Innhold
Hønas naturlige liv
Hønas liv i fangenskap
Kritikk av hønsehold
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder
|
Antall høner i Norge, 2009: Ca. 3,8 millioner [1] Andel burhøner, 2009: Ca. 71 % [2] Antall besetninger, 2009: Ca. 3.000 [3] I hver enkelt hønsebesetning kan det være over 2.000 høner. [4] |
Hønas naturlige liv [5, 6]
Høns i Norge høns stammer fra den ville jungelhøna, bankivahøna, som fremdeles lever i den tropiske regnskogen i Sørøst-Asia.
En hane samler omtrent fem til ti høns i flokken sin, og noen ungfugler, unghaner og kyllinger. Hanen markerer revir når han galer. Et ideelt område har rikelig tilgang på mat, gode muligheter for sandbad, et hviletre og skjermede rugeplasser.
Hønene har medfødt trang til daglige sandbad for å stelle fjærdrakten sin, slik at den er ren, blank og fri for utøy. Sandbadet bør være romslig og ligge skjermet. Badet utføres ved at hun trykker seg ned i sanden og sparker opp sand som drysser over fjærdrakten. Til sist reiser hun seg, slår med vingene og rister av seg sanden.
|
Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold. [7] Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. [7] Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. [8] Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte. Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll. [8] Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre. [8] |
Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.
Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.
Trær med lave greiner, eller vaglepinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.
Rangordningen hos høns er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.
Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.
Hønenes liv i fangenskap 
I moderne, norsk hønsehold klekkes kyllingene ut i rugemaskiner. De får derfor ingen omsorg eller opplæring av moren, noe som bidrar til dyrevelferdsproblemer i voksen alder. De nyklekkede kyllingene blir sortert etter kjønn, og alle de små hannkyllingene avlives i kvern eller gasskammer. Hunnene ales opp til verpehøner.
Fra 2012 innføres det forbud mot nakne bur. Den nye tillatte burtypen skal inneholde vaglepinne, redekasse og støvbad.[9] Disse burene representerer bare en marginal forbedring, fordi hønene fremdeles hindres i viktige former for naturlig adferd. Dessuten har høner som plages (mobbing eller hakking) ingen mulighet til å komme seg unna. Fra dyrevelferdssynspunkt er derfor det å investere i bur et skritt i gal retning. [18] Likevel velger en del bønder bur, fordi det krever mindre tid og kompetanse. [19, 20]
Frittgående høner har større muligheter til å leve normalt enn burhøns. [18, 20, 21] I Norge holdes frittgående høner mange tusen sammen i en stor hall. Alle nye frittgående systemer bygges som aviar. Hønene beveger seg da fritt over flere etasjer. Gulvflaten nyttes som strøareal der hønene kan hakke, skrape og strøbade. Hønene har mulighet til å vagle i høyden om natta, og til å plassere seg hierarkisk i høyden. Ved uro i flokken finner hønene lettere skjul. Alle disse faktorene er viktige for dyrevelferd. Økologiske høner har i tillegg utemuligheter.
Høy eggproduksjon har vært det ensidige målet for avl på verpehøns. Avlsmålet har gått ut over andre egenskaper, som beinhelse og sosiale evner. Moderne, norske høner er derfor mer aggressive enn naturlig. [7, 20] Aggressivitet, sammen med få muligheter for naturlig sysselsetting, gjør at abnorm adferd som skadelig hakking og kannibalisme kan bryte ut blant hønene. [8]
Både burhøns og frittgående høner holdes derfor i halvmørke hele livet (unntatt økologiske høner), slik at de skal være mest mulig passive. [21] Spesielt burhøns risikerer en mørk tilværelse, fordi lyset gjerne ikke er tilpasset å skulle spre jevnt inn i hvert enkelt bur.
Mange norske høner lider av beinskjørhet (osteoporose). [7] Mens jungelhøns legger egg bare noen få ganger i året, er moderne høner avlet til å legge ett egg nesten daglig. Den voldsomme eggproduksjonen tapper kalkreservene, og går ut over skjelettet. Spesielt burhøns er plaget av beinlidelser, på grunn av det stillesittende livet. Frittgående høner har derfor lavere forekomst av beinskjørhet enn burhøns.
Hakking og annen abnorm adferd kan forebygges ved å gi hønene et variert og godt miljø. Det hjelper for eksempel å strø korn på gulvet, slik at hønene kan sysselsette seg med å lete etter mat. [7] Mindre flokker, og større areal per høne hjelper også. [7]Hvis hakking først bryter ut, kan den spre seg til flere dyr i de frittgående systemene enn til høns i bur. Høner lærer av hverandre, og én aggressiv høne kan derfor være starten til rene blodbad. Hakkene rettes mot offerets hode eller kjønnsåpning. Hvis mobberne ikke tas ut av flokken, kan offeret til slutt bli drept.[8]
Store hønsebesetninger er utsatt for angrep fra blodmidd. Middangrepene kan bli så ille at hønene blir blodfattige, og forårsaker sterk kløe. Fordi insektmidler kan forgifte eggene er bekjempelsen av blodmidd vanskelig, og i praksis umulig så lenge det er høner i huset. [7]
Bakterieangrep og nedsatt immunitet hos hønene kan medføre egglederbetennelse og bukhinnebetennelse. [7] Tilstandene er smertefulle, og ender med at de syke hønene omkommer.
Når hønene er omtrent 1,5 år, begynner de å verpe mindre. De regnes da som "utverpet", og sendes til slakt. De skrøpelige fuglene er utsatt for beinbrudd og andre skader under lastingen på dyretransporten.
Kritikk av hønsehold 
Kritikk mot burhøns har kommet fra mange hold:
Stortinget: "Komiteen ber (...) regjeringen vurdere å innføre en tidsfrist for avvikling av burdrift, slik en har gjort på andre områder for å få intensivert arbeidet." [10]
Mattilsynet: "Dagens bursystemer og de nye innredede burene legger betydelige begrensninger for muligheten til å ivareta dyrenes ulike behov. Det bør derfor, etter Mattilsynets oppfatning, i større grad arbeides for at dyrene får ivaretatt fysiske og psykiske behov." [11]
Rådet for dyreetikk: "Rådet for dyreetikk mener etter en helhetsvurdering at det må være et mål at dagens burdrift avvikles." [12]
Den norske veterinærforening: "DNV er på prinsipielt grunnlag motstander av at fjørfe holdes i bur. Foreningen mener at slikt hold av fjørfe gjør det umulig å tilfredsstille dyras naturlige behov." [13]
Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidl. Norges landbrukshøgskole): "Det er viktig å erkjenne at innredede bur ikke tilfredsstiller alle hønas adferdsbehov. Høner kan ikke fly eller flakse i bur, og slik skjule seg for aggressive eller fjørhakkende naboer." [13]
Norsk bonde- og småbrukarlag: "Alle former for burdrift er problematisk utifra dyrehensyn, derfor må vi fremme alternativer som er etisk forsvarlige, og samtidig realistiske å gjennomføre for produsentene. For å finne slike alternativ trengs det innsats på forskning og utvikling av nye driftsformer i eggproduksjonen." [14]
Østerrike: Har vedtatt forbud mot hold av burhøns. [16]
Sveits: Har vedtatt forbud mot hold av burhøns. [17]
|
Hønsehold kan drives på forskjellige måter.
Noen bønder har hønsehus med vinterhage. En slik overbygd veranda bygges ved å forlenge takmønet på langsidene av hønsehuset. Hønene får dermed et mer variert miljø, og tilgang til dagslys. Dette øker trivselen. |
Dyrevernalliansens arbeid
Dyrevernalliansen arbeider for å:
- Innføre forbud mot hold av burhøns i Norge.
- Stanse import av hønseraser med alvorlige helseproblemer.
- Opplyse publikum og myndigheter om hvordan eggproduksjon foregår.
- Fremme alternativer til egg fra burhøns.
Kilder
[1] Statistisk sentralbyrå, Talet på ymse husdyr per 1. januar etter fylke, www.ssb.no, 2010.
[2] Ingerø, K. og P. Grønbeck, Status for omstilling av konsumeggproduksjon i Norge, Fjørfe nr. 2, 2010.
[3] Statistisk sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr og jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag per 1. januar etter fylke, www.ssb.no, 2010.
[4] Norsk Landbrukssamvirke, Besetningsstruktur ku, sau, gris og høns, www.landbruk.no, 2005.
[5] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[6] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
[7] Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[8] Perry, G.C., (red.), Welfare of the laying hen, Cabi Publishing, 2004.
[9] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember, 2001.
[10] Stortinget, Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.
[11] Mattilsynet, Løsdrift for eggleggende høner,www.mattilsynet.no, 16. april, 2004.
[12] Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, 1996.
[13] Den norske veterinærforening, Høringssvar til forskrift om hold av høns og kalkun, Gjengitt i brev fra Statens dyrehelsetilsyn av 22. januar (ref. 1638/99). 2000.
[14] Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Dyrebeskyttelsen, Forby trivselsbur for høner!, Pressemelding 27. september, 1999.
[15] Bay, H.P., et al., Konsumæg, Landbrugsforlaget, 2001.
[16] Gesamtändernder Abänderungsantrag, 16. juli, Østerrike, 2004.
[17] Brooman, S., og D. Legge (red.), Law relating to animals, Cavendish Publishing Ltd, 1997.
[18] RSPCA, The case against cages: Evidence in favour of alternative systems for laying hens, 2005.
[19] Bagley, M., Valg av innredning og driftsform i eggproduksjonen, Fjørfe nr. 9, 2008.
[20] Mejdell, C., Verpehøns i løsdrift – En utredning om dyrevelferd, VESO, 2005.
[21] Lervik, S., R. O. Moe, C. Mejdell og M. Bakken, Velferd hos verpehøns – Utfordringer i forskjellige driftsystemer, Norsk Veterinærtidsskrift nr 1, 2007.
