Med denne planen vil norsk næringsliv bli tvunget til å gjennomføre grufulle dyreforsøk, men myndighetene har likevel ikke tatt seg bryet med å regne ut hvor mange dyreliv som vil kreves.
Dyrevernalliansen har derfor gjennomgått statistisk materiale som viser hvor mange stoffer norske bedrifter vil måtte teste, og hvor mange forsøksdyr som vil kreves.
|
15.000 PROTESTER ! |
Beregningene viser at opptil 365.000 pattedyr vil måtte ofres i løpet av de nærmeste 15 årene. Det tilsvarer omlag 24.000 pattedyr (mest mus, rotter, marsvin, kaniner og hunder) i året.
Dette innebærer at antallet forsøk med pattedyr som minimum vil øke med 50% i Norge, og da er vårt vanligste forsøksdyr fisk ikke innberegnet.
Dyrevernalliansen er ikke motstander av kjemikalietestingen, men mener den bør baseres på andre metoder enn dyreforsøk. Større ressurser må til for å utvikle og standardisere alternativer til forsøk med dyr.
Foto: BUAV
Foto: BUAV
Foto: BUAV
| Øyeirritasjon | Hudirritasjon og allergi | Akutte giftighetstester | Langvarige giftighetstester |
|
Minimum 3 kaniner pr. stoff.
|
Minimum 3 kaniner pr. stoff for hudirritasjon. 15-30 marsvin eller 16-40 mus pr. stoff for allergitester. |
10-15 dyr anvendes pr. stoff, vanligvis rotter.
|
40-80 rotter eller 32 hunder brukes til orale tester, og minimum 40-50 dyr ved inhalasjons- og hudtester. |
|
Testene gjøres for å undersøke om stoffet forårsaker irritasjon eller skader på øyet. Forsøkskaninene spennes fast i en spesiell kasse, eller holdes. Teststoffet dryppes eller sprayes deretter i øynene deres. Symptomer er rennende, såre og opphovnede øyne. Testingen varer vanligvis i 21 dager. Det er utviklet mange alternative metoder, men ingen er ennå godkjent i internasjonale retningslinjer. |
Testene gjøres for å undersøke om stoffet forårsaker irritasjon, allergi eller skader på huden. Ofte blir dyrene barbert på ryggen, og teststoffet smøres deretter på. Symptomer er opphovnet og rød hud, byller, blemmer og sår. Testene varer fra noen timer til 30 dager. Det er utviklet mange alternative metoder, men ingen er ennå godkjent i internasjonale retningslinjer.
|
Testene gjøres for å vise om innånding av, fortæring av, eller hudkontakt med stoffet medfører akutt forgiftning eller død ved en engangsdose. Testingen varer i 14 dager. Dyrene får stoffet påført barbert hud, gjennom luften, eller ved tvangsfôring. Eksempler på symptomer er skader på indre organer, kramper, sår, hevelser og blødninger fra kroppsåpningene. Det er enda ikke utviklet alternative metoder.
|
Testene gjøres for å vise om gjentatt kontakt med stoffet forårsaker akutt forgiftning eller død. Testene kan vare fra 28 dager til flere år. Eksempler på symptomer er skader på indre organer, endret blodtrykk, sår, hevelser og blødninger fra kroppsåpningene. Det er enda ikke utviklet alternative metoder.
|
| Krefttesting | Genetiske endringer | Reproduksjon | Fosterskader |
| Vanligvis brukes rotter eller mus, men også hunder og andre dyr, minimum 400 dyr pr. stoff. |
Det anvendes minst 20 rotter, mus eller hamstre pr. stoff. |
Det anvendes vanligvis minst 120 rotter pr. stoff.
|
Til hvert stoff brukes vanligvis minst 80 drektige rotter, hamstre eller mus, eller 48 drektige kaniner. |
| Testene gjøres for å vise om stoffet medfører kreft i cellene på ulike organer eller i kroppsvev. Testingen starter så snart dyrene er tatt fra moren, og pågår så lenge de lever, i opptil 5 år. Symptomer er alt fra tretthet til sterke smerter på grunn av kreftsvulster. Det er utviklet alternative tester på enkelte områder i kreftforskningen, men ikke fullstendige erstatninger. |
Testene gjøres for å undersøke om stoffet medfører genforandringer. Testingen pågår fra 24 timer til 4 uker. Testene kan være symptomfrie eller gi symptomer på forgiftning. Det er utviklet alternative metoder, men dyreforsøk gjennomføres ofte for å bekrefte resultatene.
|
Testene gjøres for å undersøke om stoffet medfører endringer på forplantningsevnen. Testingen pågår over flere måneder, og på hunndyr mens de er drektige og dier. Dyrene kan bl.a. få diaré, vekttap og hårtap, og noen dør. Det er enda ikke utviklet alternative metoder.
|
Testene gjøres for å undersøke om stoffet medfører fosterskader. Dyrene får stoffet sprøytet direkte ned i magen med en sonde. Mødrene kan få symptomer som vekttap og uttørkning, og noen dør. Det er utviklet alternative metoder, men ingen er ennå godkjent i internasjonale retningslinjer. Utvikling av kompletterende alternativer pågår. |
Kilder
• Höfer, T. et al., Animal testing and alternative approaches for the human health risk assessment under the proposed new European chemicals regulation, Arch Toxicol, 78, s. 549-564, 2004.
• Krag, A., Estimat over antall forsøksdyr som REACH vil medføre for Norge, Dyrevernalliansen, 2005.
• Statens forurensningstilsyn, Spørsmål til industrien ifbm. konsekvensutredningen av EUs forslag til REACH-regelverk, 21. desember 2004.
• Stiftelsen Forskning utan djurförsök, Hur går djurtesterna till? www.stifud.se