Den engelske veterinærforeningen ønsker forbud mot skilpadder
Den engelske veterinærforeningen ønsker et forbud mot privat hold av skilpadder. Grunnen er at skilpadder som slipper løs eller dumpes av eierne, utgjør en fare for dyrelivet i landet. Skilpaddene bringer med seg smitte, og konkurrerer med ville dyr om maten. Organisasjonen Reptile Rescue Den, som jobber med å ta vare på krypdyr som eierne har gått lei av, fortviler over alle dyrene som trenger hjelp. I England er det lovlig å holde mange forskjellige arter reptiler som hobbydyr. I Norge er dette forbudt, men Mattilsynet vurderer å legalisere flere arter, etter sterkt press fra entusiaster som driver hobbyen ulovlig. Den norske veterinærforeningen har gått inn for å legalisere hold av krypdyr.
Kilde: Elliott, V., Vets want ban as influx of terrapins and turtles threatens native habitats, The Sunday Times, 1. juni 2010.
Fjellrev drepes av myndighetene
De ville fjellrevene som bor på Finse skal drepes hvis de har gener fra farmrev. Det har Miljøverndepartementet fastslått. Departementes begrunnelse er usikkerhet rundt innblandingen av gener fra fjellrev som har rømt fra pelsfarmer. Da Direktoratet for naturforvaltning i fjor vedtok å drepe revene fordi de hadde såkalt urene gener, påklaget Dyrevernalliansen vedtaket. Etter ett års behandlingstid og gjentatte purringer kom den endelige avgjørelsen, der dødsdommen stadfestes. I mellomtiden er vedtaket allerede satt ut i livet. Revene er fanget og drept. - Vi ba om utsettelse av avlivingen, men ble ikke hørt. Etterpå opprettholdt vi klagen av prinsipielle grunner, for å kunne hjelpe fremtidige rever, forklarer biolog Anton Krag i Dyrevernalliansen. Genutrenskningen er nå et faktum, på tross av at fjellreven er en truet art i Norge og faren for innavl stor.
Kilde: Miljøverndepartementet, Avgjørelse av klage på vedtak om innsamling av fjellrev på Finse, 30. april 2010.
Frykter dyretragedier for kylling
Økonomien skranter i kyllingproduksjonen. Etter stor nysatsing i næringen de siste årene, meldes det nå om manglende samsvar mellom utgifter og inntjening. Hver produsent kan ha inntil 120.000 kyllinger av gangen, og dyrene lever i en knapp måned før de sendes til slakting. Produsentene frykter nå at dårlig økonomi skal gå ut over dyrevelferden, og at det skal oppstå dyretragedier med vanskjøtsel i de store besetningene.
Kilde: Mengshoel, P., Pengene renner ut i kylling, Bondebladet, 12. mai 2010.
Mus viser smerte med ansiktsuttrykket
Mus viser smerte gjennom ansiktsuttrykket, akkurat slik som mennesker. Det viser en ny studie. Forskerne mener at den nye kunnskapen kan brukes både til å redusere smerte for mus i dyreforsøk, og til å utvikle smertestillende behandling for mennesker.
Kilde: Lin, B., Mouse Grimace Scale Created To Help Identify Pain In Humans And Animals, Medical News Today, 10. mai 2010.
Påkjørsler av rein på Nordlandsbanen skal forebygges
Arbeidsgruppen for tiltak mot påkjørsler av rein på Nordlandsbanen, har nå lagt frem rapporten sin. Blant forslagene er bygging av gjerder, utprøving av elektriske gjerder og bruk av ubetjente fly som skal varsle togene om reinsdyr i banen.
Kilde: Landbruks- og matdepartementet, Tiltak mot påkjørsel av rein, 17. juni 2010.
Salget av burfrie egg øker i England
Salget av burfrie egg har økt i England. Burfrie egg utgjør nå 66,4% av salget, mot 62,2% året før. I en spørreundersøkelse svarte fire av ti briter at dyrevelferd er viktig for dem når de handler mat. Den engelske dyrevernorganisasjonen Compassion in World Farming sier at tallene er gode nyheter for næringene og dagligvarebransjen, og at de bør utnytte markedet som ligger i produkter med god dyrevelferd.
Kilde: Anon., UK consumers more interested in animal welfare food, Food Navigator, 24. mai 2010.
Spørreundersøkelse om EUs dyrevernpolitikk
EU gjennomfører en undersøkelse av sin egen dyrevernpolitikk. Alle interesserte inviteres til å si sin mening innen 31. juli 2010. Prosjektet skal undersøke EUs engasjement for dyr fra 2000 til 2008. Dyr i landbruket, forsøksdyr, ville dyr og familiedyr er inkludert.
Les mer >>Hver dyreart får sin strekkode
Nå skal alle levende organismer få sin egen strekkode. Det er en ny DNA-metode som skal gjøre registreringen av arter raskere og mer pålitelig. Norge og Canada får det internasjonale ansvaret for å strekkode artene i Arktis, og prosjektet starter i 2010.
Kilde: Vogt, Y., Norge får internasjonalt ansvar: Strekkoder alle levende organismer, Apollon, 25. mai 2010.
Kaniner slaktes uten bedøvelse
Kina er en av de største eksportørene av kaninkjøtt til EU. Under en kontroll ble kaninene i to av tre kinesiske slakterier ikke skikkelig bedøvet før slaktingen. Kinesiske tilsynsmyndigheter registrerte ikke engang at flere kaniner var bevisste under blodtappingen. Dette fremkommer av en rapport fra Food and Veterinary Office (FVO), i følge den europeiske dyrevernorganisasjonen Eurogroup for Animals.
Kilde: Europgoup for Animals, Animals in Europe, Issue no. 15, 2010.
Vil merke kjøtt fra dyr slaktet uten bedøvelse
I et nytt forslag går EU-parlamentet inn for å merke kjøtt som kommer fra dyr som har blitt slaktet uten bedøvelse. Slik skal det bli mulig for europeiske forbrukere å sikre seg mot at de kjøper kjøtt fra dyr som har blitt slaktet på tradisjonelt vis som kosher eller halal, uten bedøvelse. I Norge er det forbudt å slakte dyr uten bedøvelse.
Kilde: Report on the proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council on the provision of food information to consumers, 19. april 2010.
Flere gårdsbranner
Det brenner på stadig flere gårder, melder Nrk. I 2009 brant det på 445 bondegårder i Norge. Nord-Trøndelag er fylket hvor det brenner oftest.
Kilde: Gulliksen, J., Gårder brenner som aldri før, Nrk, 17. juni 2010.
Dyrevern aktuelt i USA
Dyrevernbevegelsen i USA er blitt profesjonalisert, og er i ferd med å vinne politiske seire i flere stater. Samtidig øker konfliktnivået i media, og forkjempere for industrilandbruket har etablert en egen PR-organisasjon for å knuse dyrevernerne.
Kilde: Starobin, P., Animal Rights On The March, National Journal, 22. mai 2010.
Dyreforsøk diskuteres i Forskningsetikk
Bladet "Forskningsetikk" setter fokus på dyreforsøk i siste utgave. Espen Gamlund fra Universitetet i Oslo diskuterer etiske spørsmål knyttet til dyreforsøk. Han tar også opp organiseringen av kontroll med dyreforsøkene, og trekker frem forskjellige modeller for etisk vurdering av dyreforsøk.
Kilde: Gamlund, E., Dyreforsøk i (u)etisk farvann? Forskningsetikk nr. 2, 2010.
Forskningspris til Norges veterinærhøgskole
Norecopas forskningspris for 2010 er tildelt algetoksin-laboratoriet ved Norges veterinærhøgskole. Lederen for laboratoriet frem til 2008, Tore Aune, har arbeidet i en årrekke med å erstatte smertevoldende museforsøk med kjemiske metoder. Han har også arbeidet for å påskynde overgangen til alternative metoder internasjonalt. Prisen er opprettet for å øke bruken av "de 3 R´ene" (Replacement, Refinement, Reduction), altså erstatning, forbedring og reduksjon av dyreforsøk.

