Dyrevernalliansen mener et mål må være å forebygge dyremishandling, fremfor å straffe i etterkant.
I dag kan dyremishandlere frakjennes retten til å ha dyr gjennom dom. Dette er en tungvint løsning, fordi domstolene har lang behandlingstid og politi og påtalemyndighet har varierende kunnskaper om dyrehold.
Dyrevernalliansen mener en bedre løsning vil være å gi Mattilsynet myndighet til å ilegge dyreplagere ”dyreforbud”. Denne ordningen er allerede innført i Sverige, og fungerer tilfredsstillende der. Dette vil senke behandlingstiden, slik at dyr i nød raskere kan reddes. Mattilsynet har spesialkompetanse om dyr, og samlet vil dette styrke dyrs rettssikkerhet. I tillegg vil også dyreeierens rettsikkerhet kunne ivaretas bedre, fordi vedkommende får mulighet til både å klage på vedtaket, og til å reise sak for domstolene.
Til sammenligning har politiet i Norge allerede hjemmel til å vedta forbud mot anskaffelse av hund etter hundeloven.
I dag føres ingen kontroll med at personer som er fradømt retten til å ha dyr, overholder dommen. Dyrevernalliansen mener derfor det bør opprettes et sentralt register over alle personer med dyreforbud. Slik kan myndighetene kontrollere at dyr ikke lider overlast hos uegnede eiere. Også denne løsningen er for øyeblikket til utredning i Sverige.
Kilder
• Djurskyddsmyndigheten, De tre olika tilsynsmyndigheternas ansvar inom djurskyddstilsynen i Sverige, brev av 21. mars 2005.
• Djurskyddsmyndigheten, Ny dyrevernlov i Norge – Fremtidig dyrehold. Mattilsynets ref. 04/810, brev av 31. mars 2005 til Mattilsynet.
• Lov om hundehold av 4. juli 2003 nr. 74 ( hundeloven) § 22.
• Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73 § 32.