Dyrevernalliansen mener det må etableres et klart skille mellom vitenskapelig forskning på den ene siden og forvaltning av rovvilt på den andre. Merking av ville pattedyr kan skje med halsklave eller med radiosender som opereres inn i buken på dyrene. Begge deler er vist å medføre risiko for død og skade, og er derfor dyrevernmessig uforsvarlige tiltak i vanlig viltforvaltning.
Det er også uakseptabelt at personer med næringsinteresser i salg av utstyr til viltforskning benyttes som fagkyndige veterinærer i forbindelse med viltforsøkene. En kan ikke ha tillit til at de ivaretar dyrevelferden når de samtidig tjener penger på at det utføres så mange dyreforsøk med ville dyr som mulig.
Det statlige Forsøksdyrutvalget, som er satt til å kontrollere dyreforsøkene, har ikke tilstrekkelige ressurser til å overvåke hva som skjer. Dyrevernalliansen arbeider for at Forsøksdyrutvalget skal tilføres økte ressurser, slik at tilsynet med dyreforsøkene kan forbedres og avvik oppdages. I Brennpunkt forteller Dyrevernalliansens biolog Anton Krag at han i løpet av seks år som medlem i Forsøksdyrutvalget aldri har opplevd inspeksjon av et eneste dyreforsøk i felt. Han har derimot opplevd å bli sterkt kritisert for å offentliggjøre tall over antall ville dyr som har omkommet i dyreforsøk. Forskerne ønsket å hemmeligholde opplysningene.
Se filmopptak fra dyreforsøk med ulv på Nrk Brennpunkt.
