Hva kan politikerne love dyrene? Dyrevernalliansens terningkast gir deg en lettfattelig oppsummering av dyrevernmeldingen! Les regjeringens melding om dyrevern og Stortingets innstilling.
Samlet karakter for dyrevernmeldingen ble terningkast 2.
Kriteriene vi har brukt er:
|
Etisk plattform
Dyrevernmeldingen: Dyr har egenverdi. Dyreeiere skal ha tilstrekkelige kunnskaper. Dyrenes miljø skal gi dem god livskvalitet.
Vurdering: Dyr anses fremdeles som "ting" i norsk rett, så at de nå får en egenverdi, er positivt. Men konkrete juridiske forbedringer kommer først når dyr får juridisk status som "følende vesener", slik som i EU, og tilkjennes rettigheter etter dyrevernloven.
Kunnskapskrav til dyreeiere kan forebygge vanskjøtsel og dyremishandling.
Målsetningen om "god livskvalitet" for dyrene er svært positiv - men hvorfor hører ikke regjeringen på sine egne råd? Stortingsmeldingen legger jo opp til fortsatt hold av burhøns og pelsdyr i bur!
Poengsummen kunne lett blitt høyere hvis tiltakene var mer konkrete, og ble fulgt opp av myndighetene selv.
Karakter: Terningkast 4
Pelsdyr (rev og mink)
Dyrevernmeldingen: Avl for roligere dyr (rev og mink) som ikke har defekter. Gjennomgang av driftssystemene, muligens litt større bur. Prøvetid på 10 år: Hvis dyrevelferden ikke er bedret om 10 år, skal forbud mot produksjon av pels vurderes.
Vurdering: Rev og mink kan avles til å bli tammere, men det er umulig å avle vekk dyrenes behov for bevegelse og jakt. Litt større bur gir ikke rev eller mink "god livskvalitet" som regjeringen påstår er en målsetning. Pelsfarming bør forbys. Som et minimum bør det stilles krav til innhegninger med gravemuligheter for rev og svømmemuligheter for mink. Poengsummen burde vært null, men siden terningen mangler det tallet, blir det terningkast 1!
Karakter: Terningkast 1
Storfe
Dyrevernmeldingen: Forbud mot bygging av båsfjøs fra 2004. Løsdrift for alt storfe (ku, okse og kalv) skal innføres i løpet av en 20-års periode med mulighet for fleksible overgangsordninger. Alle melkekyr skal ha tilgang til liggeplasser med mykt underlag fra 2005. Påbudet skal ikke gjelde okser i løsdriftsfjøs. Påbud om utemuligheter 8 uker hvert år for alt storfe innen 10 år. Påbudet skal ikke gjelde ukastrerte okser over 6 måneder.
Vurdering: I løpet av 20 år vil de fleste fjøs måtte sjaltes ut uansett, og overgangstiden kan kortes ned uten at utgiftene blir uoverkommelige. Krav om mykt liggeunderlag for kyr er positivt. Både kyr, kalv, ungdyr og okse bør ha utemuligheter året rundt, fordi det bedrer både helse og trivsel. Terningkast 3 ligger snublende nær, men overgangstiden er for lang!
Karakter: Terningkast 2
Gris
Dyrevernmeldingen: Løsdrift for alle griser, inkludert purker i forbindelse med grising, innen 10 år.
Vurdering: Næringen selv er kritisk til fiksering av gris ved fødsel (grisen spennes fast i en metallramme hvor den knapt kan røre seg), og de fleste har allerede sluttet med denne inhumane praksisen. Bingedrift for gris er allerede innført - her var det lite nytt! Alle griser bør ha utemuligheter eller mulighet til å tryne, leke, kjøle seg ned i gjørmebad eller lignende, og bygge reir.
Karakter: Terningkast 1
Småfe (sau og geit)
Dyrevernmeldingen: Reduserte rovvilttap ved bruk av landbrukspolitiske virkemidler som sikrer en større grad av fysisk skille mellom rovvilt og beitedyr, som sau. Forskriftsregulering av sau- og geiteholdet, inkludert en forskriftsfestet presisering av ansvar for tilsyn med beitedyr.
Vurdering: Forskriften om småfe på beite har ligget i skuffen hos Landbruksdepartementet i over ett år. Landbruksministeren gikk tidligere i høst ut med forslag om egne soner for sau, egne soner for rovdyr og buffersoner mellom dem - men har moderert seg. Det er synd, for her mistet han terningkast 5!
Karakter: Terningkast 3
Reinsdyr
Dyrevernmeldingen: Sikre god overensstemmelse mellom antall reinsdyr og beiteressurser, og tilstrekkelig areal til tradisjonell drift. Reduserte tap av reinsdyr ved beitekriser og reduserte rovvilttap skal sikres ved en gjennomgang av eksisterende virkemidler og økt kompetanse i krisefôring.
Vurdering: Dette har vi hørt før! Virkemidlene har ikke hatt effekt hittil. Reduksjon av antall reinsdyr, bedre tilsyn og krisefôrlagre er nødvendig.
Karakter: Terningkast 2
Høns
Dyrevernmeldingen: En prinsipiell målsetting om løsdrift for høns. Regjeringen skal vurdere påbud om løsdrift for høns, men det er ingen konkrete planer for iverksetting.
Vurdering: I EU er ca. 9% av alle høns allerede frittgående, mot bare 6-7% i Norge. I flere av våre naboland er over 20% av alle høns frittgående. Virkemidlene må konkretiseres, og det bør fastsettes en tidsfrist for avvikling av bur.
Karakter: Terningkast 2
Kylling og kalkun
Dyrevernmeldingen: Større areal.
Vurdering: Hovedproblemet for kylling og kalkun er unaturlig rask vekst og stor kjøttfylde, med påfølgende bevegelsesproblemer. Det bør innføres importforbud mot uetisk fremavlede raser, og stilles krav til miljøberikelse (for eksempel sittepinner og skjulesteder) for fuglene.
Karakter: Terningkast 1
Oppdrettsfisk
Dyrevernmeldingen: Oppdrettsnæringen oppfordres til å opprette egne veiledninger for hold av fisk (særlig laks og ørret) i samarbeid med Fiskeri- og Landbruksdepartementene. Satsing på forskning for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett og bedre bedøvingsmetoder i forbindelse med slakting.
Vurdering: Økt forskningsinnsats er nødvendig. Men oppdrettsnasjonen Norge mangler fremdeles forskriftsfestede krav til dyrevern for oppdrett, transport og slakting av oppdrettsfisk. En forskrift bør utarbeides snarest, og dyrevelferdskrav bør inkorporeres i konsesjonsbetingelsene.
Karakter: Terningkast 2
Forsøksdyr
Dyrevernmeldingen: Etablering av en nasjonal plattform for alternativer til bruk av dyreforsøk. Opprettelse av et fond for alternativer til dyreforsøk. Regjeringen skal vurdere om regelverket for dyreforsøk bør gjennomgås.
Vurdering: En slik plattform for alternativer til dyreforsøk er allerede etablert i flere av våre naboland, så dette er på høy tid. Norge bruker flest forsøksdyr i Skandinavia, og Dyrevernalliansen savner en konkret strategi for å redusere antallet. Staten bør bevilge midler til et fond for forskningsinnsats på alternative metoder til dyreforsøk, slik som flere av våre naboland.
Karakter: Terningkast 4
Hund og katt
Dyrevernmeldingen: Forskriftsregulering av spesielt hundehold, for eksempel hold av trekkhunder eller annet hundehold i større omfang. Sikre en bedre kontroll med antall katter gjennom innføring av et offentlig krav om ID-merking for katt.
Vurdering: Bra tiltak, men Staten bør også ta det økonomiske ansvaret for hjemløse hunder, katter og andre kjæledyr.
Karakter: Terningkast 3
Andre kjæledyr, hobbydyr, dyr i sirkus og annen fremvisning av dyr
Dyrevernmeldingen: Det vil bli utarbeidet en positivliste over eksotiske dyr som tillates holdt som kjæledyr. Krypdyr (slanger, øgler, skilpadder og andre reptiler) vil fortsatt være forbudt. Det vil bli utarbeidet en positivliste over dyr som tillates framvist på sirkus. Hold av dyr i dyreparker og annen framvisning av dyr skal forskriftsreguleres.
Vurdering: En positivliste kan bli et progressivt virkemiddel til å styrke dyrevernet. At regjeringen ønsker innstramming av antall tillatte arter i sirkus, er positivt. Forskriftsregulering av dyreparker kan være positivt, men det er usikkert om situasjonen endres vesentlig i forhold til dagens praktisering av rundskriv.
Karakter: Terningkast 3
Ville dyr
Dyrevernmeldingen: Godkjenningskrav hjemlet i dyrevernloven for fangstmetoder og feller. Sterk begrensning i fang og slipp som fiskemetode. Totalforbud mot bruk av piggtråd som gjerdemateriale i husdyrgjerder.
Vurdering: Positive krav, men her bør flere tiltak iverksettes, bl.a. gjennomgang av fiskemetoder og jaktmetoder.
Karakter: Terningkast 2
Transport
Dyrevernmeldingen: Gjennomgang av regelverket som regulerer håndtering av husdyr på slakteri med tanke på styrket hensyn til dyrevelferd, samt sikre en landsdekkende nødslakteordning.
Vurdering: Dyrevernalliansen savner konkretisering. Blant annet bør opphenging av levende fjørfe på samlebånd forbys, opplæring av slakteriarbeidere påbys, og bruk av elektrisk sjokk som drivmiddel forbys. En landsdekkende nødslakteordning er et minimumskrav, og ordningen bør være gratis slik at bøndene ikke fristes til å la syke husdyr gå til vanlig slakt.
Karakter: Terningkast 1
Slakting
Dyrevernmeldingen: Gjennomgang av regelverket som regulerer transport av husdyr, spesielt vurdere forberedelser til transport, transporttid og anledning til bruk av stoppesteder ved forsendelse av husdyr til slakteri.
Vurdering: Problemet er at slakteriene sentraliseres, mens distriktspolitikken opprettholder bruk i utkantene - og transporttidene øker. Virkemidlene løser ikke problemet.
Karakter: Terningkast 1
Brann
Dyrevernmeldingen: Krav om installering av brannvarslingsanlegg i større driftsbygninger med husdyr innen 5 år.
Vurdering: Utmerket tiltak, men med dagens fordelaktige forsikringsordninger kan det gjennomføres på kortere tid.
Karakter: Terningkast 5
Internasjonalt arbeid
Dyrevernmeldingen: Norge bør være pådriver for dyrevern i WTO.
Vurdering: Viktig tiltak, for internasjonale handelsregler har stor betydning for dyrevernet. Men det bør fastslås at Norge også skal være en pådriver i andre internasjonale fora, for eksempel i OECD, som arbeider med dyreforsøk. Hittil har Norge hatt en passiv dyrevernpolitikk internasjonalt.
Karakter: Terningkast 4
Kilder
• St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd.
• Pressemelding 13. desember 2002 fra Landbruksdepartementet.
• Innst.S.nr.226 (2002-2003). Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.