Innhold
Kyrs, oksers og kalvers naturlige liv
Kyrs, oksers og kalvers liv i fangenskap
|
Antall melkekyr i Norge, 2010: ca. 245.000 [1] Antall storfebesetninger i Norge, 2003: ca. 12.000 [2] |
Kyrs, oksers og kalvers naturlige liv
Vårt storfe stammer fra den kjempesvære uroksen, som levde over store områder i Asia, Nord-Afrika og Europa. [3,4]
Den opprinnelige villkuas naturlige levemåte må en finne frem til ved å studere beslektede arter som lever i vill tilstand, slik som bison, bøffel eller jakfe, og halvvilt storfe som f.eks Chillinghamfeet i Nord-England. [4,6]
Foruten tilgang på mat og vann, trenger storfeet vegetasjon som gir skygge. Kyr beveger seg lett over forholdsvis store områder, flere kilometer per døgn, men de er ikke territorielle. [3,4,6] Derimot tar de først et overblikk over et nytt beiteområde, og finner frem til tråkk, vannkilder og oversiktlige, skyggefulle hvilesteder. [4,7] Kyr trives på åpne sletter, og i kupert landskap med skog og glenner. [3,4]
Kua eter for det meste gras, men tar også løv, småkvist, urter og sopp. Den kjenner plantene godt, er selektiv, og vet hvor den skal finne de sortene den liker når den kommer til et beite den kjenner fra før. [3,4,7]
Periodene med beiting og drøvtygging har en fast rytme, og strekker seg over hele døgnet. Rytmen endres etter tilgangen på mat. Hvis kua f.eks. må gå lange veier for å lete etter mat, eller hvis varmt vær eller innsekter er plagsomme, vil det ha innvirkning på rytmen. [4,7]
Storfe kan leve i store flokker, men den enkelte familiegruppen er sjelden på mer enn 10-15 individer. [4] De er som regel nære slektninger. Den største og eldste i gruppen kan være mor og bestemor til flere av dem. [3,5] Familien holder sammen i årevis, ofte hele livet. [3,6,7]
Kyr har en rangordning. Ofte er det alderen eller størrelsen på hornene som avgjør hvem som skal være lederku. [3,4] Hun kjenner beiteområdet godt etter mange års erfaring, og leder flokken dit det er mest og best mat, eller hvor det er mest skyggefullt på varme dager. [3,4]
Flokken beveger seg på rekke bak hverandre, med lederkua først. Rangordningen definerer plassen til hvert enkelt dyr, og det er lite aggresjon mellom dem. [3,4,6] Rangen til hvert individ bestemmes tidlig i livet. [6,7] Det kan forekomme mobbing, særlig når et dyr utenfra vil slutte seg til flokken. [3]
|
Storfe lærer raskt å skille mellom forskjellige individer. [8] De gjenkjenner både hverandre og mennesker, og unngår dem de ikke liker. [8, 9] Kyr lærer fort av erfaring, og husker godt. [10] Plasseringen av øynene gir storfe et svært vidt synsfelt, og de kan dermed oppdage mulige rovdyr i et stort område. Undersøkelser tyder på at kyr husker farger godt. [11] Kyr hører på flere frekvenser enn mennesket, og kan derfor plages av støy som vi ikke legger merke til. [11] Kyr har god luktesans, og reagerer med frykt på lukten av mulige rovdyr. Luktsignaler generelt er en viktig del av kommunikasjonen mellom storfe: Frykt hos ett dyr kan oppdages av andre gjennom utskillelse av feromoner, og alle dyrene vil da reagere med frykt eller stress. [5, 11] |
Storfe uttrykker seg mest med kroppsspråk, berøring og lukt. [4] Måten et individ f.eks. holder hodet eller beveger ørene på, kan signalisere blant annet vennlig interesse, sinne eller underlegenhet. Et olmt blikk kan være nok til å hindre et sammenstøt. Okser blir aggressive når de kjemper om status i flokken, eller når de konkurrerer om ei brunstig ku. Å slikke hverandre er tegn på vennlighet. Det er også forsiktig snusing. [4] Lukt gir sosiale signaler til andre individer og er vesentlig i paringstiden. [5] Men aller viktigst er lukten og slikkingen for kontakten mellom ku og kalv.
Kua forlater flokken når hun skal kalve, og finner et skjermet sted. Vilt fe kalver som regel om våren. Da er det lett tilgang på mat, og kalven får sommeren på seg til å vokse seg sterk nok til å klare den neste vinteren. [4] Når kalven er født, slikker kua den ren og tørr. [5] Under en time etter fødselen søker kalven langs siden av kua til den finner spenen. [4] Sammen med hverandres lukt, kuas iherdige slikking og kalvens leting etter spenen, oppstår en binding som varer livet ut. [4, 5] Den viktige slikkingen gjentas daglig i flere måneder. [5]
De første dagene etter fødselen forlater kua kalven bare i korte perioder. I mellomtiden ligger kalven og gjemmer seg, godt skjult av busker eller høyt gras. Kua er aldri langt unna, og de holder tett kontakt ved å raute forsiktige varslings- og lokkelyder til hverandre. De første ukene dier kalven fem til ti ganger per døgn, sjeldnere etter som avvenningen nærmer seg. [4] Etter noen måneder blir gress den viktigste næringen. Kalven er avvent når den er åtte til elleve måneder gammel, eller i noen tilfeller først når den neste kalven blir født. [4,5]
De første ukene etter avvenningen følger kalven tett etter kua. [4]
Etter hvert søker den opp andre kalver, og tilpasser seg. De leker sammen, løper, hopper på stive bein og stanger hverandre, og hviler sammen mens mødrene beiter. [4,7]
Kyrs, oksers og kalvers liv i fangenskap
Adskillelsen påvirker kalvene negativt, blant annet kan de få adferdsforstyrrelser. Mange kalver suger på innredningen, sin egen kropp eller andre kalver. [5, 6]
En nyfødt kalv har umodent immunsystem. Sammen med skitne eller trekkfulle binger, gjør dette mange kalver utsatt for magesyke, lungebetennelse og andre infeksjoner. [14, 15]
Mangelen på normal sosial kontakt og aktivitet gjør kyrne frustrerte, og kan medføre adferdsforstyrrelser. Eksempler er meningsløs rulling med tungen og ”leaning” (kua lener seg formålsløst mot innredningen). [5]
Norske kyr er avlet til å melke unormalt mye. Den høye produksjonen belaster stoffskiftet, og kan gi ketose. Dyrene blir trette, eller motsatt svært urolige. Melkeproduksjonen kan også gi jursykdommen mastitt. Sykdommene er en økonomisk belastning, og næringen arbeider derfor for å redusere forekomsten. [15]
Ungdyr som skal slaktes holdes vanligvis innesperret i fellesbinger mesteparten av livet. [12] Det er for liten plass til at dyrene kan mosjonere og leke slik det er normalt for dem. Dyr som blir mobbet av andre, har få muligheter til å trekke seg unna.
Fôret som kyrne får er ofte så kraftig at det bidrar til kronisk diaré. [14] Dette kan være med på å gjøre fjøset fuktig og skittent.
Fordi dyrene er inne mesteparten av året, slites ikke klauvene normalt. Klauver som ikke holdes rene og beskjæres jevnlig, kan medføre sterke smerter og feil beinstilling. [19]
Når kyrne er tre-fire år, begynner de å melke dårligere. De sendes da med dyretransport til slakteriet. Båskyr opplever transport som mer stressende og fysisk belastende, sammenlignet med kyr fra løsdrift. [20] Ungdyrene slaktes når de har oppnådd ønsket vekt.
Kritikk av storfehold
Kritikk mot praksis i melke- og storfekjøttproduksjonen er kommet fra flere hold:
Rådet for dyreetikk om skille av melkeku og kalv etter fødselen: "Dagens melkekyr produserer melk langt utover kalvens behov. Det er derfor ingen absolutt interessekonflikt mellom kalvens behov og produksjon av melk for salg. Tvert i mot har dagens melkekvoter og topris-ordning gjort det mer aktuelt å gi melk til kalvene enn det var tidligere. Tar man med de positive effekter på kalvens helse, burde mange gårdbrukere se seg tjent med å bruke melk til kalvefôr. I et større perspektiv er det også ufornuftig ressursbruk at melk produsert på gården fraktes til meieriet, omdannes til skummetmelkpulver og melkeerstatninger, som i sin tur transporteres tilbake til gården, utrøres med vann og gis til kalvene." [21]
| Noen kyr holdes i kaldfjøs, der de kan gå inn og ut som de selv vil, og ligge på et tykt underlag av god halm. Det finnes også andre typer løsdriftsfjøs, der dyrene kan bevege seg som de vil inne i fjøset. Enkelte bønder slipper også kyrne ut på beite hele året, slik at de får mulighet til normal bevegelse og sosial kontakt med hverandre. |
Stortinget om båsfjøs: ”Komiteen er enig i at det innen 2004 innføres forbud mot bygging av båsfjøs og omfattende restaurering av eksisterende båsfjøs til fortsatt båsfjøs, og at disse skal erstattes av løsdriftsfjøs.” [22]
Landbruksdepartementets arbeidsgruppe om båsfjøs “Arbeidsgruppa er enig om at løsdrift totalt sett gir bedre grunnlag for dyrevelferd enn båsfjøs. Løsdrift gir, i motsetning til båsfjøs, dyra adgang til mosjon og fri bevegele, utøvelse av naturlig adferd og sosial samhandling med andre dyr. Fravær av kutrener er også en fordel for løsdrift.” [16]
EFSA om båsfjøs: “Tie-stalls restrict the voluntary movement and social behaviour of dairy cows. When periods of exercise are possible some of the adverse effects are reduced. Therefore, systems of husbandry and management should involve a minimum time of restricted movement in order that all dairy cows are able to meet their need to show certain behaviours such as grooming, social interaction and exercise.” [23]
Mattilsynet: ”I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg.Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i speddyrperioden." [24]
Dyrevernalliansens arbeid
Dyrevernalliansen har bidratt til vedtak om at hold av ku på bås skal forbys. Vi fortsetter arbeidet for kyr, okser og kalver på andre områder.
Dyrevernalliansen arbeider for å:
- Forbedre forholdene som kyr, okser og kalver holdes under, blant annet innføre jevnlige utemuligheter for dyrene og avvikle rutinemessig skille av kalv og ku rett etter fødselen.
- Informere publikum om hvordan melkeprodukter, storfekjøtt og lær produseres, og hvilke vegetariske og økologiske alternativer som finnes.
Kilder
[1] Norsk Landbrukssamvirke, Dyretall fylkesvis per 1. januar, 2010.
[2] Norsk Landbrukssamvirke, Besetningsstruktur ku, sau, gris og høns, 2010.
[3] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18 000 år, Gyldendal, 1994.
[4] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
[5] Keeling, L.J. and H. W. Gonyou (eds.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.
[6] Albright, J.L. and C. W. Arave, The behaviour of cattle, Cab International, 1997.
[7] Fraser, A.F. and D M. Broom, Farm Animal Behaviour and Welfare, Cab International, 1997.
[8] Hagen, K. and D. M. Broom, Cattle discriminate between individual familiar herd members in a learning experiment, Applied Animal Behaviour Science 82, 2002.
[9] Munksgaard, L., A. DePassillé, J. Rushen, M.S Herskin and A.M Kristensen, Dairy cows´ fear of people: social learning, milk yield and behaviour at milking, Applied Animal Behaviour Science 73, 2000.
[10] Kovalcik, K. and M. Kovalčik, Learning ability and memory testing in cattle of different ages, Applied Animal behaviour Science 15, 1986.
[11] Phillips, C., Cattle behaviour & welfare, Blackwell Publishing, 2002.
[12] Landbruksdepartementet, Forskrift om hold av storfe, 22. april, 2004.
[13] Roth, B., K. Barth, L. Gygax and E. Hillmann, Influence of artificial vs. mother-bonded rearing on sucking behaviour, health and weight gain in calves, Applied Animal Behaviour Science 119, 2009.
[14] Gulliksen, S. M., Hvordan har kalven det i norske besetninger?, Go’mørning 1, 2010.
[15] Simensen, E., Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen, Landbruksforlaget, 1998.
[16] Landbruks- og matdepartementet, Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng, Arbeidsutvalgets rapport, 2008.
[17] Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens landsforbund, Reine dyr, www.animalia.no, udatert.
[18] Norsk Kjøtt, Lus og hudskader, www.animalia.no, udatert.
[19] Knappe-Poindecker, M. og T. Fjeldaas, Ny forskning på smittsomme klauvsykdommer, Buskap 5, 2010.
[20] Holleben, K., S. Henke, T. Schmidt, N. Bostelmann, M. Wenzlawowicz and J. Hartung, Handling of slaughter cattle in pre and post transport situations including loading and unloading on journeys up to 8 hours in Germany, Deutsche Tierärztliche Wochenschrift 110, 2003.
[21] Rådet for dyreetikk, Skille av melkeku og kalv etter fødselen, Uttalelse, www.radetfordyreetikk.no, 1997.
[22] Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.
[23] European Food Safety Authority (EFSA), Scientific Opinion on the overall effects of farming systems on dairy cow welfare and disease, The EFSA Journal, 2009.
[24] Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2010, www.mattilsynet.no, 2011.
