Fiskeoppdrett i Norge

Publisert 23.01.2017

Den norske fiskeoppdrettsnæringen har vokst kraftig siden oppstarten i 1970-årene. I 2010 produserte Norge over 65% av verdens oppdrettslaks. I dag drives fiskeoppdrett langs store deler av den norske kystlinja. Det produseres mer enn 1,2 millioner tonn fisk årlig, hvorav 95% eksporteres. Den norske oppdrettsnæringen holdt omlag 780 millioner laks i 2015. Laks er dermed det husdyret det holdes absolutt mest av i Norge.

fisk laks oppdrettsanlegg kunstig tang skjul leppefisk
Foto: Iselin Linstad Hauge

Den norske fiskeoppdrettsnæringen har vokst kraftig siden oppstarten i 1970-årene. I 2010 produserte Norge over 65% av verdens oppdrettslaks. I dag drives fiskeoppdrett langs store deler av den norske kystlinja. Det produseres mer enn 1,2 millioner tonn fisk årlig, hvorav 95% eksporteres. Den norske oppdrettsnæringen holdt omlag 780 millioner laks i 2015. Laks er dermed det husdyret det holdes absolutt mest av i Norge.

Et typisk norsk lakseoppdrettsanlegg

Et typisk norsk lakseoppdrettsanlegg består av mellom seks og ti merder. I hver merd holdes opptil 200.000 laks i et nett som er 20–50 meter dypt og 50 meter i diameter. Den maksimale fisketettheten er 25 kg/m3 (10 kg/m3 ved økologisk produksjon), tilsvarende omlag ett badekar med vann for hver laks i konvensjonell produksjon. I de største anleggene er det mer enn to millioner laks per generasjon. 

Velferdsutfordringer

Avl

Intensiv avl har ført til at laksen oppnår full størrelse dobbelt så fort som de gjorde på 1970-tallet. Deformasjoner grunnet avl og rask vekst medfører alvorlige helse- og velferdsproblemer for en del av oppdrettslaksen. 

Sykdom

Med mange individer i hvert anlegg og mange anlegg nær hverandre, har sykdom blitt en stor utfordring i norsk fiskeoppdrett. Selv om vaksinasjonsprogrammer har hjulpet, er sykdommer som pankreassykdom (PD), kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) utbredt. I tillegg til at sykdom alene kan medføre lidelse og død, er også stressende eller skadelig håndtering (for eksempel ved behandling for lus med hydrogenperoksid) kjent for å føre til stor dødelighet blant syk fisk. 

Parasitter

Lakselus er utbredt. Hovedbekymringen for oppdrettsnæringen er økende press fra miljøvernbevegelsen om å redusere parasittbyrden på villaksen. Alvorlige lakselusangrep kan medføre store, dype kjøttsår på fiskens kropp. Når fiskens hud gjennombores av lusa, åpnes også en smittevei for andre infeksjoner. Slik er lakselus også en direkte utfordring for oppdrettsnæringen. Regelverket tillater maksimalt 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. 

Rensefisk

For å redusere behovet for og bruken av kjemiske lusebehandlinger, benytter oppdrettsnæringen i økende grad rensefisk til å bekjempe lakselus. Rensefisk blir betraktet som en miljøvennlig avlusningsmetode, og inngår i parasittkontrollen ved halvparten av alle norske anlegg. Rensefisk har høy dødelighet (opp mot 100%), svært lav velferd og behandles som et verktøy man kan bruke og kaste.

Stress, håndtering og transport

All håndtering av laks kan føre til økt stressnivå. Håndteringen skjer for eksempel under transport, sortering, vaksinering og medisinsk behandling (slik som ved badebehandling for lakselus). Fisken kan også bli stresset av å ikke kunne flykte fra aggressive artsfrender eller flytte seg til bedre omgivelser når vannkvaliteten blir ugunstig. Langvarig stress kan hindre normal atferd og forstyrre fysiologiske prosesser. Beroligende medikamenter i vannet under transport, samt en hvileperiode før avlasting, kan bidra til å redusere stressnivået.

Slakt

Bedøvelse med CO2 har vært vanlig praksis i mange år, og antas å gi fiskene en opplevelse av kvelning. Etter press fra blant annet Dyrevernalliansen, vedtok Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 at bedøvelse med CO2 skulle bli forbudt. Forbudet trådte i kraft i 2012. Dagens bedøvelsesmetoder er enten slag i hodet eller elektrisk strøm.

Mulige forbedringer

  • Avl: I avlen bør det fokuseres på frisk fisk, og velferd må prioriteres over produksjon i avlsmålene.
  • Lavere fisketetthet: Den høye fisketettheten i konvensjonelt oppdrett forårsaker stress for fisken. Lavere tetthet er en mulig forbedring. Imidlertid kan for lav tetthet føre til territorialitet og aggresjon. Lavere tetthet vil også redusere antallet potensielle verter for parasitter og sykdom, og dermed stagge de alvorlige problemene dette utgjør for oppdrettsnæringen i dag.  
  • Unngå rensefisk: Rensefisk brukes som et verktøy og har svært dårlig velferd. 
  • Sedering under transport: Bruk av sederende midler under transport kan senke stressnivået. Imidlertid bør man være klar over at dette kan medføre økt oksygenopptak og at fiskens oksygennivå må overvåkes nøye. Ekstra oksygen må tilsettes i vannet om nødvendig. 
  • "Bløggebåt": Ett prosessfartøy (hvor laks slaktes i en ombygget brønnbåt) er i bruk i Norge, og det er planer om å bygge et til. Ved å frakte slakteriet til dyrene, slipper fisken den svært stressende transporten. Prosessfartøy er også mer økonomisk og gir bedre kontroll på sykdomsspredning. 

Du kan hjelpe dyr som lider.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!