For velgere spesielt opptatt av pelsdyroppdrett: Bare Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil avvikle pelsnæringen.
Partienes svar på våre spørsmål: her har de selv valgt hvor langt og grundig de ville svare.
Dyrevernalliansen er partipolitisk nøytrale, og du må selv ta stilling til hvilket parti du mener kan gjøre best innsats for dyrene.
Arbeiderpartiet om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til Ap om dyrevern
Følgende setning står under ”Levende landbruk” i Arbeiderpartiets program: "Arbeiderpartiet vil.... at håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart. Arbeiderpartiet mener at dyr har egenverdi."
Dette svarer Ap på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er Arbeiderpartiet opptatt av å gjøre noe med?
Vi er opptatt av å følge opp alle saker med utgangspunkt i den nye dyrevelferdsloven.
2. Hva mener Arbeiderpartiet om pelsdyroppdrett?
Vårt siste landsmøte fattet flertallsvedtak om at pelsdyroppdrett skal avvikles som næring. Dette er tema i den nye mat – og landbruksmeldinga og det kan ikke sies noe mer konkret om hvordan dette nå håndteres før dette arbeidet konkluderes i høst.
3. Hva mener Arbeiderpartiet om dyrevern i intensivt landbruk?
Det er viktig å ha fokus på dyrevelferd både i ekstensivt og intensivt landbruk. Det vil være et spesielt behov for å ha fokus på dette i store, intensivt drevne enheter, i kyllingproduksjon.
4. Hva mener Arbeiderpartiet om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Dyreforsøk må begrenses i størst mulig grad.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har Arbeiderpartiet oppfatninger om dette?
Vi har den oppfatning at Mattilsynet prioriterer dyrevern på en tilfredsstillende måte.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor Arbeiderpartiets representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
Rundt omkring i landet gjør mange tillitsvalgte et stort arbeid med ulike saker for å bedre dyrevelferden.
Miljøpartiet De Grønne om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til MDG om dyrevern
Miljøpartiet De Grønne har et eget underkapittel om dyrs rettigheter i sitt prinsipprogram for 2009-2013 (s. 9). I innledningen skriver de:
“Uansett hvordan man rangerer artene seg imellom, vil oppøving av evnen til empati med andre mennesker og med dyr være to sider av samme sak. Dette har vi blitt stadig flinkere til, men fremdeles krenkes og mishandles dyr i stort omfang. Som hovedregel viser all ny kunnskap om dyrefysiologi at dyrene er mer like oss enn vi før har trodd. Tvil om hva et dyr kan kjenne av smerte og ubehag må derfor komme dyret til gode; dette gjelder også fisk og mindre «tiltalende» skapninger. Miljøpartiet De Grønne mener uansett at dyr har egenverdi utover eventuell nytte for oss mennesker; av dette følger at dyr også har rettigheter som vi må respektere.”
Under punktet om økologisk landbruk (s. 4) skriver de at ” Miljøpartiet De Grønne mener også at mennesket, som den sterkeste parten i møte med andre dyr, er etisk forpliktet til å behandle dyrene med høy respekt for deres behov og naturlige livsførsel.”
I arbeidsprogrammet for 2009-2013 har MDG listet opp følgende ambisjoner under overskriften Dyrs rettigheter:
“Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for:
1. At dyrs grunnleggende rettigheter skal grunnlovsfestes, som retten til å få dekket basale behov og retten til vern mot overgrep.
2. Å flytte alt dyretilsyn til et nytt dyreverndirektorat under miljøverndepartementet.
3. Full omlegging til økologisk landbruk og sjøbruk, med innskjerpede regler for husdyrhold, dyretransport og plasskrav til oppdrettsfisk.
4. Å sikre alle husdyrarter tilgang på et naturlig utemiljø; forbud mot alle former for husdyrhold der dyr holdes fanget i små rom eller bur.
5. Snarlig forbud mot bruk av forsøksdyr til forskning, undervisning og trening, som kan erstattes av de mange gode alternativene som finnes til slik bruk av dyr; forenkling av godkjenningsordningen for bruk av pasientmateriale til forskning.
6. Forbud mot de verste formene for bruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus og «fang og slipp-fiske».
7. Å etablere hjelpesentre for hjemløse dyr i norske byer; at ideelle organisasjoner skal få økonomisk støtte til å drive behandling og omplassering av dyr.”
Dette svarer MDG på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er MDG opptatt av å gjøre noe med?
Se arbeidsprogrammet under ”Dyrs rettigheter” for de sakene vi vil prioritere. I vårt prinsipprogram gjør vi dessuten klart at vi er skeptiske til dagens dyretransporter, som ofte innebærer stor belastning for dyret. Vi er kritiske til konvensjonell fjørfeproduksjon, og mener «frittgående» høns ikke er et godt nok alternativ i seg selv. Det må satses mer på økologisk landbruk, men også i den økologiske sertifiseringen bør kravene til dyrevelferden skjerpes inn enkelte steder.
MDG er også opptatt av de dyrene som går seg vill i byen og mangler hjem. Vi ønsker å etablere hjelpesentre for hjemløse dyr i norske byer og at ideelle organisasjoner skal få økonomisk støtte til å drive behandling og omplassering av dyr.
MDG har dessuten programfestet at vi ønsker vegetariske alternativer i alle offentlige institusjoner samt å fremme forskning på vegetarisk/vegansk livsstil og vegetabilske matprodukter. Vi mener staten ikke skal involvere seg i «opplysningskontorene» for kjøtt og andre animalske produkter, men etablere et næringsuavhengig opplysningskontor for mat og helse, som også tar hensyn til dyr og miljø.
2. Hva mener MDG om pelsdyroppdrett?
Norsk lov er ennå ikke til hinder for de groveste brudd på dyrs rettigheter, og noen av de verste eksemplene finner vi innen pelsdyrnæringen. Miljøpartiet De Grønne arbeider for et totalforbud mot pelsdyroppdrett.
3. Hva mener MDG om dyrevern i intensivt landbruk?
Miljøpartiet De Grønne mener det er uetisk å behandle dyr som om de var kalde produksjonsenheter uten bevissthet og sanseegenskaper. Mange bønder er glade i dyrene de steller, og behandler dem godt, men det er samfunnets oppgave å sørge for at dette gjelder alle bønder med produksjonsdyr. Industrielt, intensivt landbruk er en stor påkjenning for både dyrene og det økologiske samspillet. Det er en viktig sak for MDG å sikre alle husdyrarter tilgang på et naturlig utemiljø inkludert et forbud mot alle former for husdyrhold der dyr holdes fanget i små rom eller bur.
4. Hva mener MDG om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Norge bruker et stort antall forsøksdyr i undervisning og forskning. Dyrene brukes som modeller for oss selv, men vi påfører dem gjerne smerter vi ellers ville kalt tortur. Samtidig er dyreforsøk en vitenskapelig upålitelig metode, som ofte gir usikre eller misvisende svar. MDG ønsker snarlig forbud mot bruk av forsøksdyr til forskning, undervisning og trening, som kan erstattes av de mange gode alternativene som finnes til slik bruk av dyr.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har MDG oppfatninger om dette?
MDG er kritiske til at dyretilsynet i Norge ligger under Mattilsynet, både av prinsipielle og pragmatiske grunner. Prinsipielt er det feil fordi dyr ikke bare er til for menneskene i form av mat eller underholdning, men har en egenverdi. Rent praktisk er denne løsningen et problem fordi Mattilsynet ikke ser ut til å prioritere dyrevelferd i sin virksomhet. Tvert i mot er det ofte slik at Mattilsynet har oppgaver som strider med hensynet til dyrene. Vi ønsker en alternativ ordning hvor dyrets egenverdi blir satt først, men er ikke sikre på om dyrepoliti er den beste ordningen i Norge. Vi foreslår heller å flytte alt dyretilsyn til et nytt dyreverndirektorat under det som i dag er Miljøverndepartementet.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor MDGs representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
Både i Trondheim og Bergen har MDGs representanter tatt initiativet til arbeidet med et offentlig støttet Dyrenes hus, hvor hjemløse dyr skal få stell, behandling og hjelp til å finne et nytt hjem. Slik kan den spredte innsatsen fra frivillige organisasjoner samles og styrkes, få en forutsigbar inntekt, og folk vil vite hvor de skal gå for å bli fosterhjem, for å finne en mistet katt eller søke råd. Vi vet at Trondheim MDG har foreslått i sitt program å lage en egen budsjettpost i Kommunebudsjettet for støtte til frivillige organisasjoner som jobber med dyrevern lokalt. Bergen MDG sitter ikke i Bystyret ennå, men kommer til å jobbe for å se på fordelene ved obligatorisk ID-merking av kjæledyr, i tillegg til at de ønsker at Bystyret skal sette av midler til programmer for kastrasjon og sterilisering av katter. I Bergen jobber de også for at kommunen skal nekte sirkus med dyr å benytte kommunale anlegg, og for at det skal bli bedre tilbud av vegetarisk mat i byen.
I Oslo går MDG til valg blant annet på å sikre en grønn parkkorridor langs fjorden og åpne opp byens elveløp, som begge deler er viktig for dyrene så vel som menneskene som vi deler byen med.
Våre representanter rundt omkring har også vært aktive i pelsdebatten, blant annet ved å gå aktivt ut i media i saken. Det er dessuten et viktig sak for MDG å sikre områdene for ville dyr ved å kreve at kommunale utbyggingsplaner skal ta hensyn til dyrene. Det må bygges viltoverganger eller -underganger der mange dyr krysser veien.
Fremskrittspartiet om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til FrP om dyrevern
Fremskrittspartiet skriver følgende under ”Landbruk” i partiprogrammet for 2009-2013 (s 15):
"Norge skal ha et sterkt dyrevern. Personer som har vist seg uskikket til å holde dyr, skal umiddelbart miste retten til dyrehold. Vi vil gradvis avvikle offentlige subsidier til pelsdyrnæringen. Vi vil også gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen, med sikte på forbedringer.
Dette svarer FrP på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er FrP opptatt av å gjøre noe med?
FrP er for tiden opptatt av oppfølgingen av rovviltforliket og dets innvirkning på husdyrhold i områder hvor rovvilt forekommer.
I sommer har FrP vært oppmerksom på eventuelle utsettinger av kjæledyr grunnet fellesferien, hvor hunder og katter er blitt overlatt til seg selv eller i enkelte tilfeller blitt avlivet på bestialsk vis.
FrP er også bekymret for den kommende utfordringen når tamrein på sommerbeite skal overføres til vinterbeite, med tanke på at det er for store tamreinbestander i forhold til beitegrunnlag i flere av reinbeitedistriktene i Nord-Norge og spesielt på Finnmarksvidda.
2. Hva mener FrP om pelsdyroppdrett?
FrP gikk i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 inn for å fjerne alle støtteordninger til pelsdyroppdrett.
I Norge er det for tiden i underkant av 350 pelsdyrfarmer. Til sammen rundt 2.300 personer er tilknyttet næringen. Med tanke på at pelsdyrnæringen i Norge har nærmere 500 millioner kroner i eksportinntekter i 2011, mener FrP det er økonomisk og etisk uforsvarlig å subsidiere denne næringen.
FrP vil ikke gå inn for å legge ned en hel næring, men vil stille strenge krav til de aktører som velger å drive med pelsdyroppdrett i Norge. FrP vil også forvente av Mattilsynet og av aktørene selv at de rapporterer og har jevnlig kontroll med næringen slik at useriøse næringsaktører som bryter regelverket blir stoppet raskt og eventuelt blir fratatt muligheten til å drive denne type næring i overskuelig fremtid. FrP er positiv til at pelsdyrnæringen har iverksatt et selvpålagt sertifiseringssystem.
FrP frykter at nedleggelse av pelsdyroppdrett i Norge vil medføre at hele eller deler av næringen kan flytte til land som ikke har den type krav til dyrevelferd som i Norge, noe som igjen kan medføre dårligere dyrekvalitet som i hovedsak skyldes dårlig dyrevelferd.
3. Hva mener FrP om dyrevern i intensivt landbruk?
FrP er for større lønnsomme gårdsbruk med større dyrebesetninger. Imidlertid er FrP ikke villig til å fire på de kvalitative kravene til dyrehold, dyrehelse og dyrevelferden. Dette må aktørene ivareta uavhengig av brukets størrelse og kravene blir gjerne større dess større bruk og bestander den enkelte skal ivareta gjennom den daglige driften.
FrP mener at større enkeltbruk eller samdrifter kan være med å bedre den døgnkontinuerlige dyrevelferden med høyere bemanning samt gjerne mer samlet kompetanse om dyrehelse og dyrehold enn dagens småbruk hvor gårdbrukeren i hovedsak driver husdyrholdet som tilleggsnæring.
4. Hva mener FrP om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
FrP er opptatt av at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. FrP er opptatt av at det må arbeides med alternativer til dyreforsøk for på lang sikt å kunne begrense omfanget. Det er viktig med en god kontroll av slike forsøk, og at arbeidet med å finne alternativer ikke stanser opp.
FrP mener dyreforsøk kan være etisk forsvarlig i de tilfeller det er snakk om medisinsk forskning på blant annet livsstilsykdommer som forekommer hos mennesker og forebygging av disse.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har FrP oppfatninger om dette?
FrP har registrert at rundt 25 pst av Mattilsynets tilsynsvirksomhet er tilknyttet dyrevelferd. FrP er kritisk til den lave andel av uanmeldte tilsynsbesøk som blir gjennomført og ønsker denne intensivert.
Etter at tidligere Statens dyrehelsetilsyn ble slått sammen med Næringsmiddeltilsynet og andre tilsynsorganer i 2004, mener FrP at tiden er overmoden for en gjennomgang og evaluering av Mattilsynet med hensyn til aktiviteten rundt tilsyn med dyrehelse og dyrevelferd.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor FrPs representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
FrP er kjent med at enkelt lokale kommunestyregrupper i forbindelse med kommunebudsjettet i deres kommune, har foreslått å bevilge penger til dyrevernorganisasjoner eller særskilte institusjoner som blant annet håndterer skadde eller utsatte dyr.
Kristelig Folkeparti om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til KrF om dyrevern
KrF har eget avsnitt om dyrevern og dyrehelse (under Landsbrukspolitikk) i sitt program. Der står det:
“Transport av dyr og matvarer er en miljøutfordring. Nødvendig transport må ta hensyn til dyrenes helse og stressnivå. Lokal produksjon og omsetning gir en miljømessig gevinst. Forbrukerinformasjon er en viktig pådriverfaktor for kvalitet og skaper sunn konkurranse. Alle landbruksvarer må merkes med opprinnelsesland og produsentkode. Næringsmiddelindustrien er en viktig arbeidsintensiv distriktsnæring som må sikres råstoff. Den må drives på en måte som tilfredsstiller høye miljø- og hygienekrav.
Alt dyrehold skal baseres på god dyrevelferd, og avliving skal skje raskt og uten unødig lidelse. Det må ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som fremskaffer individer uten dyrenes naturlige instinkter og egenart.”
Dette svarer KrF på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er KrF opptatt av å gjøre noe med?
KrF vil sikre strenge krav til leveforhold for husdyr som så langt mulig ivaretar dyrenes naturlige behov. Vi vil opprettholde forbudet mot hold av reptiler i private hjem.
2. Hva mener KrF om pelsdyroppdrett?
KrF går ikke for avvikling av næringen, men står fremdeles for at det må stilles klare krav til bedring av driftsformer, slik vi også var med på å kreve gjennom Samarbeidsregjeringens stortingsmelding i forrige periode. KrF vil arbeide for at de forbedringstiltakene som pelsdyrnæringen har gjennomført blir videreført, slik at dyrevelferden i næringen blir bedre og stille krav til dokumentasjon av dette. Pelsdyrnæringen har selv foreslått ulike tiltak, men KrF mener at tiltakene ikke er tilstrekkelige. Derfor er det også behov for bedre og tettere oppfølging av pelsdyrnæringen gjennom strengere kontroll. Da må Mattilsynet tilføres økte ressurser. Derfor foreslo KrF å styrke Mattilsynet med i alt 10 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2011, men fikk ikke flertall for dette forslaget.
3. Hva mener KrF om dyrevern i intensivt landbruk?
I forbindelse med behandlingen av dyrevernloven i 2009 støttet KrF regjeringens forslag om å innføre begrepet ”dyrs egenverdi” for å tydeliggjøre at dyr har en verdi i seg selv uavhengig av den nytteverdien dyr har for mennesker. Derfor mener KrF at effektivitetskravene ikke må bli så strenge at det går utover dyrevelferden. KrF ønsker en variert bruksstruktur. Strukturutviklingen i landbruket med færre og større gårder, samt færre og større slakterier fører til lengre dyretransporter.
4. Hva mener KrF om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Vi vil begrense omfanget av dyreforsøk, og erstatte dette mest mulig med moderne teknologi.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har KrF oppfatninger om dette?
Vi har ingen holdepunkter for å hevde at Mattilsynet ikke prioriterer dyrevelferd, men vil sikre at tilsynsmyndighetene får nok ressurser til å håndtere det ansvar de pålegges. Derfor foreslo KrF å styrke Mattilsynet med i alt 10 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2011, men fikk ikke flertall for dette forslaget.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor KrFs representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
Det finnes sikkert slike eksempler, men vi har dessverre ingen slik oversikt.
Høyre om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til Høyre om dyrevern
Høyre omtaler dyrevern i sitt program under kapitlet om jordbruk. Der står det:
"For å styrke jordbruket vil Høyre...
- sikre god og anstendig dyrevelferd.
- sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen."
Dette svarer Høyre på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er Høyre opptatt av å gjøre noe med?
Høyre har programfestet at vi vil sikre en god og anstendig dyrevelferd. Konkret kan nevnes at da Stortinget behandlet lov om dyrevelferd var Høyre pådriver for at dyrs egenverdi skulle lovfestes. Vi foreslo også at det nå utredes å innføre en kompensasjonsordning til personer og organisasjoner som gjør samfunnsgavnlig arbeid i form av å ta vare på forvillede og hjelpeløse dyr. Høyre understreket også i forbindelse med loven at det må stilles romslige budsjettrammer til disposisjon for dyrevernnemndene.
Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve har nylig engasjert seg i spørsmålet om kastrering av hanngriser, og stilte Landbruks- og matministeren spørsmål om å erstatte denne praksisen med bruk av vaksine i Norge. Høyre foreslo i vårt alternative budsjett for 2011 å prioritere økt støtte til dyrevernorganisasjonene. Vi ville styrke bevilgningene til Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen i Norge med 150.000 kroner hver. Vi ønsker også å bevilge 100.000 kroner til NOAH.
2. Hva mener Høyre om pelsdyroppdrett?
Høyres holdning til pelsdyroppdrett har vært positiv. Dyrehold inngår som en viktig del av vårt samfunn og vår kultur, og landbruket er en viktig næring i det norske samfunnet. Så er heller ikke vi uberørt av oppslag om dyr som lider i bur, og vi støttet de grep som ble tatt av næringen selv og Landbruks- og matministeren. Vi har forståelse for at dyrevernorganisasjoner ønsker å avskaffe næringen umiddelbart, men vi føler samtidig et ansvar for å gi næringen forutberegnelighet. Stortinget sa i 2003 at de skal få frem til 2013 før det skal vurderes om driftsformene er slik at dyrevelferden blir god nok. Vi antar at regjeringen i 2013 vil ”gjøre opp status” og at saken vil bli gjenstand for en bred debatt i Stortinget.
3. Hva mener partiet om dyrevern i intensivt landbruk?
Hva som menes med intensivt landbruk er ikke nødvendigvis klart definert, og i Norge er også de fleste større gårdsbruk relativt sett små. Høyre mener at alle dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet, og funksjonsfriske dyr skal være en forutsetning for alle typer avl. Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Verken at man driver ”smått” og ”på si” eller stort kan være noen unnskyldning for et dyrehold som ikke tilfredsstiller lovens krav til dyrehelse og dyrevelferd.
4. Hva mener Høyre om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Da lov om dyrevelferd ble vedtatt i Stortinget, sluttet partiene seg til Stoltenberg-regjeringens forslag til § 13 om Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet. Med denne lovendringen ble det tydeliggjort at bestemmelsen også omfatter dyr i medisinsk virksomhet, herunder bl.a. transgene dyr, kloning av dyr og bruk av klonede dyr til å utvikle eller produsere legemidler, andre kjemiske produkter, eller for å produsere levende celler, vev og organer. Det var en svakhet i forsøksdyrlovgivningen at enkelte dyr som har vært brukt i forsøk eller tilstøtende aktivitet, falt utenfor deler av regelverket. Det er svært viktig at omfanget av påkjenninger og belastninger ikke blir større enn det som er strengt nødvendig.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har Høyre oppfatninger om dette?
Høyre har ment at det var riktig å lovfeste dyrevernnemndene som en del av Mattilsynet og at dette gir et bedre og mer samlet kontrollapparat. Vi har uttalt at dyrevernnemndene må bestå av både lekmanns- og veterinær kompetanse for å ivareta et helhetlig tilsyn og sikre riktige avgjørelser. Det vil heller ikke være like enkelt for lekfolk alltid å kunne ta stilling til alle problemstillinger som kan dukke opp under inspeksjoner dersom disse problemstillingene er av veterinærfaglig karakter. Det er viktig at dyrevernnemndene ikke får et for lokalt preg og at man ser nærmere på hvor mange dyrevernnemnder det er hensiktsmessig å ha og hvor stort område disse skal dekke. Det må stilles romslige budsjettrammer til disposisjon for dyrevernnemndene slik at en god hyppighet av inspeksjoner kan gjennomføres.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor Høyres representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
Som eksempel kan nevnes at Oslo kommune har bevilget penger til Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus, som driver et hjelpesenter i Mosseveien. De hjelper årlig 700 til 1000 dyr.
Senterpartiet om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til Sp om dyrevern
Senterpartiet omtaler dyrevelferd i punktet under Miljøvennlig landbruk (s. 97) i prinsipprogrammet for 2009-2013:
"Forbrukerne må også ha tillit til at norsk mat er produsert med helse‐ og miljøvennlige metoder og med hensyn til dyrenes velferd. Senterpartiet vil støtte tiltak som fører til at dyr kan leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Senterpartiet vil bekjempe dyremishandling."
Vi har ikke lykkes i å få svar fra Sp på spørsmålene vi har stilt.
Sosialistisk Venstreparti om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til SV om dyrevern
Sosialistisk Venstreparti omtaler dyrevern under punktet Landbruk (s 21) i arbeidsprogrammet for 2009-2013:
” SV vil arbeide for at landbruket skal få rammebetingelser som gjør at det kan bli mer miljøvennlig, ikke minst ved å bidra til kortreist mat. For å imøtekomme nye krav til dyrehelse og dyrevelferd må støtteordningene til modernisering av driftsapparatet styrkes. SV vil arbeide for at 15 prosent av all landbruksproduksjon og av alt forbruk av landbruksvarer er økologisk i 2015.”
Videre skriver de:
"Alt husdyrhold, ikke minst i landbruket, skal foregå på måter som er dyreetisk forsvarlig. SV vil arbeide for en styrking av dyrevernet i Norge og internasjonalt, og vil føre det eksisterende systemet for fysisk oppsyn med tamdyrsbesetninger tilbake til et effektivt nivå for å sikre etisk og hygienisk forsvarlig dyrehold. Ved innføring av nye dyrevernsregler som medfører større investeringskostnader for landbruket, vil SV arbeide for at det gis investeringstilskudd til nødvendig ombygging og omlegging av produksjonen.
Erfaringene hittil tyder på at det er vanskelig å ha en pelsdyrproduksjon som sikrer god dyrevelferd. SV vil derfor arbeide for et forbud mot pelsdyrproduksjon i Norge."
Vi har ikke lykkes i få svar fra SV på spørsmålene vi har stilt.
Venstre om dyrevern
Dette sier partiprogrammet til Venstre om dyrevern
Venstre har et eget punkt om Dyrevern under Biologisk mangfold – naturvern i partiprogrammet for 2009-2013. Der skriver de:
”Venstre mener dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt. Derfor vil Venstre:
- Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av forsøksdyr og transport av dyr.
- Innføre en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd.
- Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig.”
Dette svarer Venstre på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er Venstre opptatt av å gjøre noe med?
Venstres utgangspunkt er at dyr har en verdi i seg selv, og skal behandles med respekt. Aktivt dyrevern er målestokk på vår kulturelle utvikling (se punkter ovenfor fra programmet).
I løpet av denne stortingsperioden har vi særlig engasjert oss for en styrt avvikling av pelsdyrhold, ettersom det er tydelig at bransjen ikke kommer til å overholde kravene om tilfredsstillende dyrevelferd. Vi har også bedt om at det fastsettes klare minimumsstandarder for dyrevelferd for ulike typer benyttelse av dyr.
2. Hva mener Venstre om pelsdyroppdrett?
Dyrenes velferd skal settes i første rekke. Erfaringer fra andre land tilsier at det ikke er mulig å ha en lønnsom næring hvis man setter dyrenes behov først gjennom krav til dyrevelferd. Venstre vil derfor ha en omstillingsstøtte til pelsdyroppdrettere og styrt avvikling av bransjen.
3. Hva mener Venstre om dyrevern i intensivt landbruk?
Det er en utfordring å ivareta dyrevelferden når intensitet og effektivitet skal økes i landbruket. Generelt må det fastsettes minimumsstandarder for dyrevelferd, som skal gjelde for alle typer landbruk. Venstre er også generelt positive til tiltak for å øke andelen økologisk landbruk i Norge.
4. Hva mener Venstre om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Venstre vil innskrenke mulighetene til å benytte dyr til kosmetiske formål. I medisinsk forskning er det en debatt om bruk av forsøksdyr. Denne følger vi med interesse, og vi imøteser gjerne en avvikling av medisinsk bruk av forsøksdyr forutsatt at dette er medisinsk forsvarlig. Uansett formål skal forsøksdyrs velferd ivaretas gjennom minimumsstandarder.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har Venstre oppfatninger om dette?
Vi har registrert kritikken mot Mattilsynet. Venstre var i 2003 selv med på å tilrettelegge for dagens ordning der dyrevelferd ble en del av det nye Mattilsynets samlede mandat, med det mål at tilsynet skulle få et helhetsansvar og -overblikk som også kom dyrevelferden til gode. I dag gjennomfører både Riksrevisjonen en forvaltningsrevisjon av tilsynet, og Mattilsynet selv en vurdering av sine organisatoriske føringer. Vi er åpen for en evaluering av Mattilsynets mandat og organisering i lys av dette, men dette vil vi måtte komme tilbake til i forbindelse med neste Stortingsvalg.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor Venstres representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
Mange av våre fylkes- og lokallag har i særlig grad engasjert seg i saken om pelsdyroppdrett, og tatt denne debatten også lokalt. I tillegg deltok mange av våre lokallag på vår høring om dyrevelferd i Stortinget, og løftet debatter lokalt i etterkant. Av andre eksempler er Bergen Venstres ønske om et Dyrenes Hus.
Rødt
Dette sier partiprogrammet til Rødt om dyrevern
Rødt har et eget kapittel om dyrevern i sitt arbeidsprogram for 2010-2012. Der står det følgende:
"Pelsdyroppdrett
Det finnes ca. 600 pelsdyrfarmer i Norge og ca. 700 000 pelsdyr innenfor pelsdyrindustrien. Disse lever under forhold som fører til stor belastning for dyra og har i mange land blitt kategorisert som dyremishandling.
Farmene fører til store forurensinger fra avrenninger (ekskrementer) og dumping av dyreskrotter. Næringa mottar ca. 70 millioner fra staten hvert år, sjøl om næringa har få arbeidsplasser. Rødt vil fjerne all statlig støtte til pelsdyrindustrien og jobbe for ei kraftig forbedring av forholdene på farmene, både for dyrenes og miljøets skyld. I dagens samfunn finnes det gode og også bedre alternativer enn pels."
Rødt har også programfestet at de er for at rettssystemet skal slå hardere ned på dyremishandling både privat og i industrisammenheng, og at er mot kosmetikkindustriens forsøk på dyr.
Dette svarer Rødt på våre spørsmål om dyrevern
1. Hvilke konkrete dyrevernsaker er Rødt opptatt av å gjøre noe med?
Rødt vil fjerne all statlig støtte til pelsdyrindustrien og jobbe for ei kraftig forbedring av forholdene på farmene, både for dyrenes og miljøets skyld.
2. Hva mener Rødt om pelsdyroppdrett?
Det finnes ca. 300 pelsdyrfarmer i Norge. Pelsdyra lever under forhold som fører til stor belastning for dyra og har i mange land blitt kategorisert som dyremishandling.
Farmene fører til store forurensinger fra avrenninger (ekskrementer) og dumping av dyreskrotter. Næringa mottar ca. 50 millioner fra staten hvert år, sjøl om næringa har få arbeidsplasser. Rødt vil fjerne all statlig støtte til pelsdyrindustrien og jobbe for ei kraftig forbedring av forholdene på farmene, både for dyrenes og miljøets skyld. I dagens samfunn finnes det gode og også bedre alternativer enn pels.
3. Hva mener Rødt om dyrevern i intensivt landbruk?
I vår forståelse av intensivt landbruk betyr det at inntjeninga for eier er viktigere enn velferden for dyra. Rødt er for et sterkt landbruk som baserer seg på lokale ressurser i distrikts-Norge og som driver innenfor økologisk forsvarlige rammer. Et slikt landbruk er ei forutsetning for å brødfø alle som bor på jorda. Det er også nødvendig for å unngå ressursødelegging og de helse- og dyrevernproblemene som systematisk følger i kjølvannet av industrijordbruk og frihandel med mat.
4. Hva mener Rødt om dyreforsøk, og mulighetene for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder?
Rødt er mot kosmetikkindustriens forsøk på dyr. Hvis en vare ikke kan produseres uten at dyra lider får de la være å produsere den varen.
5. Mattilsynet har møtt kritikk for ikke å prioritere dyrevern høyt nok. Har Rødt oppfatninger om dette?
Når f.eks. pelsdyrfarmen drives sånn at dyra lider og Mattilsynet ikke stenger farmen prioriterer de ikke dette arbeidet høyt nok. Rødt er for at rettssystemet skal slå hardere ned på dyremishandling både privat og i industrisammenheng.
6. Har dere eksempler på lokalpolitiske saker hvor partiets representanter har jobbet for bedre dyrevelferd?
I Gjøvik har vi jobba mot opprettelse av minkfarm.
