Norge storforbruker av forsøksdyr
Regnet i forhold til folketall bruker Norge seks ganger så mange forsøksdyr som Tyskland, fire ganger så mange som Sverige, tre ganger så mange som England og dobbelt så mange som Danmark. Det er fiskeoppdrettet i Norge som er hovedforbrukeren av forsøksdyr.
Dyrevernalliansen har rettet sterk kritikk mot Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn for deres manglende engasjement for dyrevern.
Ufullstendig rapportering om dyreforsøk
Dyrevernalliansens undersøkelser har vist at rapporteringen av dyreforsøk er ufullstendig.
Det siste året har Dyrevernalliansen derfor arbeidet for at flere forsøksdyr skal inkluderes i statistikken. Arbeidet har gitt resultater, og nye tall viser at Norge i 2001 brukte Norge hele 1.272.958 forsøksdyr. Dette er mer enn en dobling fra tidligere år – for eksempel ble 531.067 forsøksdyr registrert i 2000.
Fremdeles blir ikke alle forsøksdyr regnet med, men Dyrevernalliansen fortsetter arbeidet for å synliggjøre dyreforsøk.
Dyreforsøk uten god grunn
Mange tror at dyreforsøk ikke er smertefulle, eller bare gjennomføres for å redde menneskeliv. Det er ikke riktig. Mange dyreforsøk har kun økonomiske eller akademiske motiver, og dyreforsøk kan medføre store lidelser for forsøksdyrene.
Eksempler:
Seksuell læring hos rotte, Universitetet i Tromsø, 2000 – 2001
70 rotter benyttes totalt. Noen hannrotter får en injeksjon i buken med et stoff (LiCl) som fremkaller ubehag. Så utsettes dyrene for ulike seksuelle påvirkninger. Hele prosessen gjentas opptil fem ganger. Andre hannrotter får injisert forskjellige stoffer som demper nytelsen (Fluanxol, Narcanti), før de utsettes for seksuell aktivitet. Hunnrotter injiseres med stoffer som fremkaller seksuell mottakelighet (østradiolbenzoat, progrestron). Formålet er å studere læring og seksuell motivasjon hos hannrotter.
Følsomhet for elektriske felter hos fisk, Industrilaboratoriet, Bergen, 2000
Cirka 600 fisk (laks, sei, makrell og sild) benyttes totalt. Fiskene passerer enkeltvis gjennom et vannkar med elektroder, og utsettes for elektrisk sjokk med bestemt voltstyrke, frekvens og varighet. Fiskene vil da få epileptisk anfall og bli bedøvet. Graden av narkose bedømmes på grunnlag av adferd. Indre skader som fiskene påføres av forsøket studeres etter at dyrene er døde. Formålet er å studere fisk og deres følsomhet for elektriske felter.
Fysisk trening av mus, Medisinsk teknisk senter, Oslo, 2000 – 2002
250 mus benyttes årlig, altså 750 mus totalt. Musene testes ut i metabolisme-kammer, og må løpe i tredemølle. For å tvinge dyrene til å løpe påføres de elektrisk støt (0,1 mA og oppover) i halen. Etter avsluttet treningsperiode blir dyrene avlivet og analysert. Formålet er å etablere en modell for fysisk trening i mus.
Hva går dyreforsøkene ut på?
Dyreforsøk kan være svært forskjellige: Noen varer over flere måneder, andre skjer i løpet av noen minutter. Dyrene holdes oppstallet i små bur hele livet. Noen forsøk påfører dyrene ubehag, andre medfører også sterke smerter.
Eksempler på hva forsøksdyr kan utsettes for:
- Sykdomsmodeller – Friske dyr smittes eller skades for å etterligne sykdommer hos husdyr eller mennesker.
- Giftighetstesting - Tvangsfôring av testsubstanser med sonde ned spiserøret, noe som kan medfører for eksempel kramper, kvalme eller indre skader.
- Hjerneforskning - Implantering av elektroder i hode for å måle hjerneaktivitet.
- Stoffskifteforsøk – Dyr tvinges til å løpe på tredemøller for å unngå gjentatte elektriske sjokk i føtter eller hale.
- Stressforskning – Flere metoder er utviklet for å påføre dyr stress slik at de utvikler for eksempel magesår.
- Merkeforsøk – Dyr får påsatt halsbånd eller innoperert elektronisk utstyr som gjør at forskere kan følge dyrets bevegelser.
- Adferdsstudier – Ville dyr utsettes for kulde, sult, fiender eller andre negative påvirkninger for at forskerne skal kunne studere deres adferd.
