I dyrevernmeldingen, som ble lagt frem av regjeringen i 2003, slås det fast at antallet dyreforsøk bør reduseres.
Fem år og omlag tre millioner forsøksdyr senere må vi dessverre konstatere at dyrenes lidelser fortsetter som før. Antallet dyreforsøk peker oppover, ikke minst de såkalte "smertevoldende" som medfører betydelig og/eller vedvarende smerte.
Manglende kontroll med dyreforsøk
Kontrollen med forsøksdyrvirksomheter er blitt ytterligere svekket: Nesten halvparten av Norges 65 forsøksdyravdelinger er ikke inspisert de siste fire årene. Dette skyldes mangel på ressurser hos det offentlige Forsøksdyrutvalget, som ikke får tilstrekkelige midler fra Mattilsynet for å gjøre jobben de er satt til.
–Forsøksdyrutvalget er fullstending underbemannet, og det behøves akutt tilførsel av ressurser for å sørge for at kontrollen med dyreforsøk som minimum holdes på lovlig nivå, påpeker vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Anton Krag. Han representerer dyrevernorganisasjonene i Forsøksdyrutvalget.
Forsøksdyrutvalget har selv i flere år på rad gjort Mattilsynet oppmerksom på den uholdbare situasjonen:
2005: ” ...anser Forsøksdyrutvalget som underbemannet og derfor ikke i stand til å gjennomføre sine oppgaver med nødvendig faglig begrunnelse.” [...]”arbeidsbyrden som legges på utvalgsmedlemmene er uforholdsmessig stor, og ikke i samsvar med vanlig praksis i tilsvarende utvalg.”
2006: ”...personellressursene i sekretariatet fortsatt er i sterkt misforhold til den arbeidsbyrde som utvalget er pålagt.” [...] ”Virksomheter som universiteter, sykehus og oppdrettsnæringen kan lett bli påført stor skade hvis ikke opplegget for forsøksdyrforvaltningen styrkes betydelig.”
2007: ”Bemanningen i Forsøksdyrutvalget/sekretariatet har likevel ikke vært tilstrekkelig for å gjennomføre de pålagte oppgaver som utvalget er satt til å gjennomføre.”
Ikke midler til forskning på alternativer til dyreforsøk
Det er heller ikke satt av én eneste øremerket offentlig krone til de mange lovende alternative metodene som kan bidra til å erstatte forsøksdyrene.
I flere andre land, blant annet Sverige og England, bidrar staten årlig med store summer til forskning på alternativer til dyreforsøk. I tillegg har EU et eget kompetansesenter, ECVAM, som arbeider med utvikling og innføring av alterantiver til dyreforsøk.
–Det er på høy tid at Norge setter av midler til å utvikle alternativer til dyreforsøk, påpeker Krag. Han nevner dyreforsøk med fisk og ville dyr som eksempler på områder der Norge har særlige utfordringer.
Kilder
-St.meld. nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd.
-Forsøksdyrutvalget, brev til Mattilsynet 23. desember 2005.
-Forsøksdyrutvalget, kommentarer til årsrapport 31. mai 2006.
-Forsøksdyrutvalget, kommentarer til årsrapport 31. mai 2007.
-Kleveland, L., Platforms and funds for alternatives to animal experimentation, The Norwegian School of Veterinary Science, 2005.
