Ingen dyrevelferd på metallgulv
Sammenlignet med andre europeiske land, har norske sauefjøs to uheldige særtrekk: Strekkmetall er vanlig gulvtype, og inneperioden om vinteren er svært lang. Strekkmetall er en metallrist med gjødselkjeller under.
De fleste norske sauer står altså innendørs på metallrist i mange måneder i strekk. De økologiske sauene er ikke noe unntak.
Dyrevelferden i norsk økologisk landbruk verre enn i EU
For å bedre dyrevelferden har EU bestemt at alle økologiske sauefjøs skal ha fast dekke. Det betyr som regel at sauene får gå på et mykt underlag av tykk halm.
EUs regelverk gjelder for Norge også, men det hjelper ikke sauene.
Stikk i strid med EU har Landbruks- og matdepartementet likevel bestemt at norske øko-sauer må ta til takke med strekkmetall. Debio har støttet dette, ved å velge EUs minimumskrav for dyrevelferd og miljø, fremfor nasjonal frihet til å vedta bedre standarder. Debio skal kontrollere økologisk landbruk i Norge, og har heller ikke protestert på Landbruksdepartementets regler.
Grunnen er at dette øker muligheten for at flere norske sauegårder kan bli sertifisert som økologiske.
På grunn av departementets kanaliseringspolitikk er halm dessuten en mangelvare i mange av områdene med sau i Norge. Dermed er det praktisk vanskelig å skaffe halm og strø til dyrene.
Innen det økologiske miljøet i resten av Europa, for eksempel i International Federation of Organic Agriculture Movements (IFOAM), er det bred enighet om at strekkmetall ikke ivaretar god dyrevelferd. [1, 2]
Strø et minimumskrav for dyrevelferd
Forkjemperne for metallrist henviser til et forsøk som konkluderte med at sauene bare vegrer seg mot å ligge på metallgulv når de er nyklipte.[3]
Dyrevernalliansen påpeker at fast dekke innebærer bedre dyrevelferd på mange flere områder enn bare liggekomfort. For eksempel kan jevnlig utdeling av strø være en miljøberikelse.
Mykt strø fjerner dessuten risikoen for at sauemødrene føder rett på det harde metallet, og for fødsler og spedlam på drenerende gulv.
Dyrevernalliansen mener at alle sauer bør ha krav på halm og behagelig underlag. I det minste bør kravet gjelde for økologiske sauer.
Dette har vi krevd overfor både Landbruks- og matdepartementet og de økologiske organisasjonene Debio og Oikos. Det er uakseptabelt at norske øko-sauer skal ha dårligere velferd enn sauer ellers i Europa.
Uteareal bedrer dyrevelferden
Hvis strø er umuig å få tak i, bør det innføres krav om kompenserende tiltak. [4] For eksempel bør det innføres krav om tilgang til luftegård i vinterhalvåret. Da kan sauene komme seg vekk fra metallgulvet, og nyte frisk luft.
Dette kan løses ved at det påbudte arealkravet består av både inne- og uteareal. En slik løsning ville bidra til å senke investeringskostnaden per sau.
I tillegg ville det bidra til bedre etterlevelse av påbudet om at småfe i størst mulig grad skal ha adgang til uteområde også utenom beitesesong, slik det påpekes i forskrift om velferd for småfe. En nasjonal spørreundersøkelse viser at bare 33 % av alle sauefjøs, uansett driftstype, har luftegård. [5]
Myndighetene, med KSL Matmerk som ansvarlig aktør, markedsfører allerede økologisk mat som at "dyrene har tilgang til frisk luft og dagslys". Denne påstanden kan bli litt sannere med krav om luftegård.
Kilder
[1] St.prp. nr 68 (2005-2006) Om jordbruksoppgjøret 2006 – endringer i statsbudsjettet for 2006.
[2] Debio, Høring av forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter, brev til Mattilsynet 24. juni 2010.
[3] Færevik, G., Andersen, I.L. et al., Preferences of sheep for different types of pen flooring, Applied Animal Behaviour Sceince, 90, p. 265-276, 2005.
[4] Dyrevernalliansen, Høringssvar - Forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter, brev til Mattilsynet 25. juni 2010.
[5] Stubsjøen, S., Norges Veterinærhøgskole, epost til Dyrevernalliansen 23. juni 2010.