Fakta om fiskeoppdrett og oppdrettsfisk

Publisert 02.02.2018

Norge produserer mesteparten av verdens oppdrettslaks, i tillegg til blant annet regnbueørret. Fiskeoppdrett drives svært intensivt. Velferdsproblemene er store, også for rensefisk. Det mangler kunnskap om fiskenes behov og hvordan velferdsutfordringer kan løses.

fisk laks oppdrettsanlegg kunstig tang skjul leppefisk
Foto: Iselin Linstad Hauge

Norge produserer mesteparten av verdens oppdrettslaks, i tillegg til blant annet regnbueørret. Fiskeoppdrett drives svært intensivt. Velferdsproblemene er store, også for rensefisk. Det mangler kunnskap om fiskenes behov og hvordan velferdsutfordringer kan løses.

I likhet med pattedyr, reagerer fisk på smerte. De kan også føle frykt og stress. Dødeligheten i norsk fiskeoppdrett er svært høy. Sykdom, skader og intensiv drift gjør det vanskelig å ivareta fiskenes velferd og behov.

Fiskens sanseapparat likner også på pattedyrenes. Synet er bygget opp på samme måte. Fisk har god luktesans, som hjelper den å navigere. Hørselen er også god, selv om fisk ikke kan høre lavfrekvente toner. Ett sanseorgan skiller seg fra pattedyrenes: langs hele siden har fisken et spesielt organ, sidelinjeorganet, som gjør at den kan føle trykk, bevegelse og strømninger i nærheten.

Fisk i fiskeoppdrett

altKlikk her for å laste ned faktaark
som PDF

Myndighetene har gitt svært vage bestemmelser som angår velferd for drift av fiskeoppdrettsanlegg. Den tillatte behandlingen av fisken er derfor i større grad overlatt til næringen selv. 

Oppdrettsnæringen har siden 1970-tallet arbeidet for å avle fram fisk som vokser fortere enn villfisk. Å vokse fortere enn de egentlig skal kan ha negative konsekvenser for dyrets sunnhetstilstand og velferd. Den unaturlig raske veksten har forårsaket en misdannelse som gjør at en stor andel av verdens oppderttslaks, inkludert norsk oppdrettslaks, har dårlig hørsel. Hørselen er normalt en godt utviklet sans hos laks.

Den største velferdsutfordringen i norsk fiskeoppdrett er lidelsene laksen utsettes for på grunn av bekjempelsen av lakselus. Ettersom smitte sprer seg raskt og effektivt i vann, er fisk i intensive oppdrettsforhold spesielt utsatt for sykdommer og parasitter. Lakselusa har i stor grad blitt resistent mot kjemiske lusemidler. Derfor er nye metoder som spyling, børsting, ferskvann og varmt vann (termisk avlusing) er utviklet. Mange av metodene er tatt i bruk i stor skala uten at det er tilstrekkelig kunnskap om effekten på lakselus eller fiskevelferden. En del fisk får sår eller dør av stresset som følge av håndteringen. 

En andel av oppdrettslaksen har såkalt "tapersyndrom". Taperfiskene har forkrøplet vekst og generelt dårlig utseende. De viser adferdsmessig forstyrrelse som treg og sløv svømming nær overflaten. Årsaken til tapersyndrom er fortsatt uavklart, men flere faktorer som sykdom, lakselus, stress eller negativt sosialt miljø kan spille inn. Taperfisk har samme fysiologiske og adferdsmessige symptomer som deprimerte pattedyr, og er trolig kronisk stresset.

Rensefisk lider i norsk fiskeoppdrett

For å redusere mengden lakselus har oppdrettsnæringen tatt i bruk såkalte rensefisk, som er småfisk som spiser lakselus i oppdrettsmerdene. Bruk av rensefisk har økt kraftig de siste årene. Rensefisken har svært høy dødelighet blant annet på grunn av skader under håndtering og transport.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!