Innhold
Geitas liv i fangenskap
Kritikk av geitehold
Alternative driftsformer
Geitas naturlige liv
|
Antall melkegeiter i Norge, 2011: ca. 35 000 [1] Antall bruk med geitebesetninger i Norge, 2011: ca. 380 [1] |
Geita stammer fra fjellområdene i Midtøsten, og er derfor tilpasset et varmere og tørrere klima enn det norske. Den er et fjelldyr, og har en velutviklet klatreteknikk som gir god beskyttelse mot rovdyr.
Geita har stor undersøkelsestrang, og kan tilbakelegge store avstander i løpet av dagen. Den er nysgjerrig og sta, og er en stor individualist. Sammenlignet med sauen, har den større behov for individavstand og er mindre tolerant ovenfor nye flokkmedlemmer. Den eter fiberrik mat slik som blader, busker og knopper. [2]
I vill tilstand tilpasses flokkstørrelsen etter terreng og trussel fra rovdyr, og kan variere fra noen få til opp mot 150 individer. Drektige geiter forlater flokken når fødselen nærmer seg for å finne et skjermet sted hvor de kan føde og tilbringe tid alene med sine nyfødte. Dette fører til at det knyttes tette bånd mellom mor og kje, og at kjeet sikres tilstrekkelig råmelk og antistoffer. Hunndyra forblir i samme flokken som mora, og det eldste og mest erfarne hunndyret er flokkens leder. [2]
Når hanndyra blir kjønnsmodne, forlater de flokken for å danne ungkarsgrupper eller gå alene. Geita har et sterkt flokkinstinkt. Rangordenen i flokken opprettholdes best når geitene har horn. Det er liten forskjell i den sosiale oppførselen mellom ville og tamme geiteflokker, og det ser ut til at dette vanskelig lar seg påvirke. [2,3]
Geitas liv i fangenskap
I det norske geiteholdet produseres det hovedsakelig melk. For å opprettholde melkeproduksjonen, blir geita gjort drektig årlig. Det er vanlig at hun blir gjort drektig første gangen allerede når hun er 6-8 måneder gammel. [4]
Siden mora skal brukes i intensiv melkeproduksjon, blir ungen som regel fjernet umiddelbart etter fødselen. Dette til tross for at ungen opplever det som en stor belastning å bli fjerne fra mora før den er 6-7 uker gammel. [4,5] Dårlig lønnsomhet for kjøttproduksjon har ført til en driftsform der unger som ikke trengs til melkeproduksjon eller avl, avlives rett etter fødselen. [6]
Lengden på beitesesongen varierer i ulike deler av landet, og stølsdrift er vanlig flere steder. Geitene holdes da innendørs om natta, noe som bidrar til lavere rovdyrtap. Forskriftene stiller krav til minimum fire måneder beitesesong. I beitesesesongen velger geita gjerne å beite 8-10 timer og gå 5-10 km daglig. [4,7]
Det er normalt at geitene er innendørs opp i mot tre fjerdedeler av året. Svært få geitefjøs har luftegård. Norske geitefjøs har nakne binger med strekkmetall eller spaltegulv, og en høy dyretetthet, med 0,5-0,8 kvm per geit. [3,8] Dette til tross for at det er påvist at en voksen geit trenger minst 1,5 kvm for å trives. [5,9] Ventilasjonen er ofte mangelfull, og luftveisproblemer er utbredt. Det stimulifattige miljøet i de enkle bingene gir liten mulighet for tilfredsstillelse av geitas aktivitetsbehov. [8,10]
Den høye dyretettheten fører til at lavt rangerte dyr ikke har mulighet til å vike unna mer dominante individer. Dette gir et unaturlig høyt aggresjonsnivå, og dermed sosialt stress for dyra. [4,5] På grunn av den høye dyretettheten, må dyra avhornes fordi hornede dyr ville ført til stangeskader når de har for dårlig plass. Avhorning er et smertefullt inngrep. [5,10]
Geitas fordøyelsessystem er tilpasset fiberrik mat, og mye kraftfôr i melkeperioden kan derfor være en belastning. Sammen med høyt smittepress i fjøsmiljøet, kan dette føre til mage- og tarmproblemer som resulterer i diaré og mistrivsel. [4]
Det utilstrekkelige fjøsmiljøet og driftsformen har ført til at kroniske infeksjonssykdommer som byllesjuke, CAE (hjerne- og leddbetennelse) og paratuberkulose har stor utbredelse. For å bedre helsetilstanden i norske geitebesetninger, er det iverksatt et eget nasjonalt saneringsprosjekt kalt "Friskere geiter". Dette innebærer at geitekillingene umiddelbart blir fjernet fra mora etter fødselen. Mora får dermed ikke slikket killingene eller på annen måte hatt kontakt med avkommet sitt. [11]
Geita blir vanligvis sendt til slakting når hun er 3-4 år gammel. [4]
Kritikk av geitehold
Næringas handlingsplan for dyrevelferd om systematisk avliving av kje: "I den tradisjonelle drifta her i landet har det vært vanlig å avlive de fleste kjeene som ikke skal inn i melkeproduksjon. Avlivingen skjer rett etter fødsel. Dette er en utrivelig jobb å utføre og lite ønskelig." [10]
Landbruks- og matdepartementet om dyretettheten: "Stor tetthet i bingene kan føre til unormalt høyt aggresjonsnivå, fordi lavt rangerte dyr ikke har plass til å vike unna mer dominante individer. I forbindelse med aggresjon i bingene kan det oppstå skader, blant annet ribbeinsbrudd." [6]
Landbruks- og matdepartementet om sykdomssituasjonen: "Hos geit må sykdomssituasjonen anses som et velferdsmessig problem. Kroniske infeksjonssykdommer som byllesjuke, CAE (hjerne- og leddbetennelse), og paratuberkulose har stor utbredelse." [6]
Mattilsynet: "Hos geiter har dårlig helse vært et betydelig velferdsproblem. [...] Det er et etisk dilemma at mange kje avlives kort tid etter fødsel." [12]
Alternative driftsformer
• Prosjektet "Noras HUS" anbefaler at drifta mest mulig tilpasses den naturlige levemåten til geita, siden det er liten forskjell i den sosiale oppførselen mellom ville og tamme flokker. Tiltak som vil virke positivt for flokkadferden er innføring av skillevegger og høydeforskjeller i bingene, og eget liggeareal med talle (mykt underlag av strø). [3]
• I økologisk geiteproduksjon er det påbudt med fast liggeunderlag, for å gi økt komfort til dyra. Det er også et minimum innendørs arealkrav på 1,5 kvm per geit. [13]
• Geitefjøs bør ha tilhørende luftegård med delvis tak. Et uteareal vil øke geitenes tilgjengelige areal betraktelig og i tillegg representere en miljøberikelse. Geiter ønsker å være utendørs deler av dagen, selv i dårlig eller kaldt vær. [8,14]
• Mens vanlig inneareal per geit i Norge er 0,6-0,8 kvm, er arealkravet i land som Sverige, Sveits og Frankrike det dobbelte eller mer. [15]
Dyrevernalliansens arbeid
Dyrevernalliansen arbeider for å:
• Forbedre forholdene i geitefjøsene.
• Informere publikum om hvordan geitemelk produseres, og hvilke alternativer som finnes.
[1] Statistisk Sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr og jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag per 1. januar, www.ssb.no, 10. desember 2011.
Statistisk Sentralbyrå, Talet på ymse husdyr per 1. januar, www.ssb.no, Tabell 3, 10. desember 2011.
[2] Børresen B., Husdyrliv, Gyldendal forlag, 1999.
[3] Pettersen T., Ei samanfatning av åtferds- og oppstallingsfaktorar som verkar inn på velferd, helse og produksjonsresultat hos mjølkegeit, Praksisnytt 1, 2005.
[4] Asheim, L, K. Bøe, M. Clemetsen m. fl.., Geiteboka, Landbruksforlaget, 2002.
[5] Miranda-de la Lama, G. and S. Mattiello, The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming, Small Ruminant Research 90, 2010.
[6] Landbruksdepartementet, St.meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd (2002-2003).
[7] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om velferd for småfe, 18. februar 2005.
[8] Simensen, E., F. Hardeng and T. Lunder, Housing of Norwegian goat herds and associations with milk yield and milk quality, Acta Agriculturae Scand Section A 60, 2010.
[9] Andersen, I. L. and K. Bøe, Resting pattern and social interactions in goats—The impact of size and organisation of lying space, Applied Animal Behaviour Science 108, 2007.
[10] Helstetjenesten for Geit, Norsk Sau- og Geitalslag og TINE, Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet, mai 2001.
[11] Helsetjenesten for Geit, Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter, http://geithelse.tine.no, 10. desember 2011.
[12] Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport 2010, www.mattilsynet.no, 2011.
[13] Mattilsynet, Veileder B til økologisk regelverk, www.mattilsynet.no, 2009.
[14] Simensen, E, M. Rønning, I. L. Andersen og K. Bøe, Geiters oppholdssted og aktiviteter i et fjøs med separat liggehall og tilgang til uteareal, Husdyrforsøksmøtet, 2009.
[15] Pettersen T., Sosialåtferd hjå geiter, Sau og Geit 2, 2005.
