Pelsdyroppdrett gir få arbeidsplasser

Publisert tirsdag 22.03.11

Pelsdyroppdrett gir få arbeidsplasser i Norge. Næringen er ikke bygdeutviklende og ikke attraktiv for kvinner. De få årsverkene som pelsdyroppdrettet gir, er utrygge, fordi næringen er så konjunkturutsatt.

Få arbeidsplasser i pelsdyrnæringen

Pelsdyrnæringen i Norge er liten målt i arbeidsplasser. Antallet arbeidsplasser i pelsnæringen er ikke flere enn i en middels norsk bedrift.

I 2009 ga pelsdyrnæringen 300-500 årsverk, inklusive fôrkjøkken og sesongarbeid. På dette tidspunktet var det 345 pelsdyrfarmer i Norge.

Pelsdyroppdrett er en tilleggsnæring

Pelsdyroppdrett er en tilleggsnæring. På bruk der pels er eneste tilleggsnæring utgjør det ca. 35% av inntektene til arbeidstageren. Pelsdyroppdretterne har altså flere inntektskilder. Inntektene fra pelsdyrene er ikke viktige nok til å være det eneste levebrødet for næringsutøverne.

At pelsdyroppdrettet er en tilleggsinntekt, betyr heldigvis også at oppdretterne har annen type kompetanse de kan bruke til å skaffe seg inntekt. Dette vil gjøre det lettere for dem å omstille seg til annet arbeid den dagen pelsdyroppdrett avvikles i Norge.

Pelsdyroppdrett skaper ikke trygge arbeidsplasser

Ønsker du deg en trygg arbeidsplass, er pelsdyroppdrett ikke tingen. Pelsnæringen er sterkt konjunkturavhengig. Prisene på pelsskinn svinger, og disse uberegnelige endringene er noe av det som karakteriserer næringen. I dårlige tider har mange pelsdyrfarmer måttet legge ned. Pelsdyroppdrett bidrar derfor ikke til å skape trygge arbeidsplasser i distriktene.

Pelsdyroppdrett er ikke bygdeutviklende, og ingen kvinnenæring

Pelsdyrnæringen skaper få andre arbeidsplasser, og har ingen synergieffekt i form av turisme, kulturlandskap eller lignende. Tvert om er pelsdyroppdrett et problem for turisme i ethvert område. Det kan lukte stramt gjødsel fra farmene, og de ser ikke pene ut i landskapet.

Teknologisk bidrar heller ikke pelsdyroppdrettet til utvikling av utkant-Norge. Pelsdyroppdrett drives på omtrent samme måte i dag som for hundre år siden. Næringa har derfor ikke bidratt til innovasjon eller ny teknologi.

Pelsdyroppdrett er heller ikke en kvinnenæring. I Pelsdyrnæringa er det bare 6,5% kvinnelige brukere, mot 14% kvinner ellers i landbruket. Pelsdyroppdrett er altså ikke noe å satse på for kommuner som ønsker å trekke til seg kvinner.

Kilder
- Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, Pelsdyroppdrett - utvalgte emner, 2008.
- Reinert, E. S., Jordbruk, distriktspolitikk og økonomisk teori: Schumpetariansk konkurranse som middel til mangfold og velstand i jordbruket, Norsk investorforums skriftsserie nr. 1/1997 kp. 1.3.3.
- Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket.

Bli medlem!

Bli medlem!

Hjelp dyrene med et bidrag!

Hjelp dyrene med et bidrag!

Spørreundersøkelse

Si din mening!

Visste du at du finner oversikt over hva som er testet på dyr på dyrevern.no/dyretesting?
Ja!
Nei!
Vet ikke