Hønas velferd er avhengig av at bonden har den rette kompetansen. Det gjelder alt fra dyreomsorg og helsestell, til praktiske forhold i hønsehuset som ventilasjon og innredning. Spesielt gjelder dette for frittgående høner, da driftssystemet i mindre grad er automatisert. Når flere tusen høner går løse i et rom, er det svært viktig at bonden har kunnskap om forebyggende tiltak og kan ta tak i potensielle problemer i tide.
De siste tiårene har det vært en gradvis utvikling fra bås- og burhold, over til at dyra får gå løse i større grupper. Dette er et viktig dyrevelferdsmessig framskritt, fordi dyras sosiale og adferdsmessige behov dermed ivaretas bedre. Men de nye løsdriftsystemene krever bøndene tilegner seg ny og annen form for kompetanse for å sikre velferden. Selv om regelverket sier at bonden skal ha ”den nødvendig kunnskap om dyras fysiske og psykiske behov og den aktuelle driftsformen”, stiller Mattilsynet i praksis kun krav om et 15-20 timers kurs i dyrevelferd.
Dyrevernalliansens vitenskapelige rådgiver, Marianne Kulø, deltok i vinter på et slikt kurs i regi av Nortura. I tillegg til at kurset er svært kort, ser hun det som en svakhet at kurset ikke avsluttes med en teoritest. Dermed er det ingen kontroll på hvorvidt kursdeltakerne faktisk har forstått kursstoffet. Dessuten er det et pedagogisk faktum at visshet om obligatorisk test vil skjerpe læringsfokuset, og at det vil øke motivasjonen til å sette seg inn i skriftlig kursmateriell. Til sammenligning er det jo nettopp derfor krav om teoritest for å få andre typer kompetansebevis, som bilsertifikat og autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hun understreker likevel at det er positivt at bønder deltar på slike kurs, for fagprat og faglig påfyll.
En av bøndene som deltok på kurset, Steen E. Høj, er enig i at kompetansen til norske verpehønsbønder bør sikres bedre: ”Hvem som helst kan starte med husdyrhold i Norge i dag. De fleste gårdbrukere blir rekruttert gjennom odelsloven. Det trengs ingen utdanning for å drive gård. Vi er i en situasjon hvor offentligheten yter tilskudd til bønder uten at det blir kontrollert hvorvidt bonden har tilstrekkelig kompetanse på den produksjonen som det skal ytes tilskudd til. Dessverre går det noen ganger galt, både dyrevelferdsmessig og økonomisk for bonden.”
Mattilsynet skal i løpet av 2010 revurdere hvordan regelverkets kompetansekrav skal håndheves i praksis. Dyrevernalliansen krever at dagens løsning blir skjerpet inn og at bøndenes kompetanse må kontrolleres bedre. Krav om testing er mye viktigere en oppmøtekrav på et kort kurs!
