Innhold
Dyretransport
Slakting av dyr
Kritikk av slakting og dyretransport
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder
Dyretransport
Kyllinger, kalkuner og høner transporteres i inntil tolv timer i strekk. I tillegg kommer lasting og lossing, som tar flere timer. [3]
Fugler transporteres i plastkasser som stables oppå hverandre på lastebil. De plukkes opp etter beina, og samles i et knippe før de legges i kassene. Plukkingen og lastingen kan medføre skader, som brudd i ben og vinger. I tillegg er det dokumentert at fuglene opplever behandlingen som stressende og ubehagelig. [4]
|
Antall dyr slaktet i Norge (2009): ca. 59 millioner. [1] Antall slakterier i Norge, (2009): ca. 40. [2] |
Pattedyr, f. eks. kyr og griser, kan transporteres i inntil åtte timer. I Nordland, Troms og Finnmark er tillatt transporttid for pattedyr forlenget til inntil elleve timer i strekk. Dyrene står eller ligger tett sammen i lastebiler. [3]
Dyr som ikke kjenner hverandre kan begynne å slåss underveis. Dette kan medføre både fysiske skader og sterk frykt. [5]
Hvert år dør titusener dyr, særlig fugler, under dyretransport på norske veier.
Når dyrene ankommer slakteriet, må de iblant vente over natten på å bli slaktet. Griser, kyr, okser, sauer og geiter stalles opp i binger på slakteriene. Kyllinger, høns og kalkuner må ligge i transportkassene og vente.
Slakting av dyr
Slakting av kyllinger, høner og kalkuner
Noen slakterier bruker strømførende vann, andre bruker gass til å drepe fuglene. Ved bruk av strømførende vann tas først hver fugl opp av kassen og festes etter beina i en bøyle på et automatisk samlebånd. Opphengingen er smertefull for fuglene. [6]
Samlebåndet bringer fuglene til et elektrisk vannbad, som de slepes gjennom. Meningen er at hodet skal komme i kontakt med vannet og at fuglen dermed skal få støt og bli bedøvet. [7] Fugler som er litt mindre enn vanlig, eller som henger urolig, kan unnslippe vannet. Da går de ved full bevissthet videre til slaktekniven. [4]
Slaktekniven skal kutte strupen på alle fuglene som slepes forbi. Her skal det stå en slakteriarbeider og sjekke om fuglene er ved bevissthet. Men fordi det passerer minst én fugl hvert sekund, og det i tillegg er mørkt i slaktehallen, er muligheten til å kontrollere livstegn dårlige.
Fra slaktekniven går fuglene videre til skolding og ribbing. Prior har gjentatte ganger blitt avslørt for å skolde kyllinger levende.
Ved bruk av gass sendes transportkassene med kyllingene direkte inn i et gasskammer med CO2. Gassen skal bedøve fuglene, ikke drepe dem. De går videre til individuell avlivning, skolding og ribbing.
Slakting av griser
For å tvinge grisene frem til bedøving, er det lovlig å gi dem elektriske støt hvert tiende sekund, og hvert støt kan vare i inntil ett sekund. [7]
Inne i slaktehuset bedøves dyrene enten med elektrisk støt eller gass. Elektrisk bedøving foregår ved at grisene får satt en tang med elektroder over hodet. Gassbedøving foregår ved at grisene settes i en liten heis og senkes ned i et gasskammer fylt med CO2. [7] Undersøkelser tyder på at det kan være pinefullt for dyr å bli utsatt for CO2-gass. [8]
Dyrene skal være bedøvet når de heises opp etter bakbeina og halspulsårene skjæres over slik at de tappes for blod.
Slakting av okser, kyr, sauer og geiter
Storfe og småfe bedøves vanligvis med strømtang som settes over hodet, eller med boltpistol som skyter et prosjektil inn i hjernen. [7] Som regel fikseres dyrene først i en bås der de ikke klarer å bevege seg.
Deretter heises de opp etter beina og tappes for blod.
Det er lovlig å gi storfe på over ett år elektriske støt for å tvinge dem fremover og inn i fikseringsbåsen, akkurat som med griser. [7]
Kritikk av slakting og dyretransport
Industriell slakting og dyretransport foregår på lignende måter over hele den vestlige verden. Kritikk av metodene har blitt reist fra flere hold:
- The European Food Safety Authority: ”There are no ideal methods for the stunning and killing of farm animals for commercial slaughter...” [9] "Under current commercial conditions, birds with both 'old' injuries, catching-induced injuries and pre-existing pathologies may be loaded and transported." [10]
- Stortingsmelding om dyrevelferd: ”De bedøvingsmetoder som eksisterer i dag, er ikke optimale for alle dyreslag.” [11]
Alternative driftsformer
Det er utviklet mobile slakterier, som kommer til gården i stedet for at dyrene må sendes til slakteriet. Bortsett fra at dyrene da slipper å bli transportert, blir de heller ikke utsatt for sammenblanding med fremmede dyr. [12]
Det finnes gårdsslakterier og mindre bygdeslakterier der hvert enkelt dyr behandles mer skånsomt og får bedre oppfølging. Dyra slipper da gjerne lang transport eller sammenblanding med fremmede dyr. Bonden er ofte til stede under slaktingen.
Les mer på kampanjesidene våre, Bedre dyrevelferd.
Dyrevernalliansens arbeid
Dyrevernalliansen arbeider for å:
- Innføre kortere transporttider og økt bruk av mobile slakterier.
- Innføre slaktemetoder som medfører minst mulig frykt og smerte for dyrene.
- Informere publikum om hvordan dyretransport og slakting foregår, og hvilke alternativer som finnes til kjøtt.
Kilder
[1] Statistisk sentralbyrå, Talet på ymse husdyr per 1. januar, Tabell, www.ssb.no, for kategorien kylling.
Animalia, Kjøttets tilstand 2010, for kategoriene storfe, gris, sau og geit.
[2] Animalia, Kjøttets tilstand 2010.
[3] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om transport av levende dyr av 8. februar, 1999.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Begrensede konsekvenser av fjørfedirektivet - Utredning av konsekvenser av EUs fjørfedirektiv, Notat nr 1, 2010
[4] Gregory, N.G., Animal Welfare and Meat Sience: Cabi Publishing, 1998.
[5] Faucitano, L., Causes of skin damage to pig carcasses, Canadian Journal of Animal Science, 81: p. 39-45, 2000.
[6] Gentle, M.J. and Tilston, V.L., Nociceptors in the Legs of Poultry: Implications for potential pain in pre-slaughter shackeling, Animal Welfare, 9: p. 227-237, 2000.
[7] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om dyrevern i slakteri av 28. februar nr. 775, 1995.
[8] Conlee, K.M., Carbon dioxide for euthanasia: concerns reagarding pain and distress, with special reference to mice and rats, Laboratory Animals, 39, 2005.
Tolo, E., CO2-bedøving av gris, Go’mørning nr 5, 2009.
[9] The EFSA Scientific Panel on Animal Health and Welfare, Summary of Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to welfare aspects of the main systems of stunning and killing the main commercial species of animals, Question N° EFSA-Q-2003-093. Adopted on the 15th of June, 2004.
[10] EFSA Scientific Panel on Animal Health and Welfare, Scientific Opinion Concerning the Welfare of Animals during Transport, EFSA Journal, 2011.
[11] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd.
[12] Benfalk, C., et al., Mobila slakterier för nötkreaturer och svin, JTI - Institutet för jordbruks- och miljöteknik, 2002.
