Publikum krever eget "dyrepoliti"
På internett sirkulerer flere opprop der folk krever et norsk "dyrepoliti". Facebookgruppa "Ja til dyrepoliti i Norge" er én av dem, og listen på nettstedet underskrift.no en annen. Til sammen har de samlet mange titalls tusen mennesker som krever et sterkere rettsvern for dyr.
I Norge er det Mattilsynet som har det overordnede ansvaret for dyrevern. De som krever et eget "dyrepoliti" mener at Mattilsynet ikke prioriterer dyrevelferdsarbeidet høyt nok. De krever en egen etat med ansvar for dyrevelferden.
I høst overrakte frivillige underskriftene med krav om dyrepoliti til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp). Landbruksministeren var likevel ikke villig til å følge oppfordringen.
Dyrevernalliansen fremmer kravet om "dyrepoliti"
I likhet med publikum har Dyrevernalliansen sett seg lei på Mattilsynets manglende prioritering av dyrevern. Dyrevernalliansen er enig med publikum i at ansvaret for dyrevern bør trekkes ut av Mattilsynet, og legges til et eget dyreverndirektorat.
I Mattilsynet kan det virke som om næringsinteresser og hygienen i restauranter går på bekostning av hensynet til levende dyr. Dessuten gir det å plassere dyrs rettigheter under Mattilsynet et inntrykk av at dyr kun har verdi som mat.
Mattilsynet nedprioriterer dyrevern
Dyrevernalliansen får nesten ukentlig meldinger fra publikummere som er misfornøyde med Mattilsynets innsats for dyr. Mange klager over at Mattilsynet ikke rykker ut ved tips om dyremishandling.
- De mange dyretragediene som avdekkes hvert år vitner om at Mattilsynet ikke har gjort jobben sin.
- Avsløringene av dyremishandling i pelsdyroppdrettet viser at Mattilsynet ikke har ført tilstrekkelig tilsyn med næringen.
- Også i slakteriene har det gang på gang blitt avdekket lovbrudd som Mattilsynet burde forebygget gjennom inspeksjoner, vedtak og forskrifter.
Ny dyrevelferdslov gir muligheten til et "dyrepoliti"
Den nye dyrevelferdsloven begynner å gjelde fra januar 2010. Da får Mattilsynet flere muligheter til å stoppe dyremishandling enn de hadde før.
For eksempel vil Mattilsynet kunne ilegge dyreforbud overfor personer som grovt eller gjentatte ganger har begått alvorlig dyremishandling. De vil også kunne ilegge dyremishandlere overtredelsesgebyr, som i praksis vil virke omtrent som en bot.
Juridisk rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen var med i ressursgruppen for lovarbeidet, og arbeidet for å få vedtatt de nye bestemmelsene. Men en ny lov hjelper lite hvis den ikke blir brukt. - Selv om nye bestemmelser i dyrevelferdsloven kan gi dyrene bedre rettsvern, hjelper de ingenting så lenge Mattilsynet nedprioriterer dyrevern, påpeker hun.
- Skal den nye dyrevelferdsloven komme til nytte, bør det opprettes en egen dyrevernetat som blir spesialisert på dyremishandlingssaker, sier Kleveland. Dyrevernetaten bør både inspisere dyrehold, rykke ut til dyr i nød, og jobbe med å modernisere forskriftene som gjelder.
Dyrevernalliansen har sendt brev til Landbruks- og matdepartementet der vi gjør det klart at organisasjonen stiller seg bak kravet om en egen etat med ansvar for dyrevern. Vi vil også ta opp denne saken i politiske sammenhenger fremover.
Dyrevern ut av Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet
Dyrevernalliansen mener også at ansvaret for dyrevern bør flyttes fra vekk fra næringsdepartementene Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Næringsdepartementene har ansvar for å fremme næringsinteresser, som ofte går på tross av dyrevern. At dyrevern ligger under Landbruks- og Fiskeridepartementet, er omtrent som om miljøvern skulle ligge under Olje- og energidepartementet.
I Danmark ligger ansvaret for dyrevern under Justisdepartementet. I Norge ville det være naturlig å legge dyrevern under Miljøverdepartementet.
Støtt kravet om et norsk "dyrepoliti" - meld deg inn i Dyrevernalliansen!