Innhold
|
Antall vinterfôrede sau i Norge, 2011: ca. 1 million [1] Antall sauefjøs i Norge, 2011: ca. 14.500 [1] Andel sauefjøs uten luftegård, 2009: ca. 67 % [2] Andel lam som dør under fødselen (inkl. dødfødte): ca 17 % Antall sau som årlig dør på beite totalt (fallulykker, påkjørsler, sykdom, rovdyr- og parasittangrep osv.): ca. 120.000 (ca. 6 %) [4] |
Sauens naturlige liv
Sauen kan klare seg på magre beiter og under ulike klimatiske forhold, men i utgangspunktet er den et steppedyr. Hvis tilgangen på mat er knapp, streifer den over store områder. På gode beiter er den forholdsvis stedfast. Sauen forsvarer ikke noe revir. [5,6,8]
På grunn av de store beiteområdene, oppstår det sjelden konflikter dersom to flokker overlapper hverandres beiter. Sauen vender tilbake til de samme beitene, og
bruker de samme tråkkene, år etter år. Den spiser helst gras og urter, men tar også løv og kratt. Den er selektiv, og velger ut de sortene den liker. [5,7]
Sauen har en fast døgnrytme, og faste beiteperioder når forholdene ligger til rette for det. Den beiter på dagtid. Det går med omtrent ti timer i døgnet til å beite, og opp til åtte timer til å tygge drøv innimellom beiteperiodene. Hvileplassene er mest mulig skjermet mot vær og vind. Ofte beiter små familiegrupper hver for seg, og samler seg om kvelden. Sauen er et flokkdyr, og svært sosial. Selv i store flokker holder i mange tilfeller den enkelte familiegruppen på åtte - ti dyr sammen. Det er ofte en eldre søye, døtrene hennes og årslammene. [5-8]
Værlammene begynner å bli løse i flokken når de er avvent, og når de blir kjønnsmodne danner de egne flokker. Eldre værer oppsøker flokken bare i paringstiden.Det er ingen fast rangordning blant villsau, men den eldste søya med størst erfaring er som regel den dominante. [4,5] Sauen oppfører seg sjelden aggressivt. Et unntak er værene, som kan begynne å slåss først og fremst i brunstperioden, når de konkurrerer om søyene. I langvarige slagsmål tar de rennefart og støter kraftig sammen skalle mot skalle, inntil den ene væren vinner. [5.6]
Sauer har panoramasyn, som egner seg godt for å få oversikt i steppelandskapet. Også lengdesynet og dybdesynet er uvanlig godt. Den kan for eksempel skjelne dyr og menneske på nesten en kilometers avstand, og kan lynraskt bedømme om det representerer en trussel. På nært hold gjenkjenner den ansiktene til de andre sauene i flokken. [5,6,8]
|
Sauer lærer hvilke områder som er gode å beite i, og husker opplysningene slik at de kan orientere seg etter hukommelsen. [10] Sauer som kjenner hverandre, kan gjenkjenne hverandre på bilder. [11] |
Sauer kommuniserer med kroppsspråk, lyder og lukt. Måten den holder hodet på, kan signalisere sinne eller at den vil unngå en konflikt. Ørenes bevegelser påvirkes av hvordan sauen føler seg, på lignende måte som mennesker beveger øyenbrynene. [9] Sauer er sky og vaktsomme dyr. Når flokken beiter, kan måten et individ retter opp hodet på signalisere fare. [5] Det får hele flokken til å reagere spontant, med flukt i samlet flokk. Sauene holder kontakten ved å breke til hverandre når de går spredt. Den vidtrekkende og nyanserte brekingen er særlig viktig for kontakten mellom søya og lammet hennes. Søya bruker også en egen, svak brumlelyd til det nyfødte lammet, og når de to har vært adskilt og møtes igjen. [5,6,8]
Søya forlater flokken når hun skal lamme, og finner en skjermet plass. Så snart lammet er født, blir det slikket rent og tørt av moren. Etter noen dager kjenner lammet igjen moren på brekingen og ansiktstrekkene. Lammet dier i tre til fire måneder, avhengig av tilgangen på mat. Søya og lammet slutter seg til flokken fra noen timer til et par dager etter fødselen. Lammene i flokken leker sammen, klatrer, hopper, løper og stanger hverandre. På den måten tilpasser de seg livet i flokken. [5,6,8]
Sauens liv i fangenskap
Sauer ønsker å ligge langs en vegg, gjerne på tett underlag. I sauefjøsene er det for få slike liggeplasser, og dessuten for få eteplasser i forhold til antall sauer. Det fører til at sauene ofte dytter og sparker hverandre for å få plass. Når sauene er klippet, viser de selv tydelig at de foretrekker å ligge på halm fremfor hardt underlag. [17,18]
De fleste saufjøs har ikke luftegård, til tross for at det ville bedret dyrevelferden i vinterhalvåret. Luftegård ville gitt mulighet for frisk luft og stimulerende omgivelser. Det er påvist sauene ville fått bedre helse og immunforsvar. Sauene ville fått være mer aktive og fått bedre utløp for utforskningsbehov. [2,19,20]
For å tjene penger, er det vanlig å gjøre de årsgamle søyene (”åringene”) gravide, selv om de ikke er utvokste. Åringene har gjerne mer smertefulle og vanskeligere fødsler, som bidrar til at de i mindre grad tar seg godt nok av lammene sine. Søya har dessuten blitt avlet til å få flere enn to lam per kull. Det er en belastning for søya å få mange lam. Det fører til økt forekomst av produksjonssykdommer som brystbetennelse og melkefeber. [16]
Lammingen skjer om våren. Til tross for vanskelige fødsler og for mange lam, er det vanlig med manglende stell og tilsyn under lamminga. Dette bidrar til at flere lam er dødfødte og flere dør i løpet av de første leveukene. [3, 21]
Lammene får vanligvis gå med mora på beite. Norsk beitelandskap er gjerne mer kupert og tilgrodd, enn steppelandskapet sauen opprinnelig er tilpasset for. Dermed er det vanskeligere for sauene å få øye på rovdyr i tidsnok til å komme seg unna. Moderne saueraser er dessuten avlet frem for å gi mye kjøtt og ull. Tunge raser har mistet mye av den naturlige vaktsomheten og tilbøyeligheten til flukt som villsauen har. Derfor er de lettere bytte for rovdyr. [8,16] Erfaring tilsier at de går seg lettere fast i fjellet enn lettere raser. Hvis de blir liggende på ryggen, kan de få vansker med å komme seg opp igjen. [22] Rundt 6% av sauene omkommer på beite hvert år. [4]
Rovdyr som får smaken på sau, dreper ikke alltid dyrene før de begynner å ete av dem. Bjørn eter for eksempel ofte bare juret, og sauene blir liggende og lide til de dør. Observasjon av sauer i rovdyrtette strøk tyder på at de lever i konstant frykt. Sauene kan unngå gode beiteplasser og legge seg til å hvile på fuktige eller trekkfulle plasser, for å forsøke å unngå rovdyrene. De kan også bli generelt mer sky og vanskelige å sanke om høsten. [16]
Andre vanlige dødsårsaker på beite er planteforgiftninger, sykdom, skader og ulykker. [16] Parasitter er dessuten et vanlig problem, blant annet på grunn av høyt antall beitedyr og gjenbruk av samme beiter år etter år. Mage- og tarmparasitter er vanlig og en viktig årsak til diaré og redusert tilvekst. Andre vanlige parasitter er fluelarver og flått. [3,23]
Etter endt beitesesong om høsten sankes lamma, og sendes med dyretransport til slakteri. Sankingen er en stor stresspåkjenning, og har innvirkning på kjøttkvaliteten. [24]
Kritikk av sauehold
Saueholdet har møtt kritikk fra flere hold:
Mattilsynet om sau og rovdyr: "Den faktiske situasjonen i mange områder med beitedyr og rovvilt er ikke forenlig med et etisk forsvarlig dyrehold, og må anses å påføre dyrene unødig og lovstridig lidelse." [25]
Mattilsynet om sau på utmarksbeite: "Det er behov for å redusere lidelse og tap av beitedyr også av andre årsaker enn rovdyr, herunder fluelarver, alveld og flått." [25]
Rådet for dyreetikk om sau og rovdyr: "Etter Rådets syn har forvaltningen de siste 20 årene ikke tillagt dyrevelferd tilstrekkelig hensyn. […] I ny lov om dyrevelferd fremkommer det at dyr har egenverdi og at dyr skal behandles med respekt.Etter Rådets syn er det etisk uakseptabelt å ha husdyr på beite i områder med betydelig risiko for rovviltangrep. Dyrenes egenverdi og respekten for dem ivaretas ikke." [26]
Helsetjenesten for Sau om lammingen: ”Lammetapet i norske saueflokker er for høyt, og det er særlig i den korte perioden under fødselen og i innefôringsperioden at tapet er stort. ” [21]
|
Noen bønder lar sauene slippe ut i en innhegning for å lufte seg og få bevegelse vinterstid. I noen sauefjøs er det talle (tykt lag halm og sagflis), i stedet for strekkmetall eller spaltegulv. I økologisk saueproduksjon er det påbudt med 1,5 m2 per sau i fjøset i vinterhalvåret. Det er imidlertid ikke påbudt at de skal få komme ut og lufte seg, og det er tillatt med kun strekkemetall eller spaltegulv i hele bingen. [27] Bønder som gjeter sauene om sommeren, eller ser til dem ofte og tar dem ned fra beite hvis fare truer, klarer i mange tilfeller å hindre at noen dør i beitetiden. |
Dyrevernalliansens arbeid
Dyrevernalliansen arbeider for å:
- Forbedre forholdene i sauefjøsene.
- Hindre at sau slippes på utmarksbeite i områder med høy forekomst av rovdyr, giftige planter eller andre spesielle farer, og bedre tilsynet med sau på beite.
- Informere publikum om hvordan lammekjøtt og saueskinn produseres, og hvilke vegetariske og økologiske alternativer som finnes.
[1] Norsk Landbrukssamvirke, Dyretall fylkesvis per 1. januar, 2011.
Norsk Landbrukssamvirke, Besetningsstruktur ku, sau, gris og høns, 2011.
[2] Stubsjøen, S. (Norges veterinærhøgskole), epost til Dyrevernalliansen, 17. november 2011.
[3] Vatn, S., The sheep industry in the Nordic countries, Small Ruminant Research 86, 2009.
[4] Mattilsynet, Mattilsynet er bekymret for dyrevelferden på beite, www.mattilsynet, 30. mars 2011.
[5] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
[6] Keeling, L.J. and H. W. Gonyou (eds.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.
[7] Fraser, A.F. and D. Broom, Farm Animal Behaviour and Welfare, Cab International, 1997.
[8] Børresen, B., Kunsten å bli tam – folk og dyr i 18000 år, Gyldendal, 1994.
[9] Boissy, A., A. Aubert, L.Désiré, L. Greiveldinger, E. Delval and I. Veissier, Cognitive sciences to relate to ear postures to emotions in sheep, Animal Welfare 20, 2011.
[10] Dumont, B. and M. Petit., Spatial memory of sheep at pasture, Applied Animal Behaviour Science 60, 1998.
[11] Ferreira, G., M. Keller, H. Saint-Dizier, G. Perrin and F. Lévy, Transfer between views of conspecific faces at different ages or in different orientations by sheep, Behavioural Processes 67, 2004.
12] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om velferd for småfe, 18. februar, 2005.
[13] Spinka, M. and F. Wemelsfelder, Environmental Challenge and Animal Agency, in: M. Appleby et al. (eds.), Animal Welfare, Cabi International, 2011.
[14] Hinch, G.N. and Lynch, J.J., Comfortable quarters for sheep and goats, Department of animal science, University of New England, Australia, udatert.
[15] Jørgensen, G., I. L. Andersen, Ø. Holand and K. Bøe, Differences in the Spacing Behaviour of Two Breeds of Domestic Sheep (Ovis aries) – Influence of Artificial Selection?, Ethology 117, 2011.
[16] Vatn, S., L. Hektoen og O. Nafstad, Helse og velferd hos sau, Tun Forlag, 2008.
[17] Færevik, G., I. L. Andersen and K. Bøe, Preferences of sheep for different types of pen flooring, Applied Animal Behaviour Science 90, 2005.
[18] Jørgensen, G. M., Physical and social environment for sheep - Effects on spacing behaviour, social interactions and activity budgets in housed ewes, PhD, UMB, 2010.
[19] Jørgensen, G. M. and K. Bøe, Outdoor yards for sheep during winter - Effects of feed location, roof and weather factors on resting and activity, Canadian Journal of Animal Science 91, 2011.
[20] Caroprese, M., Sheep housing and welfare, Small Ruminant Research 76, 2008.
[21] Vatn, S. (Helsetjenesten for sau), Råmelk – mange får for lite, Go’mørning 1, 2007.
[22] Hansen, I., F. Christiansen, H. Hansen, B. Braastad and M.Bakken, Variation in behavioural responses of ewes towards predator-related stimuli, Applied Animal Behaviour Science 70, 2001.
[23] Hektoen, L. og B. Baustad, Resistente saueparasitter– vi må ikke sove i timen!, Go'mørning 1, 2010.
Østby, M., Må leve med fluemark og flått, www.norsklandbruk.no, 12. februar 2011.
[24] Midtveit, I. (Animalia), Frå fjellbeite til slakt, Go’mørning 1, 2009.
[25] Mattilsynet, Rovdyrskade på husdyr og tamrein, 2004.
[26] Rådet for dyreetikk, Rovvilt og beitende husdyr, Uttalelse, 2010.
[27] Mattilsynet, Veileder B til forskrift om økologisk produksjon, 2009.
