I begynnelsen av april måtte Mattilsynet avlive 68 underernærte sauer på en gård i Gudbrandsdalen.[1] 31 dyr var allerede døde av sult. I februar tidligere på året ble dyrevernnemnda i Skjåk varslet om en gård der kyr sto i møkk til buken, hadde forvokste klauver og ustelte sår.[2] I midten av april ble enda en ny dyretragedie oppdaget, denne gang i Vest-Agder. Rundt 70 avmagrede sauer ble funnet i et fjøs, og flere var så svake at de måtte avlives.[3] Dette er bare noen av eksemplene på dyretragediene som har vært avdekket i løpet av kort tid.
| Oppdager eller mistenker du vanskjøtsel, så meld fra til Mattilsynet på tel. 06040. Husk at du må oppgi adresse til stedet der vanskjøtselen skjer, og helst navn på den ansvarlige. Jo mer informasjon du ellers kan bidra med, jo større er sjansen for at dyrene får hjelp. Har du for eksempel mulighet til å ta bilder av forholdene, så gjør det! |
Det beste ville naturligvis være å forebygge dyretragediene i å oppstå hos gårdbrukeren. Per dags dato finnes ikke statistisk pålitelig informasjon som gir klare indikasjoner på hovedårsaker som er mulige å forebygge effektivt i stor skala.
Må rykke ut ved tips
Siden det åpenbart er vanskelig å forebygge dyretragediene på målrettet vis, er muligheten til å oppdage begynnende tragedier avgjørende. I denne forbindelse er det viktig at Mattilsynet får tildelt tilstrekkelige ressurser øremerket dyrevelferd til at de kan reagere raskt og adekvat på tips.
Krav om rutinekontroller
Gode rutinekontroller er imidlertid også viktig, ikke minst for å identifisere gårdsbruk hvor renhold og dyrestell er kritikkverdig og kan utvikle seg til dyretragedier. Dyrevernalliansen støtter Veterinærforeningens forslag om jevnlige obligatoriske veterinærkontroller.[4] Vi mener likevel at myndighetene har et overordnet ansvar for å føre kontroll med at dyretragedier ikke utvikler seg.
Mattilsynet fører bare "risikobasert tilsyn", og mener de ikke har ressurser til rutinekontroller. Dette skjer på tross av at de selv innrømmer at det ikke finnes etablerte systemer for risikokontroll med dyrevelferd:
Det finnes ikke ”...noe internasjonalt anerkjent prinsipp for risikobasert tilsyn med dyrevelferd. Dyretragedier skyldes dessuten ofte uforutsette hendelser som unndrar seg vanlig risikovurdering.”[5]
Kunnskap om årsakene
Med bedre kunnskap om hvorfor og hvordan dyretragediene utvikler seg, blir de lettere å forebygge. For å kunne bedre tilsynet på sikt, bør Landbruks- og matdepartementet derfor sørge for midler til forskning på vanskjøtsel av dyr.
Bedre etterforskning og dokumentasjon
God dokumentasjon av forholdene rundt dyretragediene er viktig i forbindelse med både rettssaker og forvaltningsutøvelse. I denne forbindelse kan det være nyttig med ekstra kompetanse innen rettsmedisin og etterforskning av dyremishandlingssaker. I løpet av de senere årene er det utgitt en del faglitteratur om disse emnene. I Sverige har politiet også vært kurset i dette av eksperter på området. Dyrevernalliansen tror både Mattilsynet og norsk politi kan ha nytte av tilsvarende kompetanseheving.
Økte budsjetter
I et brev til landbruks- og matminister terje Riis-Johansen (Sp) fastslår Dyrevernalliansen at det må avsettes øremerkede midler over statsbudsjettet til bekjempelse av dyretragediene. Et hovedproblem er at Mattilsynet har for lite ressurser til å gjøre en ordentlig jobb. Dyrevernalliansen mottar i løpet av året mange tips fra publikum om mulige dyretragedier, som vi videreformidler til Mattilsynet. Dessverre får vi også mange meldinger om at tipsene ikke blir fulgt opp.
Kilder
1) Wiker, L., Måtte avlive 68 sauer, Nationen, 8. april 2008.
2) Kirknes, L., Dyretragedie ryster Skjåk, 13. februar 2008.
3) Anon., Ny dyretragedie oppdaget, P4, 11. april 2008.
4) Aase, B., Vil pålegge dyrelegebesøk, Nationen, 9, april 2008.
5) Knævelsrud, T., Vedrørende innspill til interessentdialogen om dyrevern, Mattilsynet, 19. juli 2007.
