Innhold
Presentasjon av partirepresentantene
Hva sier partirepresentantene?
Hva sier partiprogrammene?
Dyrevernalliansen har gjennomgått partiprogrammene til de mest aktuelle partiene. Her er det vi fant med henvisning til dyrevern.
Arbeiderpartiet
"Ap vil:
- arbeide for at bruk av dyreforsøk reduseres, og bidra til mer forskning på alternative metoder til dyreforsøk.
- at håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart. Arbeiderpartiet mener at dyr har egenverdi”.
De Grønne
”Det økende kjøttforbruket i Norge og andre land har negative konsekvenser både for folkehelsa, for den globale ressurssituasjonen og for husdyra. Det er derfor et viktig grønt mål å redusere kjøttforbruket.
Husdyrholdet skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes instinkter og naturlige atferd. Det må bli slutt på unødig innesperring av dyr. Alle dyr må sikres et akseptabelt miljø, med skikkelig luftkvalitet og rimelig plass til å bevege seg fritt på. Kontrollen med medisinbruken i husdyrholdet må skjerpes. Hormoner og antibiotika hører ikke hjemme i dyrefôr og må forbys.
Genetisk variasjon må fremmes gjennom planmessig arbeid for bevaring og utvikling av lokale husdyrraser som utnytter de lokale naturgitte betingelsene og ikke er avhengige av importert, langtransportert kraftfôr.
Pelsdyrhold må forbys, likeså burdrift med høns og broilerproduksjon.”
”De Grønne vil ha ansvaret for dyrevernarbeidet overført fra Landbruksdepartementet til et nytt dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.”
Fremskrittspartiet
”... Det samme bør gjelde for skatter og avgifter, slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra det offentlige enn hva som måtte fremkomme av helse- og miljøkrav, samt krav til dyrevern.”
”Norge bør opprettholde og håndheve en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.
Fremskrittspartiet vil begrense omfanget av dyreforsøk, og arbeide for åpenhet omkring metoder og etisk standard i denne sammenheng. Det er dessuten slik at mange av de forsøk som tidligere var uunnværlige, nå kan erstattes av moderne datateknologi.
Fremskrittspartiet vil arbeide for at husdyr får gode levevilkår og for at det innføres så humane slaktemetoder som mulig”.
Høyre
”Rovdyrforvaltningen er en avveining av hensynet til biologisk mangfold og hensynet til livskvalitet, husdyrhold og dyrevelferd.”
Kristelig Folkeparti
” Utgangspunktet for alt dyrehold må være at dyrene skal ha det godt mens de lever og avlives raskt og uten unødig lidelse. Transport av levende dyr må skje på forsvarlig måte.
Det må ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som frambringer individer som får problemer med å leve normalt eller som mangler sine naturlige instinkter. Husdyr skal ha forhold som i størst mulig grad ivaretar deres naturlige behov. Bruk av forsøksdyr i forskningen må avgrenses.”
”Krf vil...
- stille krav til leveforhold for tamdyr som så langt som råd ivaretar deres naturlige behov.
- stimulere til forskning på alternativer til dyreforsøk.”
Senterpartiet
”Forbrukerne må ha tillit til at norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og tar hensyn til dyrenes velferd. Det er en stadig viktigere konkurransefaktor overfor importprodukter og dermed avgjørende for å opprettholde et levende norsk landbruk. Senterpartiet vil støtte tiltak som fører til at dyr kan leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Senterpartiet vil bekjempe dyremishandling.”
Senterpartiet vil:
- ”gjøre det enklere å få tillatelse til å drive mobile slakteri og hjemmeslakting.”
Sosialistisk Venstreparti
”SV vil legge til rette for at god dyrehelse i et etisk perspektiv skal prege husdyrholdet. SV vil arbeide for en styrking av dyrevernet i Norge og internasjonalt. Uavhengig av hva slags produksjon dyrene er en del av, må produksjonen ha strenge regler som sikrer dyrevelferden.”
Venstre
“Aktivt dyrevern er målestokk på vår kulturelle utvikling. Venstre mener dyr har en egenverdi, og skal behandles med respekt. Venstre vil fastsette minimumskrav for dyrevelferd, både for produksjonsdyr, selskapsdyr og forsøksdyr. For å gi forbrukere mulighet til å velge ut i fra dyrevelferd, bør det innføres en standardisert frivillig merkeordning for dyrevelferd for matvarer. Dyrevelferden for pelsdyr er ikke tilfredsstillende. Venstre vil avvikle pelsdyrdrift innen 2012 dersom ikke dyrevelferden blir forsvarlig. Det er viktig å redusere bruken av forsøksdyr.”
Hva sier representantene?
Dyrevernalliansen har stilt samme fem spørsmål til sentrale representanter fra de ulike partiene. Her kan du sammenligne svarene de ga oss.
1) Hvis ditt parti fikk ansvaret for Landbruks-og matdepartementet etter valget, hvilke dyrevernsaker ser du for deg at dere ville prioritere?
Arbeiderpartiet: Jeg vil si at fokuset bør være på alle dyrene i landbruket – produksjonsdyra. Det er der vi finner det store antallet dyr. Hver av dem lever i kort tid, og det er viktig at de har det godt i den tida.
Miljøpartiet De Grønne: Først av alt ville vi flyttet ansvaret for dyrevern fra Landbruks- og matdepartementet til Miljøverndepartementet, og opprettet et eget dyreverndirektorat. Det er hårreisende at Mattilsynet har ansvar for dyrevern i Norge – som om dyr bare er vandrende kjøttstykker! Så ville vi stanset pelsnæringen, og lovfestet studenters rett til å nekte dyreforsøk. På sikt bør dyreforsøk i undervisningen avvikles helt. Generelt ville vi satset på å utvikle og ta i bruk alternativer til dyreforsøk. Det er også viktig å arbeide for å styrke dyrs rettsvern generelt, og for å redusere kjøttkonsumet. Dette er noen hovedsaker, men listen over dyrevernsaker som bør prioriteres, er lang.
Fremskrittspartiet: Jeg tror det er viktig med en nær dialog både med næringer og dyrevernorganisasjoner. Vi trenger en kontinuerlig gjennomgang av norsk dyrevern for å synliggjøre hvor utfordringene ligger. Konkret vil jeg nevne reindriften i Finnmark, som jeg nettopp har arbeidet en del med. Det er dyreplageri når beitene ikke gir reinsdyrene nok mat.
Høyre: Det er viktig å gjennomføre målene som ble satt i dyrevernmeldingen i 2003.
Kristelig folkeparti: Gode forhold for dyr i fangenskap.
Senterpartiet: Det er viktig at transportavstandene fra gård til slakteri ikke øker. Norsk landbruk er hundre prosent avhengig av tillit, så dyreetikk er også viktig på det enkelte bruk. Det bør være debatt. Og så er det viktig at veterinærdistriktene ikke blir for store.
Sosialistisk Venstreparti: På fjørfe er vi kommet alt for kort. Det bør drives på helt andre vilkår. Også når det gjelder dyreforsøk er Norge kommet for kort, senest i dag hørte jeg på radioen at antall pattedyr i forsøk har økt! Her må målet være å redusere bruken av forsøksdyr, og på sikt avvikle dyreforsøkene helt. Jeg ville også prioritere avvikling av pelsnæringen.
Venstre: Det skal vedtas en ny dyrevernlov, og det er viktig at den blir en god oppfølging av dyrevernmeldingen fra 2003. I tillegg er jeg opptatt av gode merkeordninger. Dyrevelferd bør være en del av opprinnelsesmerkingen på matvarer.
2) Sverige har nettopp vedtatt å avvikle sin pelsproduksjon innen 2009. Dere har vært med på å vedta at norsk pelsnæring får en frist til 2013 med å forbedre seg. Ser du for deg at Norge skal holde mink og rev i bur også etter dette?
Arbeiderpartiet: Ap ser for seg at det skal være mulig. Jeg personlig mener nei.
Miljøpartiet De Grønne: De Grønne ønsker å stanse pelsnæringen umiddelbart.
Fremskrittspartiet: Jeg tror ikke det er noen idé å avvikle næringen, men det skal stilles strenge krav. Vi får se i 2013 på hvilken måte pelsnæringen kan drives.
Høyre: Jeg synes pelsnæringen har gjort en god jobb med å gjennomføre krav til dyrevelferd. Men dyrevelferdsmeldingen stiller fornuftige og rimelige krav.
Kristelig folkeparti: Da må det være under forhold som vi kan leve med.
Senterpartiet: Jeg grudde meg til dette spørsmålet. Men, ja. Produksjonen bør ikke avvikles.
Sosialistisk Venstreparti: Nei. De forbedringene som pelsnæringen går inn for, er altfor moderate. Vi trenger arbeidskraften til andre områder, og pelsdyroppdretterne bør få hjelp til å omstille seg.
Venstre: Næringen har selv ansvar for å nå målene som er satt, og jeg håper og tror at de skjerper seg. Venstre har sagt at forholdene må forbedres vesentlig dersom produksjonen skal fortsette etter 2013. Hvis ikke vet næringen hva som skjer. Om pelsnæringen skal fortsette, beror på en totalvurdering av forholdene og da skal dyrevelferd tillegges avgjørende vekt.
3) Bruk av levende dyr til forsøk er et omstridt tema. Hvilke etiske problemer mener du at det reiser?
Arbeiderpartiet: Dyreforsøk setter jo fokus på selve kjerneområdet i dyrevernloven – at dyr ikke skal lide ”i utrengsmål”. Det vil alltid være en vanskelig avveining. Spørsmålet er om forsøket har så stor betydning for en type forskning som er så viktig, at det kan rettferdiggjøre å utsette dyr for lidelser.
Miljøpartiet De Grønne: Når mennesker frarøver dyrene friheten, har vi store moralske forpliktelser overfor dem. Men i samfunnet tillegges dyr null verdi – som om et dyr var en ting. Denne tingliggjøringen av dyr er det verste. Samfunnet har en ”bruk og kast” holdning til dyr.
Fremskrittspartiet: Det er viktig med klare retningslinjer, slik at man ikke overtrer grenser for dyrevern og etikk. Jeg tror ikke man kommer utenom dyreforsøk, for eksempel i medisinen. Men det bør begrenses så mye som mulig.
Høyre: Det viktigste er ikke antallet dyr som brukes, men at dyrene ikke lider. Alle dyreforsøk bør ha en god faglig begrunnelse. Målet må være å erstatte dyreforsøk med andre vitenskapelige metoder.
Kristelig folkeparti: Det at vi påfører noen smerte for å oppnå noe positivt for andre, er det grunnleggende problematiske synes jeg.
Senterpartiet: Det er greit at dyreforsøk brukes til medisinske formål, men ikke til kosmetikktesting. Mennesker er mer verdt enn dyr. Men vi har ikke diskutert dette så mye i partiet, så jeg vil helst ikke si for mye.
Sosialistisk Venstreparti: Vi vet jo dessverre at både mennesker og dyr utsettes for overgrep kontinuerlig. Her må vi ha ”null-visjon”. Jeg sidestiller ikke dyr og mennesker, og er ikke prinsipielt motstander av at dyr brukes til fordel for mennesker. Men ingen dyr skal måtte lide for det.
Venstre: Bruk av dyr til forskning for menneskelige formål er grunnleggende problematisk. Det er behov for en etisk debatt som vi i for liten grad har hatt i Norge. Uansett er det selvfølgelig viktig å redusere antall dyr som brukes, og å utvikle flere alternativer til dyreforsøk.
4) Norge er det eneste europeiske landet som ikke bidrar økonomisk til utviklingen av alternativer til dyreforsøk. Hva mener du om det?
Arbeiderpartiet: Jeg visste ikke det. Men slik bør det ikke være, synes jeg.
Miljøpartiet De Grønne: Det handler om politisk vilje. Det er tydeligvis politisk enighet om at det er greit å ikke satse. De Grønne vil endre dette.
Fremskrittspartiet: Etter min oppfatning bør vi kunne bidra.
Høyre: Jeg vet ikke hvorfor Norge ikke bidrar. Men på prinsipielt grunnlag mener jeg det er en god idé å støtte utviklingen av alternativer til dyreforsøk.
Kristelig folkeparti: Jeg er positiv til å se nærmere på dette. Vi får se hva det blir til i neste stortingsperiode...
Senterpartiet: Jeg vet ikke hvorfor. Men å finne alternativer til dyreforsøk er naturligvis et gode. Jeg tror at Senterpartiet vil ønske å bidra til det.
Sosialistisk Venstreparti: Det er for dårlig!
Venstre: Jeg vet ikke hvorfor Norge ikke har bidratt hittil. Men jeg ser at det er nødvendig å prioritere midler til dette arbeidet.
5) De færreste forbrukere har noen gang vært i et burhønsanlegg, slakteri eller grisefjøs og sett hvordan dyrene har det. Samtidig forsøker næringene å hindre fotografering og filming av forholdene. Heller ikke Landbruks-og matdepartementet viser bilder på sin nettside av hvordan vanlig produksjon egentlig foregår. Synes du at myndighetenes mål om å markedsføre norske produkter kommer i strid med målet om god opplysning til forbrukerene?
Arbeiderpartiet: Jeg tror ikke egentlig det er en motsetning. Det er i hvert fall ikke noen bevisst strategi fra myndighetene å skjule burhøns og slakterier. Men selvfølgelig, man vil være opptatt av å gi et godt bilde av norsk landbruk. Og da viser man vel heller frem ei ku på beite enn ei ku på bås.
Miljøpartiet De Grønne: Det burde ikke være en motsetning. Dyrevelferden burde ikke være slik at innsyn nektes, men det er tydelig grunnen. Produksjonen har en så mørk bakside at hensynet til markedsføring kommer i strid med hensynet til både forbrukerne og dyrene.
Fremskrittspartiet: Jeg synes det er viktig at all informasjon om produksjonsprosesser er offentlig tilgjengelig! Jeg vil støtte forslag som gir forbrukerne bedre muligheter til å holde seg opplyst.
Høyre: Forbrukerne skal ha rede på hvordan maten er produsert, og det mener jeg at de har i dag. Matproduksjonen er åpen, og organisasjoner som Dyrevernalliansen puster næringen i ryggen. Maten bør merkes med opprinnelse, og Norge bør være i forkant på det området.
Kristelig folkeparti: Som ansatt i et forbrukerdepartement selv, vet jeg jo at her er det alltid motstridende interesser.
Senterpartiet: Nei. Det bør kunne tas bilder av alt som skjer i landbruket, også av burhøns. Jeg er for full åpenhet. Jeg føler meg trygg på at åpenhet vil øke tilliten til norsk landbruk. Hvis det ikke kan vises bilder, bør vi stille nye spørsmål...
Sosialistisk Venstreparti: Norge kan aldri konkurrere på pris, så jeg mener at dyrevelferd og matsikkerhet bør være de to store fortrinnene for norsk landbruk. Det skal ikke være noe hemmelighetskremmeri rundt norsk matproduksjon. Forbrukerne bør ha krav på dokumentasjon av hvordan dyrene har hatt det gjennom hele livet; fra de unnfanges til de slaktes. Maten bør merkes, og produksjonen bør være åpen for innsyn.
Venstre: Jeg tror at miljø og dyrevelferd etterspørres av forbrukerne. Informasjon bør ikke holdes tilbake. Opplysninger om kritikkverdige forhold vil alltid medføre debatt, og det er konstruktivt. Jeg vet ikke om Landbruks- og matdepartementets nettsider er det riktige stedet, men det er viktig å spre informasjon og snakke ærlig om dette.
Dyrene har verken stemme eller stemmerett. Husk derfor at du kan påvirke politikere ved å si din mening, og stemme dyrevennlig!
Kilder
• Arbeiderpartiet, Ny solidaritet,program 2005 – 2009.
• De Grønne, Program 2005-2009.
• Fremskrittspartiet, Fellesskap og valgfrihet!, Prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2005-2009.
• Høyre, Nye muligheter, Høyres Stortingsvalgsprogram 2005 – 2009.
• Kristelig folkeparti, Krfs prinsipp- og politiske program for 2005 – 2009.
• Senterpartiet, prinsipp- og handlingsprogram 2005 – 2009.
• Sosialistisk Venstreparti, Arbeidsprogram 2005-2009.
• Venstre, Mer frihet. Mer ansvar. Et sosialliberalt reformprogram for stortingsperioden 2005-2009.