1. Pelsdyroppdrett er dyreplageri
Rev og mink har ikke vært husdyr i årtusener slik som vanlige landbruksdyr. De er fortsatt født ville, og naturlig redde for mennesker. Det er et stort praktisk problem å skulle temme alle valpene på pelsdyrfarmer, og ofte blir dette forsømt. I små bur reagerer noen med å bite på seg selv eller drepe egne valper. Andre hopper hvileløst frem og tilbake i buret, og noen blir apatiske.
2. Null forbedringsmuligheter
Avl kan gjøre pelsdyrene tammere, men ikke fjerne behovet for å løpe, klatre, grave og jakte. Næringen sier selv at dyrene må være i bur for at driften skal lønne seg.
3. Norge trenger ikke pelsnæringen
Pelsnæringen gir færre arbeidsplasser enn en middels bedrift. Det er bare ca. 300 pelsfarmer igjen i Norge, og de fleste av dem gir bare en deltids arbeidsplass.
4. Skattepengene våre bør brukes til noe bedre
Pelsnæringen får ca. 50 millioner kroner i subsidier hvert år. Norske skattepenger bør heller brukes på landbruk som tar hensyn til miljø og dyrevelferd, som produksjon av grønnsaker, eller egg fra frittgående høner.
5. Stopp norsk eksport av pels
Over 90% av pelsene eksporteres til Asia, der skandinavisk pelsbransje jobber intenst for å bygge opp et marked. Avvikling av norsk pelsnæring vil stoppe denne eksporten av dyreplageri.
