50% av forbrukerne krever bedre dyrevern for oppdrettsfisk

Regelverket beskytter ikke fisk godt nok

Oppdrettsnasjonen Norge har ingen spesielle regler om dyrevern for oppdrettsfisk. Norge driver mest oppdrett av laks og ørret, men også av fiskeslag som torsk og kveite. Hverken selve oppdrettet, transport eller slakting av fisk er underlagt spesielle regler om dyrevern. Dyrevernloven gjelder for fisk, men er utformet med tanke på pattedyr, og gir i praksis laks, ørret og annen oppdrettsfisk svært dårlig rettsvern.

Europarådet har allerede ferdigstilt utkast til veiledende regler om dyrevern for oppdrettsfisk. Norge vil være folkerettslig forpliktet til å følge Europarådets regler.

EU har vedtatt regler om tvungen merking, som innebærer at all oppdrettsfisk må merkes "drettet opp".

Statens dyrehelsetilsyn har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere spørsmålene knyttet til dyrevern for oppdrettsfisk.

Norge dretter opp over 200 millioner fisker hvert år. Sykdom, skader og stress er svært vanlig hos laks og ørret i oppdrett. Eksempler på hyppige produksjonsrelaterte lidelser hos oppdrettsfisk:

• Munnen på fisken står låst fast i helt åpen stilling, og kan ikke lukkes.
• Hjertet på fisken ligger helt eller delvis opp ned, og får derfor annen form og plassering enn normalt.
• Fisk får sammenvoksninger mellom organer i buken.
• Fisk er blind eller svaksynt.
• Fisk får parasittangrep, for eksempel fra lakselus.
• Fisk får betennelse i bukspyttkjertelen.
• Fisk får "vintersår", som kan arte seg som store kjøttsår på fiskens kropp.

Spørsmålstillingen: Bør kravene til dyrevern for oppdrettsfisk være lavere, like eller høyere enn kravene til dyrevern for husdyr ellers?

^{Kilde
• Norsk Statistikk, gjennomført for Dyrevernalliansen, 2002.}