden i merden. Etter dette kan den ha store problemer med å finne mat, da mange oppdrettsanlegg ikke har praksis på å fôre leppefisken. Det antas at leppefisken er mest effektiv som rensefisk når den ikke har annet føde tilgjengelig, så oppdrettere blir rådet til å sikre at noten er renset for annet føde. Mange leppefisk sulter derfor i hjel.
  • Predasjon: En andel av leppefisken blir også spist av laks, da leppefisken er mye mindre enn oppdrettslaksen. Dette forekommer spesielt i perioder hvor laksen sultes, som i tiden før transport og slakting.
  • Sykdom og skade: Leppefisken er sårbar for skader ved innfanging. Skader kan føre til at fisken rammes av infeksjoner, og en stor andel leppefisk dør av sykdom.
  • Utslipp: I noen tilfeller blir leppefisk sluppet ut i åpen sjø. Dette kan være for eksempel utslipp av skadet fisk som er utsortert etter fangst. Siden leppefisk er sterkt knyttet til bunnvegetasjonen, er overlevelsen svært lav blant disse fiskene.

altBiolog Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen er bekymret for velferden til fiskene i norsk fiskeoppdrett.
Foto: Iselin Linstad Hauge
Enkelte oppdrettsanlegg benytter kunstig tare, i form av plastremser, som skjul for leppefisk. I merder uten slike skjul, er leppefisken utsatt for et kronisk høyt stressnivå, og blir skadet i forsøk på å finne skjul langs noten og i dødfiskhoven.

– Oppdrettsnæringen er ansvarlig for et veldig høyt antall dyreliv. Derfor er det spesielt ille at velferden er så dårlig for både oppdrettsfisk og leppefisk, sier biolog og vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

  Vis kilder Skjul kilder
  • Havforskningsinstituttet, Rapport: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett, Fisken og havet, særnummer 2, 2014.
  • Veterinærinstituttet, Fiskehelserapporten 2012, Rapport, 2013.
  • Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratets statistikkbank: A.05.003 Akvakultur. Settefisk/Yngel. Klekket yngel av laks, regnbueørret og annen ørret, etter art og år, hentet 20.02.2014.
  • Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratets statistikkbank: A.05.009 Matfisk. Beholdning per 31.12. av laks, regnbueørret og annen ørret, etter art, hentet 20.02.2014.
  • Fiskeridirektoratet, Fiskeridirektoratets statistikkbank: A.05.011 Matfisk. Bruk av rensefisk i produksjonen av laks og regnbueørret, hentet 20.02.2014.

1 av 5 oppdrettsfisk dør før slakting. Årsaken er i hovedsak virussykdommer. 

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!