Innhold
Pelsdyrenes naturlige liv
|
Antall mink årlig slaktet i norsk pelsdyroppdrett: Ca. 600.000.[1] Antall rev årlig slaktet i norsk pelsdyroppdrett: Ca. 185.000.[1] Antall pelsfarmer: Ca. 345.[2] Den norske stat subsidierer pelsdyroppdrettet med ca. 50 millioner kroner hvert år i rene overføringer.[3] |
Mink
Villminken som lever i norsk natur er en nykommer. Den ble innført fra Nord-Amerika til Europa for pelsoppdrett i 1920- og 1930-årene.Mink har jevnlig rømt fra oppdrettsfarmene, og deres etterkommere har etablert seg over hele Europa.[4] Minken tilhører mårdyrslekten. Den blir også kategorisert i stinkmårslekten, på grunn av den sterke lukten fra luktkjertlene ved analåpningen.[4]
Villminken lever alltid i nærheten av vann, langs vassdrag, ved ferskvann eller langs kysten.[4,5] Minken har delvis svømmehud mellom tærne.[6] Den er en meget god svømmer, og jakter like godt i vann som på land. Hovedmenyen er fisk. Den tar korte dykk og fanger byttet under vann.[4,6,7] Langs kysten tar den også sjøfugl og egg. I innlandet tar den foruten fisk også smågnagere og frosk, og tamdyr som høns og kaniner.[4]
Minken lever alene, bortsett fra i paringstiden. Minken samler forråd på plasser innenfor reviret. Den er mest aktiv om natten.[4-7] Minken skifter kontinuerlig mellom flere overnattingssteder innenfor reviret.[6]
Dersom paringen skjer tidlig, forsinkes fosterutviklingen. Drektighetstiden kan derfor variere, men varer vanligvis omtrent en måned.[4,6,7] Hiet legges midt i reviret, i hulrom mellom steiner, i murer eller under trerøtter.[4] Tispa får vanligvis 4-6 unger. De er blinde og lite utviklet ved fødselen i mai, men utvikler seg raskt. De hopper, løper, lekeslåss og sosialiseres sammen med moren, og utvider leveområdet.[8] Hannhvalpene etablerer en rangorden i den siste tiden ved hiet.[8] De forlater mora når de er 3-4 måneder gamle.
Rødrev ("sølvrev" i fangenskap)
Reven er en art av hundefamilien. Rødreven er usedvanlig tilpasningsdyktig. Den lever i fjellområder, i skogsterreng og ved kysten, og i nærheten av bebyggelse. Reven er nærmest altetende, og tilpasser føden etter forholdene. Den tar gjerne smågnagere, frosk, fugler og egg, døde dyr og åtsler. Innsekter og bær er også en naturlig del av kosten.[9]
I områder der reven lever spredt, hevder den revir.[7,9] Reviret varierer mye, avhengig av næringstilgangen.[7] Reven jakter alltid alene, som oftest om natten eller i skumringen. Luktesansen og hørselen er ualminnelig god.[7,9] Reven kan for eksempel kjenne lukten av en hare flere timer etter at den har krysset en sti, og den kan høre ei mus som beveger seg under jorda. Reven har faste stier, og luktmerker steder der den graver ned byttet når den har fanget mer enn den kan spise med det samme. [5,6] Reven er smidig og rask, forsiktig og mistenksom.[9]
|
Forsøk viser at mink er villige til å jobbe hardt for å få adgang til svømmevann - enda hardere enn for å oppnå mat! Minkene i forsøket løftet i gjennomsnitt 100 ganger sin egen kroppsvekt hver uke for å få tilgang til svømmevann.[15,16] Mink kan oppfatte strømninger i vannet ved hjelp av sine korte, stive værhår. Den kan også se under vann, og jakter derfor like godt under vann som på land.[14] |
Rever har et velutviklet og sosialt variert mønster.[6] Selv om de jakter alene, er de sosiale, og lever i par med ungene sine.[6,7] De er monogame, og et par kan leve sammen hele livet. Ofte lever yngre, nær beslektede tisper uten egne unger sammen med dem, for eksempel døtre fra tidligere kull. [6] Familiegruppen har en rangordning der revemor er den dominante hunnen.[5,6,8]
Reven kommuniserer med kroppsstillinger, lyder og lukt.[6] Spesielt lydspråket er variert.[7] Det er avdekket ni lydtyper, som hver kan kombineres og varieres på mange forskjellige måter.[6, 8] Sammen med de tallrike ansiktsuttrykkene kombinert med ulike kroppsstillinger, gir dette nyansert informasjon mellom individene.[6,8]
Paringstiden er vanligvis i februar - mars. Reveparet leter seg fram til et hi, så fremt de ikke har et hi fra før.[9] Hiet legges solvendt, i steinur eller i en jord- eller sandskråning som er lett å grave ut.[9] Hiet blir forsynt med flere nødutganger, som kan ligge langt unna hovedinngangen. Hiet kan ha metervis med jordganger. Bolet blir fôret med mose, lyng, og pelshår fra buken til revemor.[9] Vanligvis får paret 5-7 unger, men de kan få mange flere.[9] Ungene er blinde i 11 dager, og dier moren i ca. 3 uker. Moren tar bare korte turer utenfor hiet. I denne tiden er det hannen som skaffer føden. Han tar også del i vaktholdet. Når unge tisper lever sammen med dem, tar de sin del av omsorgen.[6,7] Familien lever fast ved hiet til valpene er ca. 3 måneder gamle, senere blir hiet brukt på dagtid og i uvær. I denne perioden blir ungene tilvendt voksenlivet, ved at de utforsker miljøet rundt seg, lekeslåss og -jakter.[6,8] Hele familien kan delta i leken.[6] Etterhvert lærer valpene å jakte på alvor, sammen med moren.
Fjellrev ("blårev" i fangenskap)
Fjellreven eller polarreven lever i de arktiske områdene rundt Nordishavet, og har vært utbredt i høyfjellsområdene i Sverige og Norge, over hele Finnmark og så langt sør som Hardangervidda.[10] På grunn av sin vakre, hvite pels har fjellreven vært forfulgt av pelsjegere. Fjellrevbestanden har gått sterkt tilbake, og er i ferd med å bli totalt utryddet i Skandinavia. Fjellreven ble totalfredet i 1930, men nedgangen i bestanden har fortsatt.[6,10] I dag er det bare små, isolerte restbestander igjen.[11]
Fjellreven lever for det meste av smågnagere, fugler, egg, åtsler og bær, altså alt som er tilgjengelig i høyfjellet. Som rødreven graver den ned det byttet som den ikke kan spise med det samme, men den kan også frakte det til hiet og lagre det der.[10] Fjellreven kan jakte over store områder, særlig om vinteren når mattilgangen er knapp.[5,6]
Fjellreven begynner å skifte til vinterpels i september, og beholder store deler av den snøhvite pelsen til langt utpå neste sommer. Lik rødreven har fjellreven god luktesans og god hørsel. I motsetning til rødreven er fjellreven nysgjerrig og tillitsfull.[5,10] Fjellreven er dagaktiv.[5]
Fjellrever kan leve i en familiegruppe slik som rødreven, og de har det meste felles når det gjelder adferd i yngletiden.[5,7,10] Om vinteren lever fjellreven ofte alene.[5] Den kan legge hiet i ei steinur eller under store heller, og bygger gjerne i solvendte sandbakker. Fjellreven har store klør som den graver med. Den graver alltid flere innganger til hiet, med lange ganger mellom. Hi som ikke blir røvet, blir brukt i flere år, og utvidet etterhvert.[5,10] Da kan hiet få flere titalls innganger, flere etasjer, og innviklede gangsystemer på flere hundre meter.[5,10] Yngleplassen blir fôret med gress og lyng.
Et fjellrevpar får gjennomsnittlig 6-8 unger, men kan få mange flere.[6,10] Valpene overlever bare i år med lett tilgang på mat, altså i smågnagerår. De opptrer vanligvis med fire-fem års mellomrom.[5,11] Fjellreven får sjelden valper før den er 2-3 år gammel.[6] En fjellrevs levealder er gjennomsnittlig 4-5 år.[11]
Kanin, chinchilla, o.l. 
Kaniner har panoramasyn, ypperlig hørsel og meget god luktesans. [13] I naturen holder de sammen i flokker. De er flinke til å grave, og lager lange ganger under jorden der de bor og dretter opp ungene. De er tilpasningsdyktige og nysgjerrige. [13] Med de lange, kraftige bakbeina sier det seg selv at kaniner er aktive dyr. Selv om kaniner er svært sosiale seg i mellom, har de forsiktig kroppsspråk og lite lyder.
Les mer om kaninoppdrett!
Chinchillaen er fysiologisk tilpasset til et liv i kjølig ørkenlandskap. [14] De lever i kolonier på opp til omtrent hundre dyr, men danner likevel par. Ville chinchillaer får vanligvis to kull unger i året, med opptil seks valper hver gang. De er nattaktive, og lever av gress, frukt og kaktus. Chinchillaer er sky, vaktsomme dyr med forsiktig kroppsspråk. I vill tilstand er chinchillaen utrydningstruet, på grunn av hard beskatning fra pelsjegere. [14]
Pelsdyrenes liv i fangenskap
I Norge drettes mink og rev opp for pelsens skyld. Dyrene holdes innesperret i små nettingbur som settes i rekker, vanligvis under blikktak. Når solen skinner om sommeren, blir det derfor stekende hett i burene. På pelsfarmer som mangler automatisk vanningsanlegg, fryser drikkevannet om vinteren.
Mink i bur
Det typiske minkburet er på størrelse med en handlevogn - cirka 1/4 kvadratmeter.[17] Der lever to mink. De har en liten kasse å gjemme seg i, med litt halm. Miljøet er svært stimulifattig. De opplever blant annet aldri kontakt med sitt rette element - vann. Undersøkelser viser at mink har et sterkt behov for svømmevann, og tyder på at dette behovet er naturlig tilstede hos dyrene selv om de aldri har opplevd å bade.[18,19]
Minken er i utgangspunktet naturlig redd for mennesker, og opplever det som sterkt ubehagelig å bli holdt fast i forbindelse med innfanging på gården, eller ved veterinærundersøkelser og avliving.[20,21] De fleste mink må derfor håndteres med tykke hansker eller fanges i felle. [18,22]
I bur har minken ingen mulighet for å hevde territorium, eller opprettholde en naturlig avstand til andre dyr. Den må holde ut med fremmede mink rundt seg, hele døgnet. I tillegg har det lille rovdyret ingen muligheter for naturlig aktivitet, som jakt på land og i vann, utforsking eller lek. [18,22]
En del mink reagerer med abnorm adferd, som å bite på egen kropp.[14] Pelsnæringen innrømmer internt at dette er et problem.[23] Ofte er det halen eller beina det går ut over. Pelsen slikkes eller gnages av, og i verste fall tygger dyret av seg kroppsdeler.[14]
En annen type adferdsforstyrrelser er stereotypier (meningsløse handlingsmønstre som gjentas), som sirkling rundt og rundt i buret, eller inn og ut av reirkassen.[14]
Mink drepes vanligvis ved at de settes i et gasskammer med CO2.[17] Undersøkelser viser at gassen oppleves sterkt ubehagelig for minken, som prøver å komme seg unna.[24]
Rev i bur 
Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Her kan reven knapt strekke seg ut - en rev er ca. 70 cm lang fra snute til halespiss. To rever som holdes sammen, har krav på 1,2 kvadratmeter plass, altså enda mindre areal per dyr. Buret inneholder en kasse og en liten hylle til å sitte på.[17]
Reven er i utgangspunktet naturlig redd for mennesker, og opplever det ofte som sterkt ubehagelig å bli løftet og holdt fast i forbindelse med innfanging på gården eller ved veterinærundersøkelser og avliving.[22,26,28] De fleste rever håndteres derfor ved hjelp av en lang tang, som knipes fast rundt halsen. Dyret bæres da med én hånd etter halen og én hånd i tangen. Undersøkelser viser at rev som forventer å bli tatt ut av buret med tang blir fysiologisk stresset, og at frykten kan reduseres med angstdempende medisin.[25,26,28]
For å kunne gi besøkende en illusjon om at revene på gården er tamme, er det vanlig praksis at hver gård temmer en enkeltrev spesielt mye for å kunne vise den fram til besøkende.[27] Disse enkeltrevene utvikler trolig større behov for og forventning til menneskekontakt enn de andre revene. Denne praksisen er derfor klart uetisk, siden de stort sett blir oppstallet på samme måte som de andre revene, og dermed ikke får tilfredstilt sitt kontaktbehov med mennesker.
For en ung eller underdanig revetispe er det ikke alltid riktig å få valper selv, i naturen ville hun kanskje heller hjulpet til med oppdragelsen av andres ungekull. Slike revemødre opplever sterkt stress ved å ha andre, dominante rever i nærheten av seg. Dette antas å være noe av grunnen til at revemødre i bur kan reagere abnormt, og skadebite eller drepe sine egne valper.[14,22]
Manglende mulighet til naturlig aktivitet, som jakt, graving og lek, bidrar også til å gjøre rever i bur frustrerte. Resultatet kan bli adferdsforstyrrelser. Et eksempel er stereotyp adferd (meningsløse handlingsmønstre som gjentas), som hopping frem og tilbake i buret eller frenetiske forsøk på "graving" på nettinggulvet.[14,22] Et annet eksempel er apati, som lett kan forveksles med at reven "hviler". I intern informasjon innrømmer pelsbransjen at adferdsforstyrrelser som apati og stereotyp adferd er problemer som farmerne bør være oppmerksomme på.[29,30]
Rev drepes vanligvis ved at bonden holder reven fast med tang rundt halsen, og at reven får en elektrode stukket inn i munnen og én i endetarmen. Deretter skrus strømmen på.[17] Mange bønder følger ikke forskriftens krav til korrekt dreping. For eksempel brukes elektrodeapparatet feil, eller drepingen skjer mens de andre dyra ser på. [28]
Kanin, chinchilla, hund, katt o.a. 
Kanin, chinchilla, mårhund og andre dyr avles opp på pelsfarmer i blant annet Canada, USA, Kina og Russland. [14,31]
De holdes i små nettingbur, på lignende måte som rev og mink. Også disse artene får adferdsforstyrrelser av det stimulifattige livet. [14,31]
I Østen brukes også hunder og katter i pelsproduksjonen. Det er avdekket groteske forhold med flåing av levende dyr. [32]
Kritikk av pelsdyroppdrett
Her er oversikten over hva politiske partier, interesseorganisasjoner og andre mener om pelsdyroppdrett. Se også oversikt over hvilke land som har avviklet pelsdyroppdrett helt eller delvist.
Politiske partier om pelsdyroppdrett
Noen politiske partier er mot pelsdyroppdrett, mens andre partier støtter pelsdyrnæringen og mener den bør bygges opp i Norge.
SV (2009): "Erfaringene hittil tyder på at det er vanskelig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd. SV vil derfor arbeide for et forbud mot pelsdyrproduksjon i Norge." [33]
Fremskrittspartiet (2009): "Vi vil gradvis avvikle offentlige subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen, med sikte på forbedringer." [34]
Venstre (2009): "Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig." [35]
De Grønne (2005): " Pelsdyrhold må forbys,..." [36]
Rødt (2010): "Rødt vil fjerne all statlig støtte til pelsdyrindustrien og jobbe for ei kraftig forbedring av forholdene på farmene, både for dyrenes og miljøets skyld. I dagens samfunn finnes det gode og også bedre alternativer enn pels."
Arbeiderpartiet (2011): "Arbeiderpartiet går inn for en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet basert på gårdsbruket sine ressurser, blir stilt til rådighet i avviklingsperioden."
KrFs programkomité (2009): "Dyrevelferden i pelsdyroppdrettet må forbedres vesentlig. Hvis ikke dette har skjedd innen 2013, bør næringen avvikles. Det bør etableres en støtteordning for omstilling i en overgangsfase for pelsdyrfarmer som eventuelt må avvikles. Støtteordningen vil kunne finansieres med midler tilsvarende de støtteordninger næringen i dag har." [38]
Høyre (2009): "For å styrke jordbruket vil Høyre...sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen. [39]
Senterpartiet (2009): "Senterpartiet er positive til fortsatt pelsdyroppdrett i Norge. Næringa driver innenfor gjeldende regelverk og er ei viktig landbruksnæring." [40]
Politiske ungdomspartier om pelsdyroppdrett
Flere av de politiske ungdomspartiene har tatt stilling mot pelsdyroppdrett, mens andre ikke har tatt stilling.
KrfU (2000):"Pelsdyrhold i sin nåværende form må forbys. (...) Sverige, Sveits, Storbritannia, Østerrike og Nederland har enten lagt strenge restriksjoner eller forbudt pelsdyroppdrett. Nå må Norge følge etter..." [41]
FpU (2001): "Fremskrittspartiets Ungdom oppfordrer derfor Stortinget til å kutte støtten til pelsdyrnæringen i Norge..." [42]
Unge Høyre Oslo (2011): "Fjern subsidiene til pelsdyrnæringen. (...) Høyre er ingen prinsipiell motstander av pelsdyrnæringen, men det kan vanskelig argumenteres for at pelskåper og luer er nødvendighetsvarer som skattebetalerne skal finansiere." [43]
Unge Venstre (2007): "Unge Venstre vil forby pelsdyroppdrett,..." [44]
AUF (2008): "...AUF mener disse subsidiene må stoppes umiddelbart, og at denne næringen gjøres ulovlig i Norge. " [45]
Sosialistisk Ungdom (2008): "SU mener det er på tide at pelsdyrnæringen i Norge avskaffes." [46]
Rød Ungdom (2010): "Raud Ungdom går difor inn for forbud mot all pelsdyroppdrett i Noreg, etablering av offentlege ordningar og auka landbruks-suibsidiar for å sikre alternativer for bønder som er økonomisk avhengig av pelsdyroppdrett."
Generelle politiske vurderinger av pelsdyroppdrett
I 2003 fastslo regjeringen at pelsdyroppdrett bør vurderes avviklet i 2013 hvis forholdene da ikke er blitt vesentlig forbedret. Ingen partier reserverte seg mot dette.
Stortingsmelding om dyrevelferd (2003): "Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet." [47]
Stortinget (1974): "Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet i etisk lys, skulle pelsdyrholdet - for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk - ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer." [48,49]
Vitenskapelige og faglige vurderinger av pelsdyroppdrett
Veterinære myndigheter og forskningsinstitusjoner er svært kritiske til pelsdyroppdrett, fordi driften innebærer at dyrene sperres inne i små bur. Veterinærforeningen råder til å vurdere avvikling av pelsdyrholdet.
Veterinærinstituttet (2010): "Veterinærinstiuttet mener det må legges større vekt på dyras ve og vel hvis denne næreingen skal ha en framtid. ....I pelsdyroppdrett blir lite domestiserte dyr som mink og rev holdt i små nettingbur med få stimuli. Selv om mor og unger får være lenge sammen, får dyrene i liten grad utløp for sin naturlige adferd. Dette er vanskelig å forene med god dyrevelferd." [66]
Den norske veterinærforening (2009): "Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. (...) DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge." [50]
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) (2008): "NENT mener at hold og avlivning av dyr kun for å benytte seg av dyrets pels ikke er forenelig med god dyrevelferd, da pels i dag ikke en nødvendighet for å kle seg mot kulde. Bruk av skinn eller ull/pels fra dyr anses ikke av NENT for å være uetisk om disse produktene stammer fra dyr brukt i matproduksjon." [67]
Vitenskapskomitéen for mattrygghet (2008): "There is still much research to be done in relation to the welfare of fur animals,..."[22] Vitenskapskomitéen sammenligner velferden i norsk pelsdyroppdrett med industrielt oppdrett av andre husdyr (gris, høns) i Nederland på 90-tallet, og konkluderer med at det vurdert i forhold til dette er akseptabelt. Velferden sammenlignes ikke med annet norsk husdyrhold etter dagens standarder.
EUs veterinærvitenskapelige komité (2001):"The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs..." (...) "The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes."[14]
Etiske vurderinger av pelsdyroppdrett
Rådet for dyreetikk er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet for å gi myndighetene råd om dyrevelferd. Rådet er å avvikle pelsdyroppdrett slik det drives i dag. Også Eidsivating lagmannsrett mener at pelsdyroppdrett er uetisk.
Rådet for dyreetikk (1994):"Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles." [5]
Eidsivating lagmannsrett (1999): "Retten er likevel enig i at dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres." [51]
Interesseorganisasjoner om pelsdyroppdrett
Også blant bønder er det uenighet om pelsdyroppdrett.
Fagutvalg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (2002): "Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor slutte seg til konklusjonen i rapporten til Rådet for dyreetikk om pelsdyr (1994) der det heter: "Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles." (Uttalelsen ble ikke vedtatt av Bonde- og Småbrukarlaget, som i stedet vedtok å støtte pelsnæringen). [52]
Organisasjonen Oikos (2010) stiller seg bak kravet om at pelsdyr ikke skal være i bur. Dette er en del av organisasjonens politiske plattform. Oikos representerer det økologiske miljøet i Norge, og har mange bønder blant sine medlemmer. [53]
Flere land har helt eller delvis avviklet pelsdyroppdrett:
Sverige: Har avviklet revefarmingen. Den sosialdemokratiske regjeringen gikk i 2006 inn for å avvikle også oppdrettet av mink, men beslutningen ble omgjort etter regjeringsskiftet. [54,55]
Danmark: Har innført forbud mot oppdrett av rev. [56]
England: Har innført forbud mot pelsfarming. [57]
Nord-Irland: Har innført forbud mot pelsfarming. [58]
Nederland: Oppdrett av rev er forbudt fra 2008. [59] Det er foreslått totalforbud mot pelsdyroppdrett.[60]
Østerrike: Har innført forbud mot pelsfarming. [61]
Sveits: Har avviklet pelsdyrholdet. [62,63]
Italia: Har vedtatt at alle minker skal ha tilgang til klatregreiner og badebasseng på minimum 4 kvadratmeter innen 2008. [64]
Alternativer til pels
Til vern mot kulde er syntetiske stoffer som fleece og boblestoff langt bedre egnet enn pels. Polfarere og andre som trenger ekstremt godt vern mot kulden, bruker dette i stedet for ekte pels.
Til moteklær er fuskepels et godt alternativ til pels fra dyr. Moderne fuskepels ligner så mye på dyrepels at selv eksperter kan ta feil. De er lette, varme og de kan lages av resirkulert materiale.
Dyrevernalliansens arbeid
I 2003 vedtok Stortinget, etter langvarig press fra Dyrevernalliansen, at pelsnæringen får en frist på 10 år til å bedre seg. Klarer de det ikke, anbefales det å vurdere en avvikling av pelsnæringen. [65]
Dyrevernalliansen arbeider nå for å:
- Nedlegge norsk pelsdyroppdrett.
- Hindre at pels blir solgt i norske butikker.
- Informere publikum og myndigheter om hvordan pels produseres i Norge og andre land.
- Samle klesdesignere, stylister, kjendiser og andre i kampen mot pels.
- Styrke motstanden mot pels internasjonalt, gjennom samarbeid med seriøse dyrevernorganisasjoner fra hele verden.
Kilder
[1] Norsk Landbrukssamvirke, Utbud på verdensmarkedet av farmet pelsskinn i 1.000 stk, Aktuelle tall i landbruket, 2010.
[2] Statens landbruksforvaltning, Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. http://www.dyrevern.no/artikler/nyheter_om_pels/mange_pelsfarmer_legges_ned
[3] Hovland, I., Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2008.
[4] Pedersen, J.A., Minken, Norges dyr, Vol. 1: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[5] Rådet for dyreetikk, Pelsdyroppdrett,http://org.nlh.no/etikkutvalget/, 1994.
[6] Nimon, A.J., et al., Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Centre, 1998.
[7] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001
[8] Braastad, B., et al., Pelsdyras etologi, Landbruksbokhandelen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, 1995.
[9] Johnson, E., Rødreven, Norges dyr, Vol. 1: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[10] Johnson, E., Fjellreven, Norges dyr, Vol. 1: J.W. Cappelens forlag, 1969.
[11] Norsk Institutt for naturforskning, Fjellreven - sjarmør i pels, udatert.
[12] Den Norske Turistforening, et al., www.fjellrev.no.
[13] Poole, T.O., (ed.), The UFAW handbook on the care and management of laboratory animals: Universities Federation for Animal Welfare, Longman Scientific & Technical, 1987.
[14] Scientific committee on animal health and animal welfare, The welfare of animals kept for fur production, 2001, The European Commission, EU.
[15] Cooper, J., and Mason, G., Increasing costs of access to resources cause re-scheduling of behaviour in American mink (Mustela vison): implications for the assessment of behavioural priorities, Applied Animal Behaviour Science, 66: p. 135-151, 2000.
[16] Jensen, P., Minkar behövar simma, Svensk Veterinärtidning, 53: p. 297, 2001.
[17] Landbruksdepartementet, Forskrift om hold av pelsdyr av 20. september, 1998.
[18] Mononen, J., M. Mohaibes, S. Savolainen and L. Ahola, Water baths for farmed mink: intra-individual consistency and inter-individual variation in swimming behaviour, and effects on stereotyped behaviour, Agricultural and Food Science, 2008.
[19] Mason, G. and Warburton, H., Is out of sight out of mind? The effects of resource cues on motivation in mink, Mustela vison, Applied Animal Behaviour Science, 64, In press, 2003.
[20] Korhonen, H., et al., Effect of capture, immobilization and handling on rectal temperatures of confident and fearful mink, Journal of Animal Breeding Genetics, 117: p. 337-345, 2000.
[21] Malmkvist, J. and Hansen, S.W., Effects on serotonergic drugs on approach behaviour in farm mink, Proceedings of the 33rd international congress of the International Society for Applied Ethology (ISAE), 1999.
[22] Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, 2008.
[23] Øvrebø, H., Sommar i pelsdyrgarden: trivsel for tispe og kvelp, Norsk Pelsdyrblad, 4, 2005.
[24] Cooper, J., et al., Determination of the aversion of farmed mink (Mustela vison) to carbon dioxide, Veterinary Record, 143: p. 331-361, 1998.
[25] Moe, R.O. and Bakken, M., Effects of handling and physical restraint on rectal temperature, cortisol, glucose and leucocyte counts in the silver fox (Vulpes vulpes). Moe, R.O., Investigation of methods to assess stress in farmed silver foxes (Vulpes vulpes), Thesis, Norges Veterinærhøgskole, 1996.
[26] Moe, R.O., Fysiologiske mekanismer ved stressindusert hypertermi. Investigation of methods to assess stress in farmed silver foxes (Vulpes vulpes), Thesis, Norges Veterinærhøgskole, 1996.
Moe, R.O. and Bakken, M., Anxiolytic drugs inhibit hyperthermia induced by handling in farmed silver foxes (Vulpes vulpes). Moe, R.O., Investigation of methods to assess stress in farmed silver foxes (Vulpes vulpes), Thesis, Norges Veterinærhøgskole, 1996.
[27] Haugen, H., Pelsdyrfolket på offensiven, Bondevennen nr 39, 2001.
[28] Mattilsynet, Sluttrapport - Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 Velferd for pelsdyr, 2009.
[29] Norges Pelsdyralslag, Tillitsfulle avlsdyr gir godt arbeidsmiljø, Norsk Pelsdyralsblad nr 4, 2008.
[30] Norges Pelsdyralslag, Lær reven din bedre å kjenne, 2000.
[31] EFSA, The Impact of the current housing and husbandry systems on the health and welfare of farmed domestic rabbits, EFSA-Q-2004-023, 2005.
[32] The Humane Society of the United States, What is it that they are wearing?, udatert.
[33] SVs arbeidsprogram for perioden 2009 – 2013. Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. – 22. Mars 2009.
[34] Fremskrittspartiet, Fremskrittspartiets programkomité, Programkomitéens forslag til handlingsprogram 2009–2013 , 2009.
[35] Venstre, Frihet og ansvar, 2009.
[36] De Grønne, Program 2005-2009, 2005.
[37] Arbeiderpartiets programinnstilling, Å skape og dele, 2009–2013.
[38] Krfs redaksjonskomité/Sørgaarden, A.R., Programforslag med endringsforslag, 2009.
[39] Høyre, Stortingsvalgprogram 2009-2013.
[40] Senterpartiet, Svar på spørsmål fra Dyrevernalliansen til stortingsvalget 2009.
[41] KrfU, Forby pelsdyrhold!, Pressemelding 9. november, 2000.
[42] Fremskrittspartiets ungdom, Kutt subsidiene til pelsdyrnæringen, 2001.
[43] Unge Høyre, Resolusjonsforslag til Høyres landsmøte 2011.
[44] Unge Venstre, Politisk plattform, En grønn framtid, pkt. 2.4.4, 2007.
[45] AUF, Miljø- og bærekraftprogram, 2008.
[46] Sosialistisk Ungdom, Avskaff pelsdyrnæringen, pressemelding 11. november 2008.
[47] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.
[48] Om lov om dyrevern, Ot. prp. nr. 27, 1973 -74.
[49] Om lov om dyrevern, Innst. O nr. 3, 1974 -75.
[50] Den norske Veterinærforening, Uttalelse om pelsdyroppdrett, 2009.
[51] Eidsivating lagmannsrett, pelsdyrdommen, Dom av 15. desember, 1999.
[52] Rødsten, L., Tøff diskusjon om pelsdyr og dyrevelferd, Bonde- og Småbrukar nr. 8, 2002.
[53] Andestad, R., Oikos, epost til Dyrevernalliansen 5. oktober 2010.
[54] Sveriges Riksdag, Djurskyddsförordning (1988:539), § 9 a, 1988.
[55] Jordbruksdepartementet, Nya hårdare krav på pälsdjursnäringen, Pressmeddelande 21. mars, 2005.
[56] Folketinget, Forslag til Lov om forbud mod hold af ræv,Vedtaget af Folketinget ved 3. behandling den 29. maj 2009.
[57] Engelsk lov, Fur Farming (Prohibition) Act, chapter 33, 2000.
[58] Compassion in World Farming (CIWF), Nothern Ireland bans fur farming - animal welfare groups call on Republic of Ireland government to follow suit, Press release 17 December, 2002.
[59] WIJ Beatrix BIJ De Gratie Gods Koningin Der Nederlanden Prinses van Oranje-Nassau enz, Besluit van 10 december 1997, Nr. 96.006156, houdende uivoering van artikel 34, eerste lid van de Gezeondsheids- en welzijnswet voor dieren, 1998-1999.
[60] Voorstel van wet van de leden Van Velzen en Waalkens houdende een verbod op de pelsdierhouderij (Wet verbod pelsdierhouderij) 30 826 Nr. 7, 2008.
[61] Der Nationalrat, Gesamtändernder Abänderungsantrang, § 25, 2004.
[62] Der Schweitzische Bundesrat, Tierschutzverordnung, 1998.
[63] Bundesamt fur Veterinärwesen, Swiss regulations concerning fur farming, Brev av 14. juli, 1999.
[64] Derecto Legislative 146/2001, Gazzetta Ufficiale n. 95 del 24 aprile, gjengitt av LAV, 2001.
[65] Stortinget, Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteenom dyrehold og dyrevelferd.
[66] Argus, Pelsdyroppdrett - en dyrevelferdsmessig utfordring, nr 3, 2010.
[67] NENT, Høringssvar vedrørende ny lov om dyrevelferd, 26. februar 2008.