Fakta om oppdrettsfisk og fiskeoppdrett

Innhold

Fiskens naturlige liv
Fisk i fangenskap
Kritikk av fiskeoppdrett
Dyrevernalliansens arbeid
Kilder

Nøkkeltall

Antall laks, 2007: Ca. 260 millioner Antall ørret, 2007: Ca. 35 millioner [28]

Fiskens naturlige liv

Laks og ørret klekkes ut i ferskvann; i elver og vassdrag som fører ut i havet. Fiskeeggene ligger skjult i elvesanden, ofte vinteren gjennom. Før de klekkes lever yngelen av næring fra plommesekken. Etter hvert begynner de å ta til seg føde de finner i vannet. Unge fisker lever ofte sammen i familiegrupper, i bestemte territorier i vannet. Fiskene gjenkjenner sin egen og andres familie på lukten. [3]

Når laksefisken er mellom ett og ett og et halvt år endrer den seg både fysiologisk, adferdsmessig og utseendemessig. En sier at fisken smoltifiseres: Den tilpasser seg et liv i sjøen, og vandrer vekk fra fødestedet. [4] Fiskekroppen blir sterkere og mer strømlinjeformet, og fisken blir dermed en bedre svømmer. Det antas at den tilbakelegger 5-30 kilometer daglig. Nattestid er fisken mindre aktiv. I havet er mattilgangen bedre enn i ferskvann, og laksen vokser til fire til åtte kilo det første året. Treåringer kan veie åtte til tretten kilo. Fisken holder seg i øvre vannlag. [3]

Vanligvis vender fisken tilbake til fødestedet én gang i løpet av livet, for å forplante seg. Man antar at den husker presist lukten fra vannet der den ble klekket, eller at den lukter spor fra andre fisker i samme familie. [4]

Under reisen spiser den lite, og lever av energireservene den har lagret i kroppen. Fisken må ofte navigere seg opp gjennom vanskelige elver for å nå målet.

Den kan hoppe opp fossefall, føle svake endringer i strømforholdene og vente i skjul til forholdene gjør det mulig å svømme videre oppover elva. Vel fremme leter hunnfisken seg frem til et bra sted å legge eggene sine. Vanligvis gjemmer hun dem på flere forskjellige steder. Hannfiskene leter etter hunnfisk som er klare til å legge egg. Som regel konkurrerer flere hanner om hunnfiskens gunst. Vinneren "flørter" med sin utkårede, eggene legges og dekkes av sædceller (melke). Deretter forsvinner de voksne fiskene fra stedet. [3]

Fisk i fangenskap

 

Litt om evner hos fisk

Fisk reagerer adferdsmessig på smerte. [5] Fysisk har de lignende smerte-nociceptorer (spesialiserte celler som oppfatter smerte) og nervebaner til transport av smertesignaler til hjernen, som pattedyr. [3,6] Fiskens sanseapparat ligner pattedyrenes: [1] Synet er bygget opp på samme måte. Laksefisk ser godt opptil omtrent ti meter. Fisk har god luktesans, som er nødvendig for at den skal kunne navigere. Hørselen er god, selv om fisk ikke kan høre lavfrekvente toner. Ett sanseorgan skiller seg fra pattedyrenes: Langs hele siden har fisken et spesielt organ, sidelinjeorganet, som gjør at den kan føle trykk, bevegelse og strømninger i nærheten. [3,4] Fisk har evnen til å lære og huske. [3] I forsøk kan enkelte arter lære å høre forskjell på musikkgenre som er så like at mennesker har problemer med å skille dem. [8] Fisk kan føle frykt og stress. [9, 10]

Fiskeoppdrett drives svært intensivt: Målet er å produsere mest mulig fisk, mest mulig effektivt. Derfor er antallet fisker høyt i forhold til vannmengden. Voksne laks i vanlige merder har i gjennomsnitt volumet tilsvarende et badekar med vann til rådighet.

Myndighetene har gitt svært vage bestemmelser om drift av fiskeoppdrettsanlegg, og tillatt behandling av fisken er i større grad basert på praktiske vurderinger og lønnsomhet, enn på fiskens behov. [11]

Norge har drevet produksjonsrettet avl på atlantisk laks og regnbueørret siden 70-tallet. Egenskaper som blant annet hurtig vekst er blitt vektlagt, og derfor vokser oppdrettsfiskene raskere enn villfisk. Erfaring fra avl på blant annet kylling viser at hurtig vekst kan gå utover sunnhetstilstanden og velferden til dyrene. [3]

Den intensive driften i fiskeoppdrettsnæringen medfører produksjonsrelaterte sykdommer og lidelser for fiskene. Sykdomsutbrudd, redusert vekst, apati, merkelig adferd (f. eks. rulling, hopping), og skader på finner, hud og skjell er gjerne tegn på "stress" og dårlig velferd. [12] Typiske produksjonslidelser forekommer sjelden eller aldri hos villfisk. Nedenfor beskrives noen av problemområdene i dagens fiskeoppdrett.

Deformiteter i ytre organer er et stadig vanligere problem. Dette er typiske produksjonslidelser. Årsakene antas å være bl.a. innavl, skader etter vaksinasjon eller håndtering og intensiv avl som har medført at skjelettet ikke utvikles fort nok i forhold til resten av fisken. [3] Konsekvensen for de vanskapte fiskene er dårlig funksjonalitet og dårlig velferd.

Eksempler:[2]

• Hakaslepp: Munnen kan ikke lukkes ordentlig, fordi underkjeven er bøyd nedover.
• Mopsehode: Munnen kan ikke lukkes ordentlig, fordi overkjeven er forkortet og bøyd innover.
• Gapere: Munnen kan ikke lukkes, men står låst fast i helt åpen stilling.
• Gjellelokkforkortelse: Gjellene blottlegges, fordi gjellelokk er for korte.
• Korthaler: Bakre del av ryggsøylen er forkortet.
• Kortrygg/pukkelrygg: Fremre del av ryggsøylen er forkortet, og det er ofte en pukkel.
• Krokrygg: Virvelsøylen er bøyd, enten oppover/nedover eller til sidene.

Deformiteter i indre organer, som hjertet, er relativt vanlig. [13] Dette er typiske produksjonslidelser. Konsekvensen for de vanskapte fiskene er hjertesvikt, dårlig fordøyelse og manglende evne til å regulere balanse og oppdrift. Eksempler: [2]

• Hjertet blir liggende bakover i bukhulen i stedet for i hjertehulen, fordi en membranvegg ("mellomgulv") mangler. Hjertet får også annen form enn normalt.
• Hjertet ligger helt eller delvis opp ned, og får derfor annen form og plassering enn normalt.
• Deler av hjertemuskulaturen mangler.
• For få blindtarmer i forhold til det normale, som er 40 - 50.
• Feilutviklet svømmeblære.

Blindhet eller svaksynthet (cataract), er vanlig hos oppdrettsfisk, og en typisk produksjonslidelse. Forskning tyder på at så mye som 80% av fiskene i et anlegg kan være angrepet, og at halvparten av disse er helt blinde. [14] Årsaker antas å være blant annet feilernæring eller at fisken ble introdusert for saltvann for tidlig i livet. [3]

Smitte sprer seg raskt og effektivt i vann. Dette gjør fisk i intensive oppdrettsforhold spesielt utsatt for sykdommer og parasitter. Oppdrettsfisk vaksineres mot ulike sykdommer, og det pågår stadig forskning for å utbedre vaksiner, og finne nye vaksiner. Men vaksinene påfører også fiskene lidelser. Det er vanlig at stikkvaksinasjon påfører fisken sammenvoksninger i bukhulen. [4]  Vaksine kan også gi bukhinnebetennelse. [2] Også dypp- og badvaksinasjon antas å kunne svekke fiskenes generelle motstandskraft, selv om det beskytter mot enkelte sykdommer. [3] Vaksinasjon kan også gi toksiske bivirkninger. [15] Her er noen eksempler på vanlige sykdommer og parasitter: [3]

Furunkulose er en bakteriesykdom som kan medføre dype, brannsåraktige sår på fiskens kropp. Sykdommen spres blant annet via lakselus og utstyr. Det er utviklet vaksiner mot furunkulose som har redusert antall utbrudd.

IPN (infeksiøs pankreasnekrose) er en virussykdom som medfører betennelse i bukspyttkjertelen. Det antas at 70-80% av alle norske oppdrettslakser - og ørreter er bærere av viruset, men det bryter ikke ut hos alle. Sykdommen synes å bryte ut når fisken blir utsatt for stressende påkjenninger, for eksempel grunnet dårlig vannkvalitet eller håndtering. Hos mennesker er pankreatitt kjent som en svært smertefull lidelse. Hvis sykdommen bryter ut hos fisk, blir dyret gjerne blekt, får unormalt utstående øyne og opphovnet mage. Fisken begynner gjerne å vri seg og svømme i sylinder-bevegelser. Sykdommen har vist seg vanskelig å bekjempe, men det er utviklet vaksiner.

ILA (infeksiøs lakseanemi) er en virussykdom som medfører anemi. Fisker som smittes og får utbrudd, blir svake og svømmer langsomt rundt overflaten på vannet. I sene stadier blir blodet vannaktig.
Sopp, for eksempel saprolegnia parasitica, kan infisere sår som fiskene allerede har fått på kroppen. Soppangrep forsøkes motvirket ved hjelp av kjemikalier i oppdrettsanleggene.

Lakselus er parasitter som livnærer seg ved å feste seg i fiskens hud og gjennombore den for å ete av kjøtt og blod. Alvorlige lakselusangrep kan medføre store, dype kjøttsår på fiskens kropp. Når fiskens hud gjennombores av lusa, åpnes også en smittevei for andre infeksjoner. Milde vintre, høy konsentrasjon av oppdrettsanlegg i et område og bruk av store merder som er vanskelige å rengjøre, er noen av årsakene til at lakselusen sprer seg. Det er utviklet forskjellige metoder for å redusere lakselusangrepene: Kjemiske bad for smittet fisk, medisin, eller innsetting av småfisk (leppefisker) som livnærer seg på lakselus.

Vintersår er en vanlig produksjonslidelse som kan forårsake dype kjøttsår på fiskens kropp. Smitteårsaker og smitteveier er lite kjent. Man antar at skader fra nett eller reip, lakselusbehandlinger og kald temperatur øker risikoen for utbrudd, og gjør utbruddene verre.

Stress og adferdsproblemer er vanlig hos oppdrettsfisk, ofte forårsaket av de unaturlige forholdene under oppdrett. Fiskeridepartementet anbefaler 25 kg laks pr. m3 vann, mens det engelske Rådet for dyrevelferd (tilsvarer Norges Rådet for dyreetikk) til sammenligning anbefaler bare 15 kg pr. m3. [16] Under slike forhold kan ikke fiskene flykte fra aggressive artsfrender, eller flytte til bedre omgivelser når vannkvaliteten blir ugunstig. Her følger noen eksempler på stress og adferdsproblemer hos oppdrettsfisk:

Med tilstrekkelig plass vil laksefisk, som er territorielle, begynne å hevde revir. [17] Dette vil medføre aggresjon og skader når truende individer ikke har mulighet til å rømme. Med trang plass vil fiskene derimot danne stimer med bestemt hierarki og svømme rundt og rundt i ring i merden. [3] Samtidig vil fiskene kunne bli stresset, kanskje blant annet fordi de ikke får mulighet til å danne revir.

Fisker med mindre størrelse enn de andre i merden, har lav sosial rang. Fisker med lav rang vil ikke ha noen mulighet til å unnslippe angrep, og i stedet bli stresset, inaktive og prøve å gjemme seg. Stor størrelsesforskjell kan føre til kannibalisme: De små blir spist av de større. [12]

Fiskene reagerer med fryktreaksjon på alt som kan minne om rovdyr, og alle situasjoner der de føler seg utsatt for angrep. For eksempel kan lavt vann, skarpe farger og mangel på skjulesteder skremme og stresse dem. [12] Langvarig stress kan hemme normal adferd og normale fysiologiske prosesser. [12,18]

Vannkvaliteten er viktig for fisken, og under naturlige forhold vil fisken forflytte seg til de gunstigste vannmassene. Under oppdrettsforhold kan for høyt innhold av ammoniakk, CO2 eller salt påføre dyrene omfattende lidelser. Likeledes for surt eller basisk vann, eller for varm eller kald temperatur. [19,20]

Algeoppblomstringer i havet kan stresse fisken, som ikke klarer å flykte. Algeoppblomstringen kan føre til at fisken dør av giftstoffer eller av kvelning. [3,13]

"Finneråte"; oppflisede eller slitte finner er en vanlig produksjonslidelse. Årsaken er slitasje fra merder, innfanging og lignende, kroniske infeksjoner, og aggresjon mellom fiskene. [14]

Håndtering kan være en stor påkjenning for oppdrettsfisk. Som naturlige byttedyr reagerer fisken negativt når de skal flyttes, undersøkes eller slaktes. Fisk kan bli stresset og begynne å ta inn ekstra oksygen ("hyperventilere") når mennesker går forbi merden. [12] Slimlag, skjell og hud kan også ta skade av håndtering, redusere fiskens sunnhetstilstand og bli en inngangsport for smitte. [13]

Før slakting er det vanlig å sulte fiskene i én til to uker. Sult fører til aggressivitet mellom fiskene: De strekker ut finnene og truer og angriper hverandre. Både bittsår, andre skader og stress kan bli resultatet. [17] Fiskene er avlet frem til å vokse hurtigere enn normalt. [3] Erfaring fra andre dyreslag (kylling) tyder på at dette øker sultfølelsen.

Transport av fisk, enten i brønnbåt eller tankbil, er erfaringsmessig et kritisk punkt. Oksygenmangel, sammentrengning av fiskene og brå endringer i vannkvaliteten kan påføre dyrene lidelser. [16]

I forbindelse med bedøvning før slakting blir fiskene pumpet opp av merden og trengt sammen. Dette kan medføre oksygenmangel og stress. [21,22]

Bedøvning før slaktingen skjer vanligvis ved at CO2-gass pumpes ned i vannet, evt. i tillegg til nedkjøling med kaldt vann. Bedøvelsesvirkningen av CO2 oppnås først etter gjennomsnittlig to minutter på ørret, og fem minutter på laks. [23,24] I denne perioden "koker" fiskekaret: Fiskene hopper, vrir seg og svømmer i spiraler. Det antas at fiskene får en opplevelse av kvelning. Syredannelse som følge av at CO2 blandes med vann antas også å kunne virke lokalirriterende på fisken. [25] Etter press blant annet fra Dyrevernalliansen vedtok Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 at bedøving med CO2 skulle bli forbudt fra 2010, men i 2009 ble forbudet utsatt på ubestemt tid. [29]

Kritikk av fiskeoppdrett

Rådet for dyreetikk om driftsopplegg: "Før det tas i bruk nye driftsopplegg eller tekniske innretninger må det kunne dokumenteres at tiltaket ikke har uheldig påvirkning på fiskens velferd." [26]

Fremtiden i Våre Hender (FIVH): "Vår gjennomgang av vitenskapelige artikler og rapporter har avdekket at mye tyder på at fangstene med vill fisk til fôr bidrar til økt press på verdens allerede overbeskattede bestander av større matfisk. Dette har vært et underfoksusert problem i norsk debatt. Norsk lakseoppdrett bidrar med andre ord til å svekke verdens matsikkerhet." [27]

Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet): "Undersøkelser har vist at det ved bruk av CO2 kan ta lang tid før bedøving inntrer og metoden kan resultere i langsom kvelning av fisken. Det er videre usikkerhet knyttet til bedøvningseffekten. På denne bakgrunn er det nødvendig å finne nye metoder for bedøving av fisk." [25]

Mattilsynet: "Tap som følge av at fisk dør under oppdrett er ikke bare et økonomisk problem. Det er også den viktigste utfordringen når det gjelder velferd i fiskeoppdrettet. Rundt 85 prosent av tapet i oppdrett skyldes dødfisk, inklusive noe fisk utsortert ved slakting, altså fisk rammet av sykdom eller lidelser. [...] Høy dødelighet, både i ferskvannsfasen og i den første tiden etter utsett i sjø, og forekomst av deformiteter, synes å ha sammenheng med intensitet i produksjonen." [31]

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å:

• Informere myndigheter, næringsutøvere og publikum om fiskens evner til å føle smerte og frykt.
• Bedre behandlingen av fisken, blant annet gjennom avvikling av de mest smertefulle avlivingsmetodene.
• Opplyse publikum om hvordan fiskeoppdrett drives, og hvilke alternativer som finnes til fisk som mat.

 

^{Kilder
[1] Føllesdal, A., (ed.), Dyreetikk, 2000.
[2] Poppe, T., Velferdsutfordringer i fiskeoppdrett, innlegg på høringsmøte, Landbruksdepartementet, 2001.
[3] Willoughby, S., Manual of salmonid farming: Blackwell Science, 1999.
[4] Røsvik, I.O., Biologi for akvakultur: Landbruksforlaget, 1997.
[5] Brattelid, T., Kompendium i forsøksdyrlære for fiskeforskere, 1999, Norges Veterinærhøgskole.
[6] Chandroo, K.P., et al, An evaluation of current perspectives and pain in fishes, Fish and Fisheries, vol. 5, p. 281-295, 2004.
[7] Rose, J.P., The neuro-behavioural nature of fish and the question of awareness and pain, Reviews in Fisheries Science, 10(1): p. 1-38, 2002.
[8] Chase, A.R., Music discriminations by carp (cyprinus carpio), Animal Learning and Behaviour, 29(4): p. 336-353, 2001.
[9] Sneddon, L., et al., Novel object test: examining nociception and fear in the rainbow trout, Journal of Pain, 4(8): p. 431-440, 2003.
[10] Moreira, P.S.A., et al., Conditioning of stress in Nile tilapia, Journal of Fish Biology, 64(4): p. 961, 2004.
[11] Fiskeri- og kystdepartementet, Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften), 22. desember nr. 1785, 2004.
[12] Keeling, L.J. and Gonyou, H.W., (ed.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.
[13] Poppe, T., Fiskehelse og fiskesykdommer: Universitetsforlaget, 1999.
[14] Poppe, T., Produksjonsrelaterte lidelser i fiskeoppdrett - en etisk utfordring for veterinærene, Norsk Veterinærtidsskrift  112, 2, 2000.
[15] Midtlyng, P.J., Vaccinated fish welfare: Protection versus side-effects, Developments in biological standardization, 90: p. 371-379, 1997.
[16] Farm Animal Welfare Council (FAWC), Report on the welfare of farmed fish, Ministry of agriculture, Food and Fisheries, England, 1996.
[17] Fiskeriforskning, Research on fish welfare: Small efforts prevent stress and aggression, Fiskeriforskning info, 6, 1999.
[18] Moberg, G.P. and Mench, J.A., (ed.), The biology of animal stress: Cabi Publishing, 2000.
[19] The Council of Europe, Draft recommendation concerning farmed fish, 2000.
[20] Randall, D.J. and Tsui, T.K.N., Ammonia toxicity in fish, Marine pollution bulletin, 45: p. 17-23, 2002.
[21] Roth, B., Slakt av oppdrettsfisk, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, udatert.
[22] Skjervold, P.O., Slaktestress og kjøling av laks før slakting, Brev av 29. februar fra Institutt for tekninske fag, Norges landbrukshøgskole (nå Universitetet for Miljø- og biovitenskap), til Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet), 2000.
[23] Marx, H., et al., Methods of stunning freshwater fish: Impact on meat quality and aspects of animal welfare, Zeitschrift fur Lebensmittel-Untersuchung und Forschung, 204(4): p. 282-286, 1997.
[24] Gregersen, F., Etisk kvalitet: Nye slaktemetoder på laks, Næringsmiddelindustrien, 1997.
[25] Stenevik, I.H., Bedøvning og avlivning av oppdrettsfisk, Brev av 18. desember fra Statens dyrehelsetilsyn (nå Mattilsynet) til fylkesveterinærene, 2000.
[26] Rådet for dyreetikk, Etiske normer for fiskeoppdrett, 1997.
[27] Strøm, T., Lakseoppdrett: Matproduksjon eller matdestruksjon? - en undersøkelse om fôrforbruket i norsk lakseoppdrett, 2002, Fremtiden i våre henders forskningsinstitutt (FIFI).
[28] Fiskeridirektoratet, Behoidning av laks, regnbueørret og ørret per 31. desember, 2007.
[29] Forskrift 30. oktober 2006 nr. 1250  om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr §§ 14,19.
[30] Høring - Utsettelse av ikrafttredelsesdato for forbud mot CO2-bedøvelse, Utkast til forskrift om endring i forskrift 30. oktober 2006 nr. 1250 om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr, 7. desember 2010.
[31] Mattilsynets årsrapport 2010.}