Slanger som nabo? Reptiler kan bli tillatt

Publisert 09.06.2009

Mattilsynet vurderer å tillate forskjellige typer slanger og øgler. Både opinionen, Økokrim og Dyrevernalliansen vil opprettholde dagens forbud mot reptiler i private hjem.

vilt iguana herptil

Mattilsynet vurderer å tillate forskjellige typer slanger og øgler. Både opinionen, Økokrim og Dyrevernalliansen vil opprettholde dagens forbud mot reptiler i private hjem.

Dagens forbud mot privat hold av reptiler og amfibier (herptiler) har bred støtte.

St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd (dyrevernmeldingen) foreslo at det i forskriftsform ble fastsatt en positivliste over arter av eksotiske pattedyr, fugler, reptiler og eventuelt andre dyrearter som ble tillatt holdt av privatpersoner. Næringskomitéens behandling av dyrevernmeldingen var entydig:   "Flertallet vil imidlertid ikke støtte forslaget om å oppheve forbudet mot å innføre krypdyr".

I strid med Stortingets ønsker har Landbruks- og matdepartementet gitt Mattilsynet i oppdrag å vurdere om forbudet mot hold av herptiler bør oppheves for noen herptilarter.

Få lovbrytere

For tilhengere av herptilhold er det fordelaktig å påstå at det er interesse for hobbyen. Norsk Herpetologisk forening fremstiller det derfor som et faktum at det skal finnes nærmere 100.000 ulovlige reptiler og amfibier i Norge.  Dette oppsiktsvekkende høye tallet kan spores til estimater fra Norske Zoohandleres Bransjeforenings, basert på uspesifisert "salg av reptil-utstyr og -fôr".[1] Interesseforeningen vedgår at betydelig usikkerhet inngår i estimatet: "I overslaget ble det tatt høyde for at norske dyrebutikker neppe har solgt alt reptilutstyr som finnes i norske hjem."[2]

En opinionsundersøkelse fra 2001 viser at det reelle tallet på ulovlige herptiler i Norge sannsynligvis er nærmere 10.000 individer.[3] 

Hvis man antar at hver dyreholder har flere individer, noe som er svært vanlig innen herptilhold, er det ulovlige holdet sannsynligvis begrenset til relativt få personer. Et gjennomsnitt på ti herptiler per eier tilsier f.eks. omlag 1.000 lovbrytere.

Det er altså etter all sannsynlighet relativt få personer som smugler herptiler og holder dem illegalt. De aller fleste respekterer forbudet, som er enkelt å praktisere for myndighetene.

Økokrim har påpekt hensiktsmessigheten ved et generelt forbud:

"Ledelsen ved Økokrim er skeptisk til en liberalisering av den nåværende forskrift. [...] Et generelt forbud vil også være enklere å praktisere i forhold til innførsel av truede arter."[4]

Opinionen mot legalisering

En opinionsundersøkelse fra 2009 viser at det ikke er støtte i befolkningen for å tillate privat hold av herptiler. 



På spørsmålet: "Hvordan ville du stille deg til at det ble lovlig for din nærmeste nabo å anskaffet seg reptiler, som slanger og øgler?" svarte hele 75% av de 1.000 spurte at de var "svært negativ" eller "ganske negativ". Bare 8% svarte "svært positiv".[5]

Dyremishandling og smugling

Det vanligste argumentet for en positivliste er at legalisering vil få bukt med ulovlig herptilhold. Det anføres at lovlig hold demper motivasjonen for å smugle herptiler inn i landet, og at færre individer vil bli utsatt for vanstell. Disse antagelsene står i sterk kontrast til fakta.

For eksempel har Storbritannia tillatt import av mange forskjellige herptilarter i flere år. Dette har medført stadig økende etterspørsel etter herptiler, noe som resulterte i en tilsvarende økning i antall dyrevernsaker meldt inn til Storbritannias største dyrevernforening.[6] Tall fra Storbritannias tollvesen tyder i tillegg på at den store tilgjengeligheten av herptiler ikke ser ut til å ha hatt vesentlig innvirkning på antall arter som forsøkes smuglet inn i landet.[7]

Ny rapport dokumenterer problemer

Tilhengere av herptilhold hevder ofte at mange reptiler og amfibier er enkle å holde, og trives i fangenskap.[8] Slike påstander støttes ikke av vitenskapelig dokumentasjon. Å henvise til at dyr inntar føde, er aktive og reproduserer er utilstrekkelig, ettersom slike generelle tegn er ikke nødvendigvis ensbetydende med god velferd.[9] 

Mye tyder derimot på at dårlig velferd er uløselig tilknyttet til hold av reptiler og amfibier. Herptiler er vekselvarme dyr som er i stor grad avhengige av omgivelsene for å regulere kroppstemperaturen. Det er også viktig å understreke at herptiler er ikke-domestiserte dyr (ikke genetisk temmet), og generelt lite sosiale.

Reptiler og amfibier er fra naturens side gjerne unikt tilpasset til bestemte miljøer. Hver art har ulike og ofte svært spesialiserte krav til sine omgivelser. For eksempel:
•    plassbehov
•    innredning (miljøberikelse)
•    temperatur
•    luftfuktighet
•    lysforhold (intensitet og kvalitet)
•    sesongmessige variasjoner
•    ernæring
•    vannkvalitet (særlig amfibier)

Det finnes få oppsummeringer av velferdsutfordringene knyttet til herptiler i fangenskap. Derfor har Dyrevernalliansen bestilt en rapport om herptiler fra en av verdens fremste spesialister innen veterinærmedisin for herptiler. I rapporten oppsummeres utfordringene ved hold av reptiler slik:

"Stell og velferd spiller en enormt stor del i den medisinske behandlingen av disse dyrene, kanskje mer enn hos noen annen gruppe arter som vi [veterinærer] kommer bort i, og nesten alle [veterinærmessig] tilstander er direkte eller indirekte relatert til stellet."[9]

Dyrevernalliansen har sendt rapporten, sammen med et vedleggsbrev om herptiler til Landbruks- og matdepartementet.

Smitte fra reptiler til mennesker

Det antas at 90% av alle reptiler er infisert med salmonella. Bakterien er meget hardfør og kan overleve i vann i omlag 90 dager, og i avføring i opptil 30 måneder. Omfattende erfaringer fra USA og Storbritannia har vist at opplysningskampanjer for økt hygiene i kontakt med herptiler har liten virkning. Sykdomsutbrudd og i enkelte tilfeller dødsfall må beregnes som en samfunnsmessig uunngåelig konsekvens ved utstrakt hold av herptiler i private hjem.[9]

Prøvetaking av reptiler gir ikke trygghet, ettersom en negativ prøve ikke er ensbetydende med at reptilen er fri for salmonella. Bruk av legemidler (f.eks. antibiotika) på smittede herptiler anbefales heller ikke, fordi det ofte er ineffektivt og bare bidrar til at bakteriestammer blir resistente.[10]

Salmonella er bare en av over 40 zoonoser som er identifisert hos reptiler og amfibier.[9]


Kilder
[1] Norsk Herpetologisk Forening, Hold av herptiler i Norge - forslag til positivliste med kommentarer, august 2008, s.4.
[2] Aftenbladet, Over 100.000 reptiler i Norge, 10 august 2007.
[3] Landbruks- og matdepartementet, St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd. s. 122.
[4] Didriksen K., Ulovlig innførsel - eksotiske krypdyr, Miljøkrim, nr 2-3, 2000.
[5] Infact for Dyrevernalliansen, januar 2009.
[6] Bowles David, Head of external affairs, RSPCA, epost 14 november 2008.
[7] Thrift Adrian, Wildlife Licensing and Registration Service UK CITES Management Authority, epost 17 februar 2009.
|8] Norsk Herpetologisk Forening, Hold av herptiler i Norge - forslag til positivliste med kommentarer, august 2008, s.12.
[9] Warwick C. et al., Health and welfare of captive reptiles, Chapman & Hall, 1995.
[10] Jordbruksverket, Salmonella hos reptiler, 09 november 2007

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!