Fakta om vegetarmat

Innhold

Kjøttkonsum og vegetarisk kosthold
Dyrevelferd
Miljø og bærekraft
Helse og sunnhet
Vegetarisk livsstil i praksis
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder

Nøkkeltall

Ca. 20% av befolkningen unngår enkelte typer kjøtt eller fisk. (10) Ca. 4% anses av Statens Institutt for forbrukerforskning som helt eller delvis vegetarianere. (10)

 

Kjøttkonsum og vegetarisk kosthold

Siden 1950 har den globale kjøttproduksjonen blitt nesten femdoblet, og det økte kjøttkonsumet verden over gir grunn til bekymring på vegne av dyr, miljø og mennesker. (1)

Kjøtt blir mange steder ikke lenger betraktet som et luksusprodukt, og en storslått effektivisering av kjøttindustrien har redusert de økonomiske produksjonskostnadene. Prisen betaler vi i stedet i form av dårligere dyrevelferd, større miljøskader og matmangel, samt helseproblemer som følge av høyt inntak av mettet fett. (1)

I Norge har kjøttsalget økt med 15% de siste ti årene, og vårt årlige forbruk ligger mer enn 20 kilo over verdensgjennomsnittet. (4) Samtidig vet vi at 37% av befolkningen er skeptiske til eget kjøttforbruk, og 1/5 av alle forbrukere unngår å spise bestemte typer fisk eller kjøtt fordi de misliker moderne kjøttproduksjon. (10)

Andelen vegetarianere i Norge, cirka 4 %, er likevel betydelig lavere enn for eksempel i Sverige hvor 7% oppgir at de ikke spiser kjøtt. (10, 12)

Dyrevelferd

Hensynet til dyrevelferd er en god grunn til å velge et vegetarisk kosthold. På verdensbasis må cirka 50 milliarder dyr må bøte med livet i kjøttindustrien hvert år, og for å holde tritt med det stigende kjøttforbruket har produksjonsmetodene blitt effektivisert på bekostning av dyrs helse og trivsel. (2)

Det intensive oppdrettet i det industrielle landbruket påfører dyrene store lidelser i form av produksjonssykdommer, smittsomme sykdommer og adferdsforstyrrelser. (1) For å oppnå maksimalt økonomisk utbytte drives intensiv avl som resulterer i unaturlig hurtigvoksende, store dyr. Dersom et spedbarn vokste med samme hastighet som dagens norske industrikyllinger, ville det for eksempel veid over 100 kilo på under en måned. (3)

Besetningene er ofte store, og dyrene står tett. Kombinert med dårlig hygiene og målrettet avl gjør dette produksjonsdyrene spesielt utsatt for utbrudd av smittsomme sykdommer som BSE, aviær influensa og salmonella. (5) Gjennom målrettet avl går mye av det genetiske mangfoldet tapt og bønder utvikler besetninger som yter mest mulig, men som er lite motstandsdyktige mot parasitter. (5)

Sterile, trange omgivelser gir produksjonsdyrene minimale muligheter til å leve ut sine naturlige atferdsbehov, og manglende miljøstimuli og kontakt med artsfrender forårsaker frustrasjon og mentale lidelser. Et eksempel er griser, som kan tygge av hverandre halen, og kalver, som kan begynne å suge på innredningen i bingen eller på hverandre. (13, 14)

Miljø og bærekraft

Vegetarmat er langt mindre ressurskrevende å produsere enn animalsk mat, samtidig som den bidrar til mindre forurensning.

Når kornvekster og andre planter brukes til dyrefôr, går mye energi tapt. Dyret forbruker energi til å opprettholde livsfunksjonene, og avgir varme og gjødsel. Etter slaktingen er det bare en del av dyrekroppen som brukes til mat; resten er uspiselige slaktedeler. 85-90% av energien i kornet, soyabønnene og de andre fôrråvarene går tapt før de når oss som henholdsvis svine- og kyllingkjøtt. (4) Det går med opptil 3 kilo fôr for hver kilo oppdrettsfisk, og 10 kilo fôr for hver kilo biff eller karbonade. (1)

I tillegg kommer energien fra fossilt brensel brukt til å fremstille kunstgjødsel og til å transportere slaktedyr. (6)

I følge Framtiden i våre henders forskningsinstitutt ville tilgjengelig kalorimengde per person øke kraftig dersom vi spiste planteføde direkte i stedet for å gi det til husdyr. (4)

Verdens fremste miljøorganisasjon, World Watch Institute, slår fast at et drastisk kutt i kjøttkonsumet er det eneste som på sikt kan sikre nok mat til en voksende befolkning. (6)

Agronomiske nyvinninger og genteknologi sparer tid, men vil ikke kunne øke matproduksjonen like mye som det å spise plantemat direkte i stedet for å bruke den som mellomledd i dyrefôr. (6) Slik kan arealutnyttelsen bli bedre og avskogningstempoet lavere. Kvegdrift er for eksempel en av hovedårsakene til at regnskogene i Sentral-Amerika er blitt redusert med 40% de siste 40 årene. (6)

Vegetarisk kosthold er også vannbesparende, i og med at det i et U-land kreves 550 liter vann for å produsere et brød, mot hele 7000 liter for å produsere 100 gram biff. (6)

I tillegg kommer kjøttindustriens utslipp av gjødsel, blod og kjemikalier som påvirker vann- og jordkvalitet og kan ødelegge hele økosystemer, samt føre til utryddelse av arter. (1,6) Ei ku produserer nesten 60 liter ekskrementer per døgn, og på verdensbasis stammer 10% av drivhusgassutslippene fra dyreekskrementer. (1)

Høyt kjøttforbruk øker dermed drivhuseffekten, og vegetarianisme blir et viktig ledd i kampen mot en av vår tids største globale miljøtrusler. University of Chicago har, som et eksempel, beregnet at det gir større miljøutbytte å legge om kostholdet til å bli plantebasert, enn å bytte ut bilen til en mer miljøvennlig type. (8)

Helse og sunnhet

En vegetarisk livsstil er ikke bare gunstig for dyrevelferd, miljøet og en voksende befolkning, men også for vår egen helse.

Utbredelsen av livsstilssykdommer er et økende problem i både u-land og i-land hvor omfanget av hjerte-og karsykdommer, type 2 diabetes og noen typer kreft har høye sosiale og økonomiske kostnader. (1) Det er en klar sammenheng mellom livsstilssykdommer og kombinasjonen av høyt inntak av mettet fett og for lavt inntak av frukt og grønt. Fordi animalsk fett er en hovedkilde til mettet fett, anbefaler kostholdseksperter å kutte ned på kjøttkonsumet og spise flere kornprodukter, bønner og grønnsaker. (1)

Overvekt er i dag et økende helseproblem også i fattige deler av verden, og flere vitenskapelige studier har vist at det er en betydelig lavere forekomst av overvekt blant vegetarianere enn blant kjøttspisere. (1)

I 1995 regnet Physicians Committee for Responsible Medicine ut at de direkte kostnadene av kjøttspising bare i USA ligger på 61,4 milliarder dollar, omlag 370 milliarder norske kroner. (15) Statens Råd for ernæring og fysisk aktivitet skriver i sin strategiplan at det er et mål å øke inntaket av frukt og grønt i befolkningen, fordi dette kan forebygge sykdom. (11)

Dessuten er flere av de smittsomme sykdommene som forekommer blant produksjonsdyr overførbare til mennesker. Alt fra munn- og klovsyke til BSE og antibiotikaresistens utgjør en trussel for matsikkerheten og er resultater av moderne produksjonsmetoder som har nedprioritert dyrenes helse og velferd. I følge WHO er 90% av amerikanske kyllinger infisert med Campylobacter-bakterier, som forårsaker mer enn 750 dødsfall i USA hvert år. (1)

En annen bakterie, E.coli 0157, er kjent som "hamburgersyken" i USA. Der smitter den 200 mennesker daglig gjennom biff infisert av ekskrementer under slakteprosessen. (1) I følge Compassion in World Farming er muligheten tilstede for at den utstrakte bruken av antibiotika i husdyrbestander kan føre til antibiotikaresistens hos mennesker. (1)

Høyt kjøttkonsum utgjør dermed en helsetrussel, men kan i stor grad unngås eller begrenses dersom flere går over til et kosthold som er basert på mer frukt og grønt.

Professor i ernæring Helle Margrete Meltzer sier til NRK at sunn vegetarkost er sunnere enn det gjennomsnittlige norske kostholdet. - Problemet er bare at en usunn vegetarkost er verre enn å spise usunn blandingskost. Det er en av årsakene til at myndighetene i utgangspunktet råder oss til å spise variert med innslag av kjøtt og fisk, sier hun. Meltzer er medforfatter av Helsedirektoratets hefte med kostholdsråd til vegetarianere.

Vegetarisk livsstil i praksis

Det amerikanske landbruksdepartementet har slått fast at verken kjøtt, fjærkre, fisk, egg eller melkeprodukter er nødvendig for et fullverdig kosthold. (7)

Noen velger å unngå alle typer animalske produkter ("vegansk" mat), mens andre spiser egg og/eller melkeprodukter ("lakto- eller ovo-vegetariansk" mat). Andre velger bort enkelte kjøttslag. Noen spiser fisk, men ikke melkeprodukter, egg eller melk. Felles for alle disse gruppene er at de har redusert sitt inntak av animalske produkter og i mindre grad bidrar til problemene som skapes av det industrielle landbruket.

Vil du endre kostholdet til å bli mer vegetarisk, finner du oppskrifter, kostholdsråd og andre tips i vegetarisk startpakke på dansk  eller engelsk. NRK har en stor samling oppskrifter på vegetarmat.

Kostholdseksperter anbefaler variert mat i passe mengder, og foreslår blant annet bønner, nøtter, erter og soyaprodukter som gode alternativer til animalsk protein. Hvis man ikke spiser kjøtt og melkeprodukter bør man i tillegg være nøye med å få i seg nok jern, kalk, sink og B12-vitaminer, og dette får man blant annet gjennom grønne grønnsaker og nøtter. (7) Både norske og svenske myndigheter gir råd om hvilke næringsstoffer sunn vegetarmat bør inneholde.

En undersøkelse gjort av Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) viser at "16 prosent sier seg udelt misfornøyde med tilbud på vegetarkost i de/n butikken/e der de vanligvis handler". (13) Man får kjøpt både kjøtt- og melkeerstatninger av soya i de fleste helsekostforretninger og i enkelte dagligvareforretninger, men både utvalget og prisene ville vært bedre dersom forbrukere aktivt etterspurte vegetarkost i hyllene.

Internasjonalt reagerer stadig flere på dyreplageriet og miljøtrusselen som industrilandbruket representerer. Kjente personer som ikke spiser kjøtt er for eksempel Paul McCartney, Moby, Alicia Silverstone, Alec Baldvin og Chrissie Hynde. (9)

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å opplyse publikum om hvordan industrielt dyrehold foregår, og hvordan forbruket kan endres til å bli mer dyrevennlig.

Dyrevernalliansen:

• Deltar i den internasjonale kampanjen "Eat Less Meat" som har som målsetting å redusere kjøttkonsumet i den vestlige verden.
• Arbeider for styrket rettsvern og bedre velferd for dyr, selv om dette går på bekostning av matpriser og produkttilbud.
• Informerer om vegetarmat som et sunt, miljøvennlig og dyrevennlig alternativ til kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter.

^{Kilder
[1] Compassion in World Farming, The global benefits of eating less meat, 2004. http://www.ciwf.org.uk/eatlessmeat/
[2] FAO Statistical Databases, http://faostat.fao.org
 & Farmed Animal Watch, Statistics: Global Animal Welfare Slaughter http://www.farmedanimal.net/Newsletters/Newslettern68v2.htm
[3] Dyrevernalliansen, Fakta om dyrevern: Kylling, 2005, http://www.dyrevernalliansen.org/fakta/f_04.php
[4] Austreng, I. og Germiso, M., Slik spiser de rike, Fremtiden i Våre Henders forskningsinstitutt, rapport nr. 2/2003.
[5] Nierenberg, D., Happier meals, rethinking the global meat industry, World Watch Paper 171, 2005.
[6] World Watch Institute, Meat, World Watch Magazine July/August 2004.
[7] United States Department of Agriculture, Vegetarian Diets
http://www.mypyramid.gov/tips_resources/vegetarian_diets_print.html & Dietary guidelines for Americans, http://www.nal.usda.gov/fnic/Dietary/9dietgui.htm
[8] Anon., Green your diet before your car, New Scientist, 17. desember 2005.
[9] Peta, The Peta Celebrity Cookbook, 2002.
[10] Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO), Dyrevelferd i Norge, nr 10, 2002.
[11] Nasjonalt Råd for ernæring og fysisk aktivitet, Et sunt kosthold for god helse, strategiplan 2005-2009.
[12] Statens Institutt for forbrukerforskning (SIFO), Tillitens triangler, om forbrukertillit og matsikkerhet, nr. 1, 2005. http://www.sifo.no/page/preview/preview/10081/57029.html
[13] Simensen, E., Forebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen, Landbruksforlaget, 1998.
[14] Keeling, L.J. and Gonyou, H.W., (ed.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.}