Fakta om kyllinger og kyllingoppdrett

Innhold

Kyllingenes naturlige liv
Kyllingenes liv i fangenskap
Kritikk av kyllingoppdrett
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder
 

Nøkkeltall

Antall kyllinger slaktet i Norge, 2010: ca. 56 millioner [1] Antall besetninger med slaktekylling, 2010:  615 [2] Flokkstørrelse: Typisk 13.000-20.000 kyllinger [3]

Kyllingenes naturlige liv [4, 5]

En kylling som vokser opp i et miljø som er naturlig for den, følger moren i åtte til ti uker etter klekkingen. Senere slutter den seg til resten av hønseflokken.

Lik andre fugler legger høna eggene i et reir på et skjermet sted og ruger fram ungene sine. Høna fôrer reiret med halm og strå. Hun verper syv til tolv egg før hun legger seg til å ruge. Kyllingene klekkes etter en rugetid på cirka 21 døgn. Hønas kroppsvarme og trofaste tilhold i reiret, gir eggene en lun varme gjennom hele rugetiden.
 

Litt om kyllingenes evner

Kyllinger har godt syn og kan se mange farger allerede rett etter klekking. [6] Kyllinger lærer av å prøve og feile. Kyllinger som vokser opp hos moren, lærer også av henne. [6] Kyllinger kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert et titalls lyder med forskjellig innhold hos kyllinger, og mer enn det dobbelte hos voksne høner. [6] Det antas at kyllinger kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli, og undersøkelser viser at de gjør valg ut fra dette. Kyllinger har også god hukommelse. [7]

Kyllingen starter kontakten med omverdenen noen dager før klekkingen. Svakt lys trenger inn gjennom skallet sammen med ulike lyder. Først og fremst er det lyden av morens klukking som tar oppmerksomheten. Når kyllingen piper, svarer høna. Hønas mange forskjellige lyder og kyllingens svar fra egget, gjør at de kjenner hverandre når kyllingen  kommer til verden. Den nyklekte kyllingen følger straks tett etter moren, og i løpet av det første døgnet blir den sterkt knyttet til henne. Hønas jevne kakling gir viktig informasjon til kyllingen om hvor den finner mat, hvor reviret går, det sosiale forholdet til andre individer, osv.

Kyllingen gjenkjenner varmen fra tiden i egget når den søker trygghet, hvile og varme under hønas vinger.

Kyllingene blir ikke matet av moren, men høna hjelper til med å finne maten, og lokker ungene til stedet. Denne lokkingen, som er korte, høye rop, er ikke til å ta feil av, og kyllingene reagerer momentant. Som regel har hun sparket opp jorda, slik at det er enkelt for kyllingene å ta maten til seg.

Høner er sosiale dyr. De første ukene etter klekkingen holder kyllingene i kullet sammen i en klart definert gruppe og er tett knyttet til moren. De oppholder seg som regel i utkanten av reviret. Etter hvert blir de løsere i flokken, og når kyllingene er seks til åtte uker gamle, blir høna avvisende. Til sist forlater hun dem og vender tilbake til hønseflokken. Etter en tid blir også kyllingene en del av flokken og tilpasser seg de andre individene.
 

Kyllingenes liv i fangenskap

I moderne kyllingproduksjon møter aldri høna ungene sine. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og når kyllingene er én dag gamle transporteres de til oppdretteren. Der lever de omtrent fire uker før slaktebilen henter dem.

Hos oppdretteren lever mange tusen kyllinger sammen i en stor hall. Det er lovlig å fylle hallen med opptil cirka 20 kyllinger per kvadratmeter. [8] Etter hvert som kyllingene vokser, får de derfor stadig mindre plass å bevege seg på. Oppdretteren går en runde i hallen hver dag og dreper kyllinger som ser syke ut.

På tross av at kyllinger er dagaktive dyr, slipper dagslys ikke inn i hallen. Svakt elektrisk lys gir halvmørke mesteparten av tiden. Grunnen er at abnorm adferd, for eksempel hysteri, kan bryte ut i de unaturlig store flokkene når naturlig lys slipper til. [6]

Den kunstige tilværelsen fører til at kyllingene ligger mesteparten av tiden. Avføring fra tusenvis av kyllinger gjør strøet bløtt og etser mot huden, og mange får sviskader og sår på føttene og brystet. [9,10] Fôret er tilsatt medisinen koksidiostatika, for å unngå at kyllingene blir syke av smittepresset. [11]

Kyllingene er avlet for ekstremt rask vekst og stor kjøttfylde. Skjelettet utvikles for langsomt i forhold til kjøttet, og følgen er alvorlige leddproblemer for en stor andel av kyllingene. Et par dager før slakting viser cirka 40% av alle norske kyllinger tegn til halthet. [10] Den abnorme veksten sliter også på hjertet, og akutt hjertestans er en kjent dødsårsak. [6]

På grunn av den unormalt raske veksten har kyllingene abnorm appetitt. [9] De spiser nærmest konstant, så sant det er litt lys i rommet. Spisingen oppmuntres ved at periodene med fullstendig mørke gjøres kortvarige. [8] Fôret er lett tilgjengelig i fôrautomater langs gulvet. Det er vanlig at kyllingene får magesår. [13]


Kommersielle avlskyllinger produseres av noen få, internasjonale selskaper, og importeres til Norge på bestilling fra bøndene. Norsk dyrevelferdslov forbyr avl som hindrer dyret i å utøve normal adferd, men på grunn av næringsinteresser fortsetter bruken av disse hurtigvoksende kyllingrasene likevel. [14]

Avlsdyrene (foreldredyrene) må leve lenger enn kyllinger som skal slaktes. Fordi de med sin abnorme appetitt kan ete seg til døde, fôres de begrenset. De lider derfor av konstant sult hele livet. Hanene får amputert sporene på beina for å ikke skade hønene ved naturlig paring. [6, 15] 

Det er unaturlig for en liten kylling å vandre omkring alene, uten hønemor. Hallen mangler også skjulesteder. Det finnes ikke vaglepinner eller mulighet for naturlige aktiviteter, som utforskning. Maten serveres uten at kyllingene trenger å lete etter den. Dette, i tillegg til beinproblemene, gjør at kyllingene holder seg mest i ro. De blir synlig mindre aktive frem mot slakting.

Når kyllingene er i overkant av fire uker gamle, sendes de med dyretransport til slakteriet. Hvert år dør titusener av kyllinger under disse transportene. [10]
 

Kritikk av kyllingoppdrett

Kyllingoppdrett har fått kritikk fra flere hold:

• Rådet for dyreetikk: ”Rådet vil på generelt grunnlag avvise driftsformer som er gjort avhengig av at dyra ikke gis tilgang på dagslys for å fungere. Dersom systemet ikke tåler tilsig av dagslys, er dette et tegn på at miljøet er utilstrekkelig og må forbedres.” [16]
  ”Slaktekyllingens abnorme appetitt og tilvekst gir helsemessige og velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir spesielt store velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene lever med konstant sultfølelse.” [15]
• EUs vitenskapelige dyrevelferdspanel: ”The major welfare concerns for broilers are leg problems, contact dermatitis, especially footpad dermatitis, ascites and sudden death syndrome. These concerns have been exacerbated by genetic selection for fast growth and more efficient food conversion.” [9]
• Mattilsynet: "Transportdødelighet for fjørfe er en stor velferdsutfordring, og andelen individer som dør under transport er til dels betydelig høyere enn for andre landdyr. Slaktekyllingens raske tilvekst gir helsemessige og velferdsmessige problemer. Den voldsomme appetitten hos moderne fjørfe av kjøttraser gir også store velferdsproblemer hos avlsdyrene som må fôres meget restriktivt for å unngå funksjonsproblemer. Dyrene lever med konstant sultfølelse." [18]
  
   

Alternative driftsformer

Det finnes kyllingraser som er mindre intensive, og derfor ikke har de samme helseproblemene som ”vanlig” industrikylling. For eksempel er Livèche kylling og Norgården økologisk kylling av den mindre hurtigvoksende rasen Ross Rowan. I flere andre land finnes det bønder som gir kyllingene muligheter til å være ute, og leve et tilnærmet naturlig liv. [17]

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å:

• Stanse import av kyllingraser med alvorlige helseproblemer.
• Forbedre oppdrettsforholdene for kyllingene.
• Opplyse publikum og myndigheter om hvordan kyllingproduksjon foregår.
• Fremme vegetariske og økologiske alternativer til industrielt oppdrettet kylling.

^{Kilder
[1] Statistisk Sentralbyrå , Jordbruksbedrifter med husdyr og jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag per 1. januar, www.ssb.no/jordbruk, 2011.
[2] Statistisk Sentralbyrå, Talet på ymse husdyr per 1. januar , www.ssb.no/jordbruk, 2011.
[3] Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling, Notat nr 18, 2009.
[4] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[5] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
[6] Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[7] Perry, G.C., (red.), Welfare of the laying hen, Cabi Publishing, 2004.
[8] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember, 2001.
[9] EFSA Panel on Animal Health and Welfare, Scientific Opinion on the influence of genetic parameters on the welfare and the resistance to stress of commercial broilers, EFSA Journal, 2010.
[10] Hoel, K., Hvordan begrense transportdødeligheten, Go’mørning nr 1, 2011.
[11] Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2007-2009, Sluttrapport, 2010.
[12]David, B., Kartlegging av beinlidelser hos slaktekylling i Norge, Fjørfe, 8, 2002.
[13] Gjevre, A. og M. Kaldhusdal, Magesår hos slaktefjørfe – resultater fra en norsk feltundersøkelse i 2006-2009, Husdyrforsøksmøtet 2011.
[14] Lov om dyrevelferd, 20. juni, 2009.
[15] Rådet for dyreetikk, Dagens husdyravl i et etisk perspektiv, Uttalelse 2009.
[16] Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, Uttalelse, 1996.
[17] RSPCA, Freedom Food welfare standards for chickens, www.rspca.org.uk/freedomfood, april 2011.
[18] Mattilsynets årsrapport 2010.}