Dyrevernalliansen arbeidet for en ny dyrevelferdslov i lang tid. Da dyrevernmeldingen ble behandlet av Stortinget i 2003, var en ny dyrevelferdslov ett av Dyrevernalliansens hovedkrav.
- Flere bestemmelser er modernisert, men det er få innholdsmessige endringer, sier juridisk rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Hun var med i ressursgruppen som utarbeidet utkastet til den nye dyrevelferdsloven, men er skuffet over Landbruksdepartementets manglende ambisjonsnivå.
Dyrs status
Dyrevernalliansen etterlyser en endring av dyrs rettslige status. Etter gjeldende rett er dyr å regne som ting. De har ingen rettigheter. I EU har derimot dyr fått rettslig status som sansende individer. Dyrevernalliansen mener det er på høy tid at dyr får status som individer med egne rettigheter i Norge.
Forsøksdyr
Dyrevernalliansen mener også at lovutkastet gir for dårlig vern til forsøksdyr. Blant annet bør det innføres forbud mot spesielt smertevoldende dyreforsøk, og dyreforsøk som utføres uten praktisk nytteverdi.
Dyr i landbruket
Lovforslaget legger til grunn at dyrs mentale og fysiske behov skal dekkes, men dette harmonerer ikke med hvordan for eksempel burhøns og pelsdyr holdes i fangenskap i dag. Dyrevernalliansen mener det er behov for konkrete forbud mot å holde dyr varig innesperret i små bur.
Videre arbeid med dyrevernloven
Dyrevelferdsloven sendes først på høring, og skal deretter behandles på nytt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Så skal lovutkastet sendes til Stortinget for gjennomgang og vedtagelse.
- Dyrene står ikke helt alene. Dyrevernalliansen vil følge dyrevelferdsloven helt til den er vedtatt, og arbeide for at den blir forbedret i dyrenes favør, fastslår Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Kilde:
- Landbruks- og matdepartementet, Forslag til dyrevelferdslov på høring, 16 november 2007.
