Fakta om kalkuner

Innhold

Kalkunenes naturlige liv
Kalkunenes liv i fangenskap
Kritikk av kalkunoppdrett
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder
 

Nøkkeltall

Antall kalkuner slaktet i Norge, 2010: ca. 1.140.000 [1] Det kan være over 30.000 kalkuner i hver besetning. [1] Besetninger med kalkun, 2010: 69 [1]

 

Kalkunenes naturlige liv

Kalkunen stammer fra Nord-Amerika, og eksisterende ville arter lever i områder fra Mexico i sør til Pennsylvania i nord. Indianerne holdt kalkuner da europeerne kom til Amerika for ca. 500 år siden, og de ble raskt innført til Europa. [2,3]

Villfuglene lever både i slettelandskap og skogsterreng. De trenger vegetasjon der de kan bygge lune og skjulte rugeplasser, og trær til å vagle seg, gjerne i tretopper. [2,4]

De kan fly flere kilometer hver dag, avhengig av tilgang på føde. Enkelte arter bruker egne hekkeplasser. Hannfuglen er nesten dobbelt så tung som hunnfuglen, og har en gjennomsnittsvekt på ca. 7,5 kg. [2,3,4]

Kalkunen er altetende og dagaktiv. Den tar bær og frø, mark og insekter, og storparten av dagen går med til å ete. Den er nøye med å velge ut det den liker. [2,5]

Litt om kalkunens evner

Små kalkunkyllinger lærer av moren hvordan de skal finne mat og vann, og hvordan de skal vagle seg. Kalkuner kan også lære ved å se på andre. [7] Tamme kalkuner er sosiale og nysgjerrige på mennesker, og søker kontakt hvis de får anledning. [2] Kalkuner har et vokabular med mange forskjellige lyder som har bestemt betydning. [7]

Rett bak spissen på nebbet har kalkunen et  tilleggsorgan med et omfattende nervesystem av sanseceller og følenerver. Med disse egenskapene hakker kalkunen seg fram til den ønskede maten. [2] Kalkunen har et meget godt fargesyn og god hørsel.

Fjærdrakten stelles omhyggelig. Kalkunen bruker nebbet og tærne til å plukke og pusse fjærene flere ganger om dagen, og den tar sandbad. Da trykker den seg ned i grunnen og sparker opp sand som drysser over fjærdrakten, mens den strutter med fjærene. Til sist slår den med vingene og rister av seg sanden. Slik holder den fjærdrakten ren og blank, og fri for utøy. [2,5] 

Kalkunen er et flokkdyr. Den er både sosial og individualistisk, og kommuniserer med  mange forskjellige lyder, kroppsspråk og utfoldelse. Villfuglene lever i et innviklet sosialt system. De kan organisere seg i en familiegruppe som består av en dominant hane  med et harem på fire til seks høner med kyllinger, eller de kan innrette seg i forskjellige kjønnsdelte undergrupper. Familiegruppen holder sammen hele livet. Hunnfuglene forlater flokken enkeltvis, og beveger seg mellom flere revir. [2-5]

Paringsleken minner om tiurleiken. Flere hannfugler samles på en spillplass, utfolder seg, og prøver å erobre et revir.  Familiegruppene opptrer samlet mot hverandre og konkurrerer om hønene. [2,3] Den dominante hannen kurtiserer høna. Han kretser rundt henne mens han sleper den ene vingen, bruser med fjærene og spiler ut de lange, fargerike halefjærene i en imponerende vifte. Samtidig buldrer han og kommer med forskjellige lokkelyder. [2,3,5,6]

 Høna finner seg et skjermet sted for å ruge. Hun sparker opp en grop, for deretter å bygge opp kanten av reiret med kvist og strå. Hun forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller ta sandbad. Etter klekkingen er høna årvåken og beskyttende. Hun brer vingene over hele kullet, og kan bli veldig aggressiv når fare truer. Før kalkunkyllingene er flyvedyktige, kan hun med ulike metoder lokke rovdyret fra reiret. [3,6,7]

Høna passer  på ungene sine til de er 4-5 måneder gamle. Fra ungene er rundt 3 måneder gamle, begynner de å etablerer hierarki. Som en del av denne prosessen, kan det være noe aggresjon og slåssing. Når de er omtrent 5 måneder, er hierarkiet mellom dem etablert. De følger høna i et halvt års tid, eller til neste paringstid. [2,3,7]

 

Kalkunenes liv i fangenskap

I moderne produksjon møter aldri kalkunhøna sine egne kyllinger. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og transporteres deretter til oppdrettere.

Hos oppdretteren lever mange tusen kalkuner sammen i en stor hall. Frem til kalkunene veier syv kilo hver, er det lovlig å ha omtrent fem fugler per kvadratmeter. Etter dette skal det være maksimalt omtrent tre kalkuner per kvadratmeter. [8,9]

Mange fugler sammen på trang plass kan føre til til aggressivitet og slåssing mellom kalkunene. [10] Hvis kalkunene får større plass, blir de mindre aggressive. [11] Det er bevist at kalkuner ikke er aggressive mot individer som de oppfatter som flokkmedlemmer. Det er "fremmede" inntrengere som jages og hakkes på. [12] Men med mange tusen kalkuner samlet, klarer de ikke å opprette normale flokker med naturlig hierarki.

Også mangelen på naturlig aktivitet, som utforsking, mosjon og leting etter mat, kan føre til aggressivitet eller fjørhakking. I industrielt kalkunoppdrett serveres maten uten at fuglene må lete etter den. De kan ikke fly, og har ingen form for sysselsetting. Undersøkelser viser at kalkuner som får mulighet til aktivitet som er naturlig for dem, som utforsking og hakking på strå og gjenstander, blir mer harmoniske og dermed sjeldnere aggressive. [13]

Hallene mangler skjulesteder. Hvis noen fugler plutselig blir skremt og begynner å løpe, kan dermed frykten spre seg blant de andre slik at panikk oppstår. Når fuglene løper sammen i klynger i slike situasjoner, kan svake individer bli trampet ned og kvalt under de andre. [14]

På tross av at kalkuner er dagaktive dyr, slipper dagslys ikke inn i hallen. Det elektriske lyset gir dempet belysning. [14] Halvmørket gjør kalkunene mer passive, slik at skadelig hakking reduseres. [14,15]

Avføring fra flere tusen fugler kan gjøre strøet i hallen bløtt og etsende, noe som kan føre til  sviskader og sår på føttene. [16] I tillegg kan luften få for høye konsentrasjoner av ammoniakk fra avføringen, slik at det kan bli ubehagelig for fuglene å puste. Luftveislidelser er vanlig. [17,18] På grunn av smittepresset tilsettes medisinen koksidiostatika rutinemessig i fôret, for å unngå sykdom. [18]

Moderne kalkuner er avlet til å vokse ekstremt fort. Rask vekst og tung kropp gir problemer med bena for mange fugler. Kalkunene kan få problemer med å stå oppreist og med å bevege seg normalt. Tilstanden er smertefull, og etterhvert som de vokser, blir derfor kalkunene stadig mindre aktive. [19,20] Avlen har også gjort kalkunhannene så store at de ikke lenger kan gjennomføre naturlig paring. Sæd presses derfor ut av avlshannene, og injiseres i hunnene. [14]

Kalkunhunnene slaktes når de er omtrent 3 måneder gamle, mens hannene lever i omtrent 4,5 måneder. Fuglene sendes med dyretransport til slakteriet. [14] 
 

Kritikk av kalkunoppdrett

Kritikk mot industriell kalkunproduksjon er reist fra flere hold:

Europarådet: "Considering that in the light of established experience and scientific knowledge about the needs of turkeys, some methods of husbandry at present in commercial use, fail to meet the biological needs and hence result in poor welfare; Aware that welfare problems arise when birds are overstocked and that this needs to be addressed as a matter of urgency." [2]

Stortingsmelding om dyrevelferd: "Landbruksdepartementet vil spesielt rette oppmerksomheten mot følgende utfordringer: [14]

• Mangel på nasjonal kontroll på avl og avlsmål
• Vekstrelaterte helseproblemer for kalkun
• Dårlige plassforhold den siste tiden før sending til slakt (...)
• Restriktiv fôring av avlsdyr av kalkun"

 

Alternative driftsformar

På økologiske gårder får kalkunene bedre plass. De får være utendørs, så sant været tillater det. Kalkunene får dermed frisk luft og bedre muliget til å leve ut aktivitetsbehov. [21] Den økologiske kalkungården Homlagarden har eget gårdsslakteri for kalkunene. Dermed slipper kalkunene slakteritransport.

 

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å:

• Stanse import av kalkunraser med alvorlige helseproblemer.
• Forbedre oppdrettsforholdene for kalkunene.
• Opplyse publikum og myndigheter om hvordan kalkunproduksjon foregår.
• Fremme vegetariske og økologiske alternativer til industrielt oppdrettet kalkun.

^{Kilder
[1] Valland, D.,, Strukturen i kalkunproduksjonen 2010, Fjørfe, 5, 2011.
[2] Europarådet, Recommendation concerning turkeys (Meleagris gallopavo ssp.), 2001.
[3] Keeling, L.J. and Gonyou, H.W., (ed.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.
[4] HSUS, The Welfare of Animals in the Turkey Industry, www.humansociety.org, 2011.
[5] Jensen, P. (ed), The Ethology of Domestic Animals, C. International, 2002.
[6] Børset, E., Hønsefuglene. Storfugl, orrfugl., Norges Dyr, Vol. 2: J. W. Cappelens forlag, 1970.
[7] Appelby, M., et al., Poultry behaviour and welfare: Cabi Publishing, 2004.
[8] Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[9] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember, 2001.
[10] Crowe, R. and Forbes, J.M., Effects of four different environmental enrichment treatments on pecking behaviour in turkeys, British Poultry Science, 1999.
[11] Buchwalder, T., et al., Effect of increased floor space on aggressive behaviour in male turkeys (Meleagris gallopavo), Applied Animal Behaviour Science, 2004.
[12] Buchwalder, T., et al., Effect of group size on aggressive reactions to an introduced conspecic in groups of domestic turkeys (Meleagris gallopavo), Applied Animal Behaviour Science, 2005.
[13] Martrenchar, A., et al., Influence of environmental enrichment on injurious perching behaviour in young turkeys, British Poultry Science, 2001.
[14] Landbruksdepartementet, St. meld. nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, 2002- 2003.
[15] Moinard, C., et al., The effects of light intensity and light source on injuries due to pecking of  male domestic turkeys (Meleagris gallopavo), Animal Welfare, 2001.
[16] Ekstrand, C., et al., Rearing conditions and foot-pad dermatitis in Swedish turkey poults, Acta vet. scandinavica, 1997.
[17] Hansen, M.,(Helsetjenesten for Fjørfe), Betente luftsekker som svir på pungen, Fjørfe nr 11, 2008. 
[18] Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013, 2010. 
[19] Schieldrop, B., Kalkunene plages av dårlige bein, Norsk Landbruk, 21, 2000.
[20] Buchwalder, T., et al., Effect of the analgesic butorphanol on activity behaviour in turkeys (Meleagris gallopavo), Research in Veterinary Science, 2005.
[21] Mattilsynet, Veileder B til forskrift om økologisk produksjon, 2009.}